Min fødselshistorie!

[Flættfrid har to prinsesser]

jeg var begynt å bli ganske lei, og hadde 1 uke igjen til termin. Hadde veldig mye murringer og tak i magen dagen før, men de var ganske konstante og skjønte derfor at det ikke var rier...

 

Men, søndags natt kl 00.05 28 oktober lå jeg i sengen og prøve å sove, da jeg plutselig fikk tak i magen, måtte faktisk puste meg igjennom det. Trodde først at det var magesmerter at jeg måtte på do, så jeg sto opp av sengen, da rant det litt mellom beina. huff, tisser jeg på meg nå tenkte jeg og gikk litt til, da kom det masse vann og jeg ropte til mannen min, vannet mitt går, han ligger og sover og svarer, har du ikke vann ved din side? (han trodde jeg mente vann flasken ved sengen=)

 

Siden hodet ikke var festet måtte jeg legge meg ned og mannen min ringte føden, vi måtte komme ned med en gang. Måtte ringe barnevakt til vesla som lå og sov, og pappan måtte kjøre og hente bestefaren først.

 

da vi kom på sykehuset ble jeg sjekket og hadde usle 1 cm, fikk litt nedtur, men samtidig var ikke riene så vonde at jeg greide å jobbe med de. Fikk sprøyte slik at jeg kunne slappe av, jormor anbefalte det at vi skulle ligge på sykehuset og la riene gjøre jobben.

 

Ekstra kjedelig var det at denne natten skulle vi stille klokken, så den var ekstra lang.. Hadde vondt, men sprøyten gjorde det slik at jeg greide å slappe av mellom riene, de kom nå mellom 8-10 min mellom rom. Da klokken var halv åtte dro pappan hjem til store pia som skulle våkne, slik at hun kunne fortelle hva som ksjedde, og riene var ikek så vonde at jeg greide med de. halv ni ringte jeg han og sa at nå må du komme, for nå begynner det å gjøre sinnsykt vondt. Han var nede hos meg kl halv ni og da var det så vondt at jeg vred meg i smerte. Ba jordmor sjekke åpning, og det var blitt skarve 2 cm, snakk om nedtur og da begynte jeg å skrike. Dette kommer til å ta tid, og mest at alt ville jeg ha epidural nå, så vondt gjorde det, og det var jo ikke en del av planen. Ble tildelt fødestue og lystgass kl halv ti, det hjalp litt, men nå kom riene som haggel, hadde ikke pause i mellom, og jeg skrek og skjelte ut alle rundt meg, og ropte etter epidural, de måtte sjekke igjen om hva åpningen var og da var det nesten 7 cm, fra 2 -7 cm på en halvtime, rart jeg hadde vondt... da anestestilegen kom, var jeg helt i min egen verden, pga lystgass og smerter, syntes ikke lystgassen hjalp noe særlig, men samtidig var det litt godt å bare svæve bort litt innimellom smertene. Epiduralen ble satt og jeg gledet meg til å få en pause, det ble litt bedre men det kom flere tak, og jeg ropte ut, hva skjer, jeg skal jo ikke kjenne noe. Joda sa jordmor, pressriene skal du kjenne, og det var de som kom også, og for en sprø opplevelse. Kjente at kroppen jobbet og jeg måtte bare bli i ett med de kreftene som herjet i kroppen min, det var utrolig deilig å endelig få jobbe nå, og etter bare noen få pressrier km lille vilde til verden kl 12.12, 2895 gram, 46 cm og 32 cm rundt hodet, og masse svart langt hår utrolig nok, vi er begge blonde=) Hun var så nydelig, og jeg skjønte nesen ikke hva som hadde skjedd. På 2,5 time jeg jeg fra 2,5 cm til hun var ut. temmelig intens, men gud for en fantastisk opplevelse. Måtte ikke sy ett eneste sting, og hun tok pupp med en gang!=)

 

Gled dere jenter, det er vondt når de står på som værst, men når pressriene kommer, er det ikke så gærnt, og når de er ute er alt glemt=)

 

Nå nyter vi dagne hjemme og prøver å få rutiner på ting, og den stolte storesøster må venne seg til det nye familie medlemmet.

 

Takk for meg her inne og lykke til alle sammen.

[Astrid21]

Gratulerer meg en vel overstått fødsel=) Lykke til videre til dere også..