Hvist man får uhelbredelig kreft

[Gjest]

men med diagnose på å leve mlm 2 -5 år hvorfor i huleste kan ikke legene gjöre noe da ?

Jeg mener skal man sitte å vente i 5 år ? - Det må jo väre noe de kan gjöre ?

 

Mannen til veninne av meg fikk hjernesvulst de opererte det de turte å fjerne her i norge samt gav 4 runder cellegift. Så fikk han beskjed om at de kunne gjöre mere for han og at de var usikkert hvor lenge han hadde igjen - men de antok hvertfall ett år . Kontroller jevnlig. De googlet i vei og dro til en alternativ behandling i Japan - der krympet svulsten efter behandlingen . De reiste til Boston og fikk operert ut svulsten. Idag er det 3 år senere han er fri for kreft. Norske leger kan ikke forklare hvorfor de ikke kunne hjelpe! - Hadde han hört på norske leger hadde han muligens värt död idag - for de hadde jo gitt han opp !! (5 mndr efer norske leger gav han opp ble svulsten fjernet helt i USA)

 

[grå :)]

Du sa det jo selv: alternativ behandling i japan/utlandet.

 

Du vet da vel at det norske helsevesen er det beste i verden og alt av alternativ vri elelr ikke-vestlige sykehus er bare dritten?

 

Har inntrykk av at man må jobbe ganske mye selv for å finne ut av om det finnes noen alternativer til det vanlige leger kan tilby og at norge ikke er så stort foregangsland som vi gjerne vil tro.

[*ale*]

En ny undersøkelse viser at Norge ligger på linje med tidligere østblokkland mht kreftomsorg.

Skremmende i ett av verdens rikeste land... Men sånn er det når helsevesenet ikke prioritetes. Go AP sier jeg bare :/

[*ale*]

En ny undersøkelse viser at Norge ligger på linje med tidligere østblokkland mht kreftomsorg.

Skremmende i ett av verdens rikeste land... Men sånn er det når helsevesenet ikke prioritetes. Go AP sier jeg bare :/

[Gjest ->>-]

Om kreften faktisk er uhelbredelig, så kan de vel ikke gjøre noe fordi det ikke er noe å gjøre.

 

Om kreften er helbredelig men kalles uhelbredelig, vil jeg tro inkompetanse og/eller økonomi ligger til grunn for manglende behandling.

[___]

For å være litt stygg så er det faktisk sån at vi ikke har resurser til å redde alle. Å skaffe den aller beste behandlingen til alle krever mer resurser enn vi har derfor blir deten prioritering. Det må vi nok venne oss til selv om det ikke er så mange som våger å si det høyt.

Spessielt pga at Norge er et så rikt land er alle lønninger høye og det er mangel på arbeidskraft desuten forventer hele befolkningen å bli behandlet likt. I mange andre land kan de gjøre masse for dem som kan betale, og mindre for dem som ikke kan.

Desuten er det jo selvfølgelig sån at vi ikke kan forvente å ha verdens beste leger på alle områder her i landet.

[*ale*]

Særdeles uenig, Poamin.

 

Vi HAR ressurser til å redde de som reddes kan, her er det snakk om ren ressursfordelig. Så her er det politikerne som feiler.

 

Hadde vi vektlagt forskning og spesialisering hos legene høyere, gitt mer penger til sykehusdrift, mer penger til Rikshospitalet fex, endret på lovgivningen mht nye behandlingmetoder hadde vi oppnådd MYE!!!!

 

men så lenge viljen ikke er til stede får man ikke pengene heller.

 

Mao, så lenge vi FORVENTER 2.rangs sykehus og 2., rangs leger og dermed 2. rangs behandling , får vi det. De folkevalgte sitter på pengepungen og vi "sitter på" de folkevalgte.

[___]

Vi har ikke resurser til å redde alle. Vi kunne sikkert reddet mange flere, men vi må faktisk sette en grense et sted

For min del vil jeg klart foretrekke åpenhet om hva som prioriteres og hva som ikke prioriteres enn alle som stikker hodet i sanden og ikke våger å ta standpunkt.

Du sier vi har resurser til å redde de som reddes kan. Hvordan tror du den grensen settes? Jeg er i hvertfal ikke interesert i å bo i et samfunn der alle resurser settes inn på å holde flest mulig i live lengst mulig. Det må prioriteres opp mot andre oppgaver.

[*ale*]

Jeg snakker om kreftomsorg her, ikke hele helseomsorgen. Og der kan jeg ikke se at man skal nedprioritere noen.

[linneha]

Han er ikke den første som blir reddet i utlandet. Norge er et lite land, og fagmiljøet er ikke like stort som i USA der de har svære universiteter, sykehus og forskningsmiljø. I USA har de blant annet flere private aktører som har store økonomiske ressurser og de beste legene. Og resultater deretter. Norge er bra på noen områder også da, bla hjerte og karsydommer.

 

Alternativ behandlig får ikke nok anerkjennelse i Norge og andre vestlige land pga at forskningsmateriale som er gjort ikke holder mål etter deres standard. Legene har en helt annen måte å tenke på sykdom på enn feks en som utøver tradisjonell kinesisk medisin. De forstår altså ikke prinsippene, og kan derfor ikke gå god for det.

[___]

Nå snakker jeg om hele helseomsorgen. Kan ikke forstå hvorfor kreftpasienter skal ha høyere status enn andre grupper.

Som et eksempel på nedprioritering: Min bestefar fikk kreft da han var 92. Han var dement men ellers frisk. Jeg mener virkelig det var en riktig prioritering at det ikke ble brukt store resurser på å redde ham.

[___]

Jeg mener så apselutt at mye kunne vært bedre i Norge. Forholdet til alternativ medisin er for eksempel vanskelig, men man må sette grensen et sted.

Noen ganger er det fornuftig å bruke utenlandsk ekspertise, andre ganger får man bare si at denne pasientgruppen er dessverre ikke prioritert.

[linneha]

Poamin, jeg har ikke inntrykk av at kreftomsorgen har høyere status enn andre sykdommer. Det er mange kreftpasienter som føler de blir nedprioritert mht riktig medisinering, de har vært oppe i media at kreftpasienter bli forskjellbehandlet avhengig av hvilket helseforetak de hører til. Det som tradisjonelt sett har fått mest fokus på forskning og behandling er typiske "mannesykdommer"...man sjønner jo hvem som sitter å bestemmmer over midlene da.

[solstråle69]

Poamin; "Vi har ikke resurser til å redde alle." Det er en skremmende holdning i et av verdens rikeste land.

 

Vi har et enormt oljefond i dette landet, som alle er livredde for å bruke noe av. Kan umulig bli stor inflasjon hvis noe av det brukes til å ruste opp sykehusene våre! Helse-Norge er tragisk - HI har en historie som viser det. Jeg er livredd for å bli alvorlig syk i dette landet!

[Attpåklatten :-)™]

Min søster fikk også uhelbredelig kreftdiagnose og 2 max 3 mnd igjen å leve for noen år siden. Hun ble aldri helt frisk, men hun valgte utradisjonell behandling og levde et fint liv i 3 og 1/2 år!!!

Når vi i tillegg vet at flere mennesker dør av bivirkningene til behandlingen av kreft i dette landet, er det lov å stille spørsmålstegn synes jeg.

Flere leger, uavhengige av hverandre, fortalte min søster at om hun hadde valgt tradisjonelt, som for eksempel cellegift, hadde hun helt klart ikke levd så lenge som hun gjorde.......noe til ettertanke.

 

[___]

Problemet slik jeg ser det er at vi ikke våger å sette fokus på hva som er viktigst. Vikunne helt sikkert gjøre mye mer, mye bedre enn vi gjør i dag, men ikke ved å fortsette å bruke masse resurser på dem som skriker høyest uten å ta hensyn til hvordan vi får mest ut av resursene. Det å tro at vi kan redde apselutt alle er utopi. Det er en hyggelig tanke, men desverre er det en instilling som hemmer utviklingen mer enn den driver den fremover. For å få til noe er det viktig å sette seg mål, men det må være mulig å nå målene, ellers virker det mer demotiverende enn drivende.

[___]

Jeg tror ikke kreftomsorgel ligger hverken på topp eller bunn når det gjelder status. Det var *ale* som mente at dette var en gruppe det burde satses spessielt på. Jeg kan bare ikke se at kreft skulle være viktigere enn andre sykdommer.