Lengter etter en baby...

[Anonym bruker]

Jeg har verken fødsel eller svangerskapsdeprisjoner (som det står i overskriften på dette forumet), men vet ikke andre plasser dette passer inn...

Jeg er barnløs...jeg unner ikke min verste fiende det jeg går igjennom! Det er helt forrferdelig å gå mnd på mnd på mnd uten en positiv test...nå nærmer det seg 4 års prøving....for all del, jeg vet det er maaange som har prøvd lenger enn meg/oss....men nå sier snart psyken og kroppen snart stopp! Jeg klarer snart ikke flere nedturer!

 

Mannen vil ikke gjennom prøverør, det er så vanskelig å snakke med han om dette her....han står på sitt...men nå er han usikker... Han har en sønn fra et tidligere forhold som snart er voksen, nå vil han ut å reise, oppleve ting osv... Flytte til utlandet, jobbe... Men hva med vår fremtid da?? Joda, vi tar det som det kommer, ifølge han. Blir vi gravid så er det flott, gjør vi det ikke så er ikke det så farlig...

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten barn, og det vet han!!

 

Uff, det høres ut som at jeg bare klager om min samboer...det er ikke hensikten, men han gjør det ikke akkurat enklere...

 

Skulle så gjerne hatt noen å snakke med...selvfølgelig bor vi på hans hjemsted, så jeg har verken venner eller familie i nærheten...det er tungt å gå dag ut og dag inn uten noen venner eller familie... Savner å kunne gå på kafè, eller på shopping med noen...

 

Håper vi blir gravid til slutt....lengselen blir bare større og større for hver dag som går....

 

[glam.mam]

Hei Anonym!

 

Tenkte jeg skulle svare paa innlegget ditt, selvom jeg egentlig ikke har saa mye paa dette forumet aa gjore, er ikke deprimert eller noe slikt egentlig.(Sitter paa en utenlandsk datamaskin, derfor kan jeg ikke skrive alle de norske bokstavene..).

Har selv et barn paa 6 aar, vi bor i Spania(dvs jeg jobber i Norge, men pendler for tiden) og her kjenner ikke jeg saa

mange mennesker heller, blir litt kjedelig.Samboeren min er spansk.

Men jeg vet virkelig hvordan det er aa onske seg saa fryktelig et barn

at det er det eneste man nesten tenker paa hele dagen og natten!

Jeg har naa hatt 5 spontanaborter etter hverandre(blir utrolig fort gravid!), vi har provd aa

faa nr to en stund naa.Uansett saa tror jeg at min alder paa 39 har

alt aa si. Og jeg har tenkt at iallefall saa har jeg et herlig barn.

Har vaert paa utredning paa Ullevaal og de finner intet galt, faar alltid

beskjed om at bare aa prove igjen..

Hvor gammel er du?

Er du ung, har du jo heldigvis endel aar paa deg, viktig aa ta ivf dersom ikke noe annet lykkes.Er faktisk veldig viktig aa komme igang med

behandling saa fort som mulig dersom du ikke blir gravid og dette

burde jo samboeren din skjonne!Selv synes jeg at barn er det som

virkelig gir meg mening med livet, noe aa gaa videre i livet for.

Synes at det er viktig i et forhold at ens mann kan skjonne det, for

det gjor jo den andre lykkelig.Ellers vil du jo gaa rundt aa vaere uly-

kkelig alltid, da er du ingen god partner og det maa jo vaere utrolig kjedelig ogsaa for samboeren din.

I skrivende stund er jeg faktisk gravid igjen, ca 5 uker.Jeg mister

som regel i ukene 7-8 hver gang.Saa naa er det bare aa vente, er

sykmeldt fra jobben.Men akkurat av den grunnen du skriver, at

onsket om barn er saa hoyt, saa har jeg det helt paa samme

maaten som deg.klokken tikker etc, og jeg angrer paa at vi ikke fikk

nr to rett etter nr 1 osv.Har mange dumme tanker i hodet, ikke lett

aa gaa rundt med disse tingene.

Dersom din samboer ikke vil ta proveror, er det litt daarlig gjort av ham

synes jeg.Er saa mange par som har klart aa bli gravid paa denne

maaten.Vil han absolutt ikke ha barn, og du er ung, har du heldigvis

noen aar paa aa tenke gjennom ting, og evnt komme i et annet

forhold.

Jeg kunne faktisk tenke meg aa adoptere dersom jeg ikke

faar det til paa eget vis.Er jo en fin mulighet til aa faa barn det ogsaa!

Haaper din samboer kommer paa andre tanker om ivf, dere er jo to stykker som utgjoer et forhold,og din lykke er kjempeviktig.

Det man angrer er som regel det man ikke gjoer, saerlig senere i livet.

Du faar vel absolutt ivf, siden du ikke har blitt gravid paa 4 aar!

Tror at etter et aars proving uten aa bli gravid, saa har du krav paa

utredning og evnt senere ivf behandling.Selv sier legene at jeg ikke

behover ivf da jeg blir gravid saa lett.Men er jo ikke saa mye bedre

naar man bare mister..

Uansett saa onsker jeg deg lykke til, ta en lang prat med samboeren din.

 

 

[Søskenhåp adopterer]

"Vil ikke ta prøverør" - hva er det for noe egoistisk tull! Det ENESTE MANNEN må gjøre er å onanere i en kopp, det greier han vel! Det er DU som må gå igjennom behandling og får all belastningen, jobben hans er minimal, hvis han ikke unner deg et barn så bør du revurdere hele forholdet. Det er synd å si det og sikkert ingen trøst men du må ta et valg her og sette hardt mot hardt. Jeg venter selv prøverørsbarn nr 2, grunnen er dårlig sædkvalitet hos min mann og faktisk så kan dette være grunnen også hos dere selv om han har et barn fra før. Dette må dere til en utredning for å finne ut av, ikke utsett dette noe mere. Blir du i forholdet og han fremdeles står på sitt vil du ende bitter og ulykkelig - så er du plutselig for gammel til å få barn. Det går faktisk også an å adoptere men er han imot prøverør er vel heller ikke dette aktuelt. Å ha barn i livet sitt eller ikke er så essensielt at dette er noe man som par bør være helt enige om. Lykke til til deg uansett - jeg føler med deg.