Er mannen deres engasjerte?

[Makko med to små gutter]

Hadde vel to - tre samtaler om det før vi startet prøvinga. Etter dette har ikke sambo nevnt det med et ord (jeg tar det jo ikke opp så ofte jeg heller). På det meste i livet har han en "for tell det til meg når det er noe å fortelle" / "ikke bekymre seg for noe før man veit om det er noe å bekymre seg for" -holdning. Når jeg sier jeg har fått mens sier han bare "ok". -Føles litt ensomt i blandt tiltross for at vi har et godt forhold ellers

 

Fler som har det slik?

 

 

[Babyønske44pp]

forloveden min er like ivrig som meg. vi går begge rundt å er spente, prater om det flere ganger om dagen

[Maddicken]

ja jeg har det veldig likt...( Ibland føler jeg det som han ikke vill ha barn.... Trodde vel kanskje jeg var alene... mange som har menn som er veldig engasjerte...

[Piamin]

Nei vettu, han er interessert! Vi har et rom vi lager til kontor og jeg sa hvordan jeg tenkte vi kunne ha det. Og da lurte han fælt hvor barnesenga skal stå hvis jeg blir gravid og han sa uten oppfordring at hvis jeg blei gravid skulle han pusse opp rommet! Han synes ikke det var noe stas når jeg fikk mensen nå og spør innimellom om jeg ikke skal teste snart. Det han IKKE er noe interessert i er bilde av andres barn, BIM-sidene og sånne ting! Men det kan jo hende at han er interessert fordi dette er ganske nytt for oss siden vi er i 2.pp bare. Var han ikke interessert i begynnelsen heller? Hvordan får dere prøvd ekstra rundt el da? Veit han at du har el? Er han keen på å bli pappa??

[flypapir]

Min er ikke veldg engasjert. Han vil ha ett barn til, og gleder seg veldig til det(og til stor gravid mage).Men han synes det er vanskelig å forholde seg til en graviditet når han ikke kjenner noe på kroppen selv. Vi damer er jo mye mer følelsesmessig engasjert ettersom det er vi som blir gravide,som tar el-tester og graviditetstester.... Også er det vi som oftest sitter her og girer hverandre opp...

 

Tror ikke du skal bekymre deg jeg, tror han oppfører seg heeelt normalt....

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Han er nok ikke like entusiastisk som meg. Dette blir mitt første barn, mens han har to fra før av. Og han blir litt lei av at han må se på alle tester jeg tar, for å dobbelsjekke meg (kan jo tenkes at jeg ser syner, fordi jeg håper så innimellom).

 

Men han gleder seg til å få et barn til :-) Vi snakker stadig om det. Vi skal også gjøre om et kontor til barnerom. Han gleder seg ikke til selve graviditeten, men til at et eventuelt nurk kommer ut.

 

Og så snakker vi om vogner, bilseter, oppdragelse, "hans" barn i forhold til "vårt", ny bil om vi virkelig blir så mange i familien, osv.

 

Men absolutt ikke så gira som meg. Kan nok kanksje hende det endrer seg den dagen jeg virkelig er gravid. Nå er det jo ikke så mye å si og gjøre for han egentlig (utenom all kosen da.....hehe!).

 

 

 

 

 

 

(",)

[babyboble]

Åh herregud ja. Vi har en sønn sammen på 10 år og han har villet ha en til siden sønnen vår var 2-3 år, så han har ventet tålmodig i mange år. Nå er jeg også veldig klar og gleder meg om vi er så heldige og får en til. Han satt på 1 pp da vi var 19 og 23 nå er vi 10 år eldre og får se om det ikke tar litt lenger tid ettersom alderen teller inn. Han er iallefall helt på tryne. Er ute og ser etter vogn og greier, trodde ikke det fantes sånne gutter. Han forteller til alle kameratene at vi har nettopp startet på 1 pp. Det er så morro. Jeg elsker det. Sist også var han helt utrolig under svangerskapet så jeg gleder meg. Håper det endrer seg for deg når du blir gravid.

[Høstspire 2011]

Ja, sambo er veldig engasjert! Vi snakker ofte om det og gleder oss sammen=)

[isi* med liten januar spire!!]

Hei... Virker som det er litt opp å ned med disse mannane. Heldigvis har jeg en helt super en. Han er kjempe engasjert og vi gleder oss masse sammen!!! Det er en kjempe støtte for meg. Dette er begge vårt første barn og vi har bare prøvd i noen mnd, men jeg har jo blitt skuffet når tr har kommet å det har han også blitt. Så det har faktisk vært en fantastisk støtte når han sier " håper det er rundt ett år til neste gang". Så jeg er utrolig heldig! Men er nok sant at det er vi jenter som tar mest av siden det er vi som kjenner alle disse tusen små tingene.... Håper bare vi kan glede oss inn i første tri snart! =)

God kveld til alle sammen!!

[Ønskenurk i magen-har født:-D]

Neeei...min sambo er ikke veldig engasjert, men hender det kommer en mail om noe han har funnet på nettet eller no om babyer/ nybakte foreldre osv, så han tenker jo på det. Han har nok og den holdninga at det ikke er så mye å snakke om før det er fakta med en baby i magen, men mens jeg selv liker å være forberedt. Vi er forskjellige, bare til å akseptere det;-)

 

Da har vi hvertfall hverandre her inne og spørre;-)thihi...

[Jippi! Maibaby!]

Etter en litt "treg start" er han nå veldig engasjert. Han trengte ganske mye tid til å venne seg til tanken på å skulle bli far (er jo bare nesten 35 år, må vite), men nå venter han utålmodig på at spiren skal sitte og testen bli positiv... Han har bestemt at her i huset testes det med cb digital, for da slipper han å tolke noe som helst...

[isi* med liten januar spire!!]

Å så fantastisk Babyboble!!! Min også er kjempe engasjert. Å det er heeelt fantastisk. Gleder meg bare døds mye, han er helt herlig. Blir helt vill når han ser små barn og det gir verdens beste følelse! Vi har bestemt at vi ikke skal si noe til noen før det er helt sikkert slik at ikke skuffelsene skal bli alt for stor, å jeg synes at det er litt deilig at det er litt "vår" hemmelighet helt til vi vet noe sikkert... Eller høres det helt teit ut???

[Makko med to små gutter]

Min liker ikke spebarn, dvs han er ikke vant til de og alle unger(med unntak av en nevø) ramskriker når han tar i dem. kanskje det er årsaken?

 

[babyboble]

Ja, ISI*. Jeg tror vi skal passe godt på de mennene vi har. Det blir jo litt ekstra koselig når man er to som er like ivrig. Jeg bare gleder meg sånn, bare håper det blir noe og om ikke alt for lenge. Lykke til til deg og typen og håper den snart sitter. Lykke til ALLE sammen!!!

[grysom Knut-Elias og lillebror]

min mann vet liksom ikke helt hva han skal mene eller føle.

han prøver å støtte meg . men han vet liksom ikke hvordan d gjøres. har fortalt han ting jeg trenger flere ganger å iblandt er han gira...

men han har liksom ikke trua på prøvinga før han får se en helt positiv test og ul bilde. tror d er fordi vi har mistet så mange.

[Gjest]

Min vet ikke at vi prøver engang...

[Gjest]

Hehe, bare tuller! )

Joda, min er akkurat passe engasjert Tar meg på magen med jevne mellomrom og spør "koss går d me dette prosjekte vårt då?" o.l.

Jeg er nok litt masete og prater om graviditet og babyer hele dagene, mens han får meg ned på jorda igjen så jeg ikke tar helt av...

Men de to gangene jeg testet positivt, smilte han fra øre til øre hele dagen! Godt å vite at vi er sammen om dette!!

[Truseprinsesse]

Min mann er definitvt engasjert.

Når det er sagt, så kan jo jeg være litt for engasjert til tider.

Men vi snakker om det flere eganger om dagen.

[isi* med liten januar spire!!]

Vi også. Hehe jeg er så redd for at jeg maser for mye om det. Jeg vilbare vite sikkert jeg!!! Men han er så herlig. Jeg er også så bekymret for at vi er litt unge...21 og 22. Men vi har en trygg og god økonomi og alt ligger igrunn tilrette.... Noen som har noen meninger om dette?

[Truseprinsesse]

Dere er ikke unge da. Sånn egentlig.

I beste alder for å bli gravide både fysisk og psykisk. Det er det jeg mener da.

Uansett er det bare dere som vet når dere ønsker et barn i livet deres.

Vi er forresten enda yngre. 21 begge to. Jeg syns det er heelt perfekt, jeg.

[Chezka]

Mannen min er minst like ivrig som meg, og snakker faktisk mer om det enn hva jeg gjør ) Uansett om jeg er trøtt, litt småkvalm, hoven i fingre, sur...så tror (håper) han at det er symptomer (hehe)

 

Det var han som i utgangspunktet ønsket at vi skulle prøve, jeg måtte ha litt tid før jeg ble klar. Han har også barn fra før, men vil gjerne oppleve å være "voksen" far.

 

Nå er vi i 4.pp, og han blir skuffet hver gang TR kommer, selv om jeg har forsøkt å forklare at det kan ta tid i vår alder (jeg er 39, han 41)

 

Jeg var alene da jeg var gravid og fikk barn for 20 år siden, så for meg er det helt fantastisk å ha en slik nydelig mann ved min side nå )

[Rafi]

Min samboer var kjempe gira i begynnelsen, kunne ikke vente med å sette i gang med prøvinga. Prata masse om hvor glad han kom til å bli den dagen jeg sa jeg var gravid, og hva han skulle gjøre da. Men så plutselig ble han litt irritert for at han syntes prøvinga ble et mas. Og følte det ble et press på han.....og etter det har jeg ikke sagt noen ting på to mnd om baby. Har bare latt alt gå i stillhet. Han vil jo fremdeles ha barn, men han syns det ble så mye stress......ja ja....nå har jeg kjøpt mange el tester, men orker ikke fortelle han hvis jeg finner EL.

Kanskje han endrer syn på dette etterhvert

[*Ine* m/ novembergull i magen]

Min er veldig engasjert!! Vi har snakket mye rundt dette med barn og har fryktelig lyst på et barn sammen. Det var han som ønsket at jeg sluttet med p-pillene. Han er også den som oftest tar opp temaet nå i prøvetiden og blir tydelig skuffet når Tr komer på besøk. Han har desverre en jobbsituasjon som gjør at han er endel borte, så derfor bestemte vi oss for å bare kose oss så ofte som mulig og ta tiden til hjelp. Har prøvd i 7-8 mnd nå. Merker at han er utålmodig. Han stryker meg ofte over magen og sier at han gleder seg til den blir stor osv.. Er selvfølgelig glad for å ha en såpass engasjert mann. Problemet er bare at han har et barn fra før, og den gangen klaffet det visstnok med en gang. Har en følelse av at han sammenligner prøvinga vår med sist gang. Jeg har nesten sluttet å snakke om barn/pp nå, og blir trist og lei meg når han snakker om det. Er så redd for at det skal være noe galt med meg, at jeg ikke kan gi ham det barnet vi ønsker oss. Har ikke fortalt ham om hvordan jeg føler det fordi jeg er redd for å legge press på ham. Men nå har jeg begynt å bruke el-tester uten at han vet om det.. Håper så inderlig at det klaffer for oss snart.