Har lagt ungene nå, og sitter her deppa..!! Ikke krangle..

[Anonym bruker]

Eldste (6 år) er så høylydt og blir så ofte forbanna og da skriker hun og skremmer minste på 1 år...Satt og spiste kveldsmat nå, og når hun måtte ta glasset sitt selv i stedet for at vi gav henne det, tente hun på alle pluggene ...! Skrek så pappaen måtte bære henne ned på rommet så minste ikke skulle se..men det var jo da litt for sent-hun ble da livredd og begynte selvfølelig og gråte....!!! Dette skjer stadig..

Jeg orker ikke være vitne til at den yngste må lide av sinne til eldste lenger, hva kan jeg gjøre??

 

Takker på forhånd for gode råd...

[Anonym bruker]

Jeg vet att i de fleste byer finnes det en plass men kan gå og få hjelp med slikt gratis..Der er det barne sykologer og sykologer som hjelper dere, me dhvordan man kan takle slike ting.

Det er jo ikke så lett og plutselig ikke vær enebarn lenger, etter så mange år sikkert:=)

 

Vet ikke om det var dette du ville høre, men tenkte jeg bare skulle nevne det, det funka så bar for noen vennepar av meg..

Da elstemann slo seg litt vrang når nr 2 kom!

 

Lykke til:)

 

[Gjest]

Hei!

Har vel ikke så mange supre tips akkurat... Regner med at vi får oppleve litt av dette når nr 2 kommer.

Ville bare ønske dere lykke til, og be om at du forteller hvordan dette utvikler seg videre.

 

)

[Anonym bruker]

Jeg har hovedfag i psykologi, men er ingen ekspert på søskensjalusi.. Men det beste rådet jeg kan gi er å forsøke å se følelsene til 6-åringen, skjønne at det dreier seg om hennes opplevelse av at deres kjærlighet til henne ikke er like sterk som før den lille kom.

Hun trenger ingen barnepsykolog, men foreldre som bekrefter igjen og igjen, og forklarer at den lille ikke er en trussel mot henne. Men noen "tantrums" slipper dere ikke unna, det er helt normalt og sundt!

[Anonym bruker]

Men vi tror ikke dette er så mye sjalusi...vi er bevisste på og gi de like mye oppmeksomhet og kjærlighet-hun er bare en meget bestemt ung dame!! Som har et forferdelig temperament....Det kan skje som en "bombe"-jeg sier "hei jenta mi, har du hatt det bra på skolen i dag "feks, "ikke snakk til meg" og så har vi det gående med sinne og raseriutbrudd...-men hun trives godt på skolen, det er ikke noe med det heller..

[Anonym bruker]

Var hun sånn før nummer 2 kom også? Eller før hun begynte på skolen?

[Anonym bruker]

hva med å endre litt på hjemmesituasjonen? ikke normalt at så små barn er så agressive.tror nok dere som foreldre bør tenke over hvordan dere håndterer ting og hvordan familielivet deres er. unger blir ikke så aggressive uten at de har lært det et sted.

[Anonym bruker]

Føler vi har forsøkt alt...hun er så frekk om dagen, vet ikke hva mer jeg kan si..? Og når hun fikk noe nye klær i går så var hun sur for det og!! Ingenting er bra nok..Hun tenner når jeg ber henne kle seg, spise eller pusse...og begynner og sutre høylydt...Jeg har konstant hodepine om dagen nå, og gråter etter hun har lagt seg/gått på skolen...

Spurte henne for ....`ndte gang om hun synes det er hyggelig og ha det sånn og hvorfor hun oppfører seg sånn rett før hun gikk og da svarte hun som før, litt sårt: jeg vet ikke...dette sårbare svaret får jeg som regel når hun skal gå og vi ikke skal se hverandre på noen timer..

Og så er det på`n igjen når hun kommer hjem...

Dette går skikkelig innpå meg! Synes det er forferdelig at jenta mi er "blitt sånn"..