Jeg har blitt en kjerring.

[Anonym bruker]

Før bodde jeg i Oslo. Anså meg selv som ganske urban. Hadde en stilig leilighet, den var vel egentlig ganske kald. Jeg gjorde mange forskjellige ting, og jeg var sjeldent hjemme.

 

Det var alltid ryddig og fint, og jeg jobbet.

 

Men nå, har jeg flyttet til the "suburbs", og vi skal kjøpe hus her ute. Jeg ser at hjemmet vi bor i er veldig hjemmekoselig.

 

Jeg syns det er veldig koselig å lage middag hver dag, vaske klær, brette sammen, stryke, støvsuge og dekorere og gjøre det hjemmekoselig.

 

Før hadde jeg 1 sort sofa, stilig bord etc.

Nå har jeg to sofaer, store, et koselig bord med en veldig koselig duk etc. Og en baby.

 

Jeg ser jo nå at jeg er blitt en kjerring etter jeg fikk barn. Jeg gleder meg til å kjøpe hus her ute, i et koselig og barnevennlig nabolag.

 

Ganske artig å se hvor mye jeg forandret meg da jeg fikk barn - noe jeg selvsagt aldri skulle ha. Nå er jeg så glad for å være hjemmeværende - skal være det lenge, for å være med barnet mitt. Gleder meg også til nestemann.

 

Hehe.

[Gjest]

Og hvis du har venner som fremdeles er urbane og hippe og barnløse, kan du observere ditt gamle jeg ved å ta med ungene inn i deres ryddige hjem. Det er ikke alltid et vakkert syn å se urbanister få utslett og skjelvinger.

[KaMa]

Jeg venter fremdeles på den store forandringen. Først på å bli urban, som jeg ventet på å bli siden 1990, og nå på å bli kjerring..

Når begynner kjerringtendensene å ta til? (Og egentlig urbaniteten også..) Jeg har fremdeles ikke noe lyst til å flytte ut i omegnstrøkene, ikke syns jeg det er noe særlig med klær som til stadighet må vaskes, tørkes, brettes for så å gjennomgå samme prosess etter altfor kort tid.

Julaften var den dagen pjokken begynte i barnehage og livet mitt ble noenlunde normalt igjen, og faren i huset ble fast middagskoker i ukedagene.

 

[Gjest]

Vel, jeg har pelargonier, en anselig duksamling, ditto tøyservietter og til stadighet ordentlige husmormiddager som lungemos og blodpudding og fiskeboller og bibringe og sånt, og jeg liker faktisk klesvask. Likevel slipper jeg ikke inn i kjerringklubben. De ser skrått på meg og snøfter.

[KaMa]

Vel, til tross for alle ytre faktorer (som sikkert burde kvalifisert) så syns jeg ikke det er ultra rart at du ikke slipper inn...

Jeg har alltid hatt grønne fingre, og min første kjøkkenplante var en alpefiol.. Jeg var den eneste som kunne lage raspeballer/kumler som 20 åring av de jeg kjente den gang. Samtidig er jeg en jævel på kjøttkaker (som ofte ender opp som köfte, for det smaker egentlig bedre).

Er altfor begeistret for gyngestoler, gamle puffer og krakker. Heimen min har alltid vært preget av mye dill, alt fra romerske oljelamper og underlige askebgre til mitt elskede gamle trespisebord.

Minimalisme ser så fint ut, men jeg har liksom aldri fått det helt til..

Mitt eneste urbane alibi er egentlig en hang til konsertvanking, latteslurping på Café, og høye hæler..

 

Men jeg liker meg i grunn ganske godt på sidelinja.

[Gjest]

Bruttern refererer til meg og mine venner som tiprosenterne i samfunnet. Du kan godt få bli med. Jeg har også hæler og er støver når det gjelder jul i alle former, likevel mangler jeg dette udefinerbare - antakelig er det gifteringen.

[KaMa]

Sier ikke nei til det, nei.

Jeg vet at du er en djevel på jul. Noe jeg godt kunne tenke meg å benytte meg av.

Betaling er julemiddag, som er en årlig tradisjon og en god unskyldning for å være ansvarsløs tenåring igjen. At jeg bruker store deler av dagen derpå til å finne igjen LP plater og cover, sier litt om hva man kan vente seg.

Det udefinerbare kan kansje være mangelen på lyst til å få på seg en giftering..?

[Gjest]

At du i det hele tatt har LP-er er nok det mest truende for kjerringstatusen. Alle ordentlige mennesker kvitta seg med sånt.

[meg & to små vampyrer]

Man er vel ikke kjerring før man vet best om alt som har med bran og hus å gjøre, og ikke er redd for å pepeke at dette er sitt domene overfor alle man kjenner, he he.

 

Jeg er glad jeg ikke er helt kjerring enda.

[Happy Ignorant]

Hmmm...måtte inn å lese denne, for å se om kjærringstatusen snart er i boks. Etter en ekstremt urban oppvekst bor jeg nå i et lite hus i skogen med ring på fingeren, 2 barn, hund og hest. Husarbeidet går greit med sentralstøvsuger og tørketrommel, og hjemmelaget mat er jeg oppdratt til å lage. Huset har nymalt fattigmannspanel inne, og en blanding gamle og nye ting, langt fra minimalistisk, barnevennlig og koselig... alt greit så langt, bortsett fra at familiehunden er amstaff og ikke elghund. Vi feirer jul, men uten å ha total julemakeover på hele huset...stort minus her. Påskepynt har vi heller ikke...ikke bra.

Også er det disse interiørmessige kjærringkravene, da; potteplanter og duk... julegardiner, juleduk... og blomsterbed og plenklipping ute...

Sukk, det blir nok ikke innpass i kjærringligaen i år heller, nei.