Litt trøst og håp??

[bridezilla]

Syns det er så tungt å vente. Hadde skikkelige ømme bryst i går og 5 knappenålshode store blodspor i trusa i går. Idag kjenner jeg ingenting men hadde besøk av gravid venninne. Vil bare gråte og er sliten av å få håp for å miste håpet igjen......... Er vanligvis ikke sånn, men etter sa i august (bare uke 5-6) har det blitt så vanskelig å ikke tenke så mye på barn og sånn. Syns det er en berg-og-dalbane følelsesmessig. Er i pp 11 og er "gressenke".

Noen som kan oppmuntre litt?

[Babyønske44pp]

hei. jeg veit ikke egentlig helt hva jeg skal skrive for å muntre deg opp. men at det er en følelsesmessig berg og dalbane er nok ikke helt uvanlig.

vi har prøvd siden i mars , men den siste tiden har magen min begynt å endre fasong, og jeg har fått strekk merker på pupper osv. ikke mist håpet. det kommer til å klaffe for deg en dag vettu. det ser jo svart ut innimellom for en hver , men ting ordner seg som regel til slutt. mange sliter dessverre litt mer med å bli gravide enn andre. men jeg veit det er ikke er så lett å alltid se lyst på ting. jeg har begynt å håpe nå den siste tiden grunnet magen og andre sympt, jeg har også da blødd i litt over to mnd. ingen kropper er like. mange reagerer forskjellig. men jeg tror det lykkes for dere til slutt, så hold håpet oppe, du er gressenke? det vil si at mannen din jobber på sjøen?

 

tror ikke jeg klarte å muntre deg opp, men lykke til ihvertfall:)

 

hilsen BLIgravid

[bridezilla]

Takk for svar, det er vel bare så viktig å ikke føle seg helt alene.... og at man ikke MÅ ha symptomer før IKM (som er på fredag). At vi alle er forskjellige.

Mannen min er turne-musiker, han reiser så mye.... Får meg ikke til å ringe han for å klage på alle små tegn eller sånn... Snakker jo masse på telefonen men det er ikke det samme.

Har venninner som er gravide, som har prøvd hardt og som jeg virkelig unner å være gravid, men i dag var det litt tøft å sitte å se på magene deres.

Dette er et fint forum, men jeg blir nok litt vel hekta....... men der er liksom ingen andre som forsår helt.... Familie og venner sier bare at det ordner seg nok, men de sitter jo ikke her og venter og venter....

:-)

Hadde jeg hatt barn fra før innbiller jeg meg at det ville vært helt annerledes...