Anonym bruker Skrevet 4. november 2007 #1 Skrevet 4. november 2007 jeg har rotet det godt til for meg selv nå og trenger egentlig bare og få lettet hjertet litt uten og bli skutt på.. Det har seg nemlig slik at jeg var sammen med kjæresten min (nåværende x-kjæreste) i 3år, han gjorde det slutt med meg, og jeg lå med en gammel bekjent etter en fuktig kveld på byn i ren desperasjon for og "komme over" kjæresten min, patetisk i know.. Glad som jeg var i kjæresten, drev vi fortsatt og "rotet". Vi ble raskt sammen igjen, og oppdager at jeg er gravid. Selvfølgelig har dette skjedd i denne perioden jeg har lagt med denne andre. Kjæresten min vet om denne "andre" og sammen har vi veid for og i mot mulighetene for at han kan være far. Mulighetene er små, jeg tok blandt annet angrepille 6 timer etter samleie, jeg hadde hatt el 10dager tidligere(regelmessig mens) jeg testet positivt 10dager etter jeg hadde samleie med han andre. Vi slo oss ganske godt til ro med at sannsynligheten var liten, og kjæresten min sa at han ville stille opp for meg og babyen uansett, og at han ikke ville ta dna test. Månedene gikk, og forholdt fungerte ikke lengre, vi er fortsatt glade i hverandre, men bare som venner. Vi har hatt et godt forhold etter bruddet, og han var med på fødselen, og var selvsagt verdens stolteste pappa til den lille gutten. Alle synes at barnet er lik eks kjæresten min, leger, venner, og familie på begge sider. Jeg klarer bare ikke og slå meg til ro med at det er en mulighet for at han faktisk ikke er pappaen, det gnager med på samvittigheten og driver meg til vanvidd. hver gang jeg ser på babyen får jeg bare opp ansiktet til "den andre". Dette har blitt et "ikke-tema" mellom oss og jeg ønsker ikke og bryte opp i dette, da dette er en sak vi har lagt bak oss og begravet. jeg ønsker av hele mitt hjerte at han virkelig er pappaen, men er blitt helt "syk" på at han ikke er det.. Han er så utrolig snill med barnet, duller og steller, og det virker ikke som om han tenker noe over at muligheten faktisk er tilstede. dette ble langt og rotete, men jeg måtte bare få luftet litt tanker i natten..
<3 3 tette <3 Skrevet 4. november 2007 #2 Skrevet 4. november 2007 huff en litt kjedelig situasjon , jeg syns kansje du burde fått testet barnet og disse 2 "pappaene" , for babyen og din del men også for de 2 mennene. dette er noe du kommer til å lure på resten av livet ditt om du ikke får det på papiret . lykke til :-)
Anonym bruker Skrevet 5. november 2007 #3 Skrevet 5. november 2007 jeg vet vel at det er det eneste riktige.. samtidig som jeg tror at tvilen bare spiller meg et puss for og lirke litt ekstra i den dårlige samvittigheten min.. "pappaen" hans er virkelig verdens beste, og det virker ikke som om han er i tvil, enda han godt vet om at muligheten er tilstede.. Jeg er redd for og ødelegge farsgleden hans dersom jeg sier jeg er i tvil og vil ta test, og for ikke og snakke om hvor pinlig det er og måtte fortelle alle at det ikke er han som er far, om resultatet viser det slik. Sønnen min kunne heller ikke hatt en bedre pappa, hvertfall ikke sammenlignet med om "den andre" var far.. HI
mimmi`80 - 07 & 09 Skrevet 5. november 2007 #4 Skrevet 5. november 2007 Dette er vanskelig, men jeg synes du skal teste. Det kommer til å bli et større slag i trynet den dagen sønnen din evnt. trenger biologisk materiale hjelp til ett eller annet og alle oppdager at pappa ikke er pappa.......
Anonym bruker Skrevet 5. november 2007 #5 Skrevet 5. november 2007 Jeg er helt UENIG med de andre! Jeg synes definitivt du skal slå deg til ro med at han er pappaen (selv om det er en mulighet for at han ikke er det). Om du tester dem så kan du risikere at du får vite at han andre er far og at "pappa" da ikke klarer å opprettholde det forholdet han nå har til sitt barn. Hvem som er den biologiske faren har i bunn og grunn mindre relevans så lenge den pappaen som tar ansvaret dermed oppfører seg som pappaen og barnet oppfatter ham som det. Dette er min mening da... Og for ordens skyld, jeg var litt i samme situasjon, men har aldri vært i tvil etter som barnet ligner pappaen sin på en prikk (det kan det jo tenkes at du vil se etter hvert også). La det ligge...og dersom det fortsatt plager deg noen år fremover så skal du re-vurdere det (men med barnets beste i tankene!!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå