Dere med tenåringsbarn, hjelp...!!!!!

[Gjest]

Hva sier man når det forteller at de er begynt å smake alkohol og har prøvd snus 2-3 ganger. Han 15 1/2 år.....Jeg er glad han er ærlig (?) men IKKE glad for at han begynner med alkohol og nikotin (håper ikke det skjer!!!!!)......Huff.....vanskelig...Noen tips? Annet enn å hente han hjem på kvelden og ikke la han overnatte uten å avklare at det er voksne hjemme...

 

 

Tar i mot alle tips, takk!!

[Gjest]

Beklager dårlig norsk!;-)

 

[Plutseliten :)]

Jeg har en datter på akkurat samme alder. Her er det null toleranse for alkohol og nikotin. Det er viktig å oppfordre til ærlighet,det er bra at sønnen din er ærlig.Vis han tillit,men vær kritisk til hvem han henger med og hvor. Ja...gi han tid å komme hjem på,kjør å hent han om det er langt unna,og avklar med foreldre om de er hjemme om det er snakk om overnatting. Her nærmer det seg øvelseskjøring....og jeg bruker å stoppe et lite stykke unna og ber henne kjøre hjem. Det er en god test på om hun har drukket,for da hadde hun jo ikke satt seg bak rattet.

 

Det er klart de er i en utforskende alder,ting skal testes og venner og være en av gjengen er viktig.Men snakk med han,ha kontakt og snakk med andre foreldre.

Lykke til!

 

[Gjest]

Ja, men er redd for hvis jeg sier at han ikke får smake alkohol vil han bare slutte å være ærlig....Skal jeg nekte han å drikke alkhol.....vil jo det, men er redd han vil smake uansett...han forteller nesten alle i klassen gjør det...Men er enig i at det er for tidlig.....

 

Takk for svar=)

[Gjest]

"alle i klassen gjør det...." ser hva jeg skrev, dt er jo nettopp det jeg brukte i den alderen. Jeg vil kjøre nulltolleranse ja...

[Plutseliten :)]

Det som er viktig er at han vet at du ikke aksepterer det. Og du forteller at han er en ærlig gutt,og han vil nok heller ikke skuffe deg. Smake kan vi ikke klare å kontrollere....og det er en del av det å "være med" Og det med at alle i klassen gjør det,stemmer nok til dels.

 

Må fortelle en liten historie om min datters uskyldige episode,og ærligheten.....

Hun kom hjem i sommer fra fest...og jeg syntes det luktet rusbrus av henne.Spurte henne da jeg sa god natt...om hun hadde smakt på dette...hun svarte nei.Kjente det kokte,for løy hun også nå? Jeg gjentok spørsmålet mitt....og hun svarte igjen nei..."men jeg smakte to slurker øl"....

Så vær et godt eksempel,følg med ,hent han,interesser deg for hva han driver med...så er jeg sikker på at dette går bra

Tilstedeværende foreldre slipper oftere de store problemene.Ser desverre mange eksempler på det motsatte....

 

Vi har vært unge vi også....uff...og det forteller jeg ikke datteren min

[Gjest]

Takk for tips;-)

[Gjest]

Andre med erfaringer ? =0)

[Maud]

Jeg har ikke egne tenåringsbarn, men tar sjansen på å svare allikevel. Jeg jobber med ungdom, eller egentlig med foreldrene deres. De ungdommene vi kommer i kontakt med, er av et helt annet kaliber enn sønnen din. Tenker allikevel at noe av det vi prøver å lære foreldrene er god lærdom for alle foreldre med ungdom i huset.

 

Det er selvfølgelig kjempefint at han er ærlig, men jeg synes ikke du skal la deg styre av det. Det går an å både ta imot tilliten hans og fortelle ham at du er glad for at han er åpen og samtidig si at du ikke kommer til å tolerere at han prøver ut alkohol og nikotin. De ungdommene som får aksept hjemme, er de som debuterer tidligst i forhold til alkohol og som drikker mest hver gang de drikker. Selvfølgelig kan det hende at sønnen din smaker litt, mange av oss har vel prøvd litt rundt 16-17 årsalder og noen enda tidligere. Når han vet at du ikke aksepterer det, kommer imidlertid inntaket til å være lavere. Det å følge med på hvem han er sammen med, hvor de er, om det er andre voksne til stede osv er den beste forsikringen du kan betale. Bli kjent med kamerater og foreldrene hans. Sørg for å sjekke om det er voksne hjemme som du stoler på dersom det er snakk om overnatting. Hent ham hvis han er ute sent, eventuelt vær våken når han kommer hjem. Se på ham og lukt på ham. Hvis du oppfatter ham som edru, kommenter det og gi ham ros fordi du kan stole på ham.

 

Lykke til!

[Gjest]

Takk for gode råd!

Jeg har tenkt mye på dette i natt (fikk ikke sove....) og jeg tenker som du sier. Skal følge nøye med nå, samtidig som jeg vil prøve å holde en mest mulig åpen tone med han...

 

Håper alt går bra............

[dritgrei hei hei!]

Hei du, jeg er ikke noe annet enn en skarve ungdomsarbeider, men jeg har da hatt dem rundt meg i tide og utide i 15 år.... De ungdommene som har klare regler og grenser i heimen når det gjelder alkohol og sigaretter og snus... det er glade for det og stolte av det faktisk.... de blir redde og usikre av å ikke vite om de har regler hjemme eller ikke.... Jeg mener fast bestemt at vi ikke mister ungene våre ved å være tydelige med dem, og jeg tror at det er det som funker når de er 17 år også.

 

De samtalene som har satt tydeligst spor i meg, er de jeg har hatt med ungdmmer som har fått alkohol hjemme, eller ikke har klare regler på hva som er lov og ikke - de har vært fortvila......

 

GJør det som hjertet ditt sier er riktig, da tror jeg du kommer langt!

[Travelmor]

Det å oppddra ungdom er kjempevanskelig. Jeg er nesten litt irritert for at vi i dette landet, som ellers har alt mulig, ikke har grupper for tenåringsforeldre på Helsestasjonen f.eks. Jeg hadde meldt min interesse med en gang.

 

Du er i alle fall heldig som har en ærlig sønn. Det er en kjempegodt utganspunkt når dere snakker sammen om grenser o.l. Skjønner at du blir bekymra. Samtidig er det veldig pluss at han forteller om dette selv.

Synes det du foreslår om henting og sjekking om foreldre er hjemme ved overnatting virker som bra tiltak. Du kan også la gutten forstå at det får konsekvenser dersom han snuser igjen. Her må du selv finne ut hva som kan ha best effekt.

Vi kjører nulltolleranse for røyk og rusmidler. Jeg sier at jeg forholder meg til norsk lov på det området - som andre områder:-) Det fungerer som god nok forklaring på grensesettingen i alle fall.

 

Så kan jeg fortelle deg litt om hva vi har slitt med siste år. Min eldste er omtrent like gammel som sønnen din og vi har nok hatt en mer ekstremsituasjon. H*n var veldig utprøvende. Vi ble oppringt en natt og oppdaga da en som hadde fått vanen med å gå ut når h*n ville. Vi måtte gjette oss til ting selv og utføre detektivarbeid. Da oppdaga vi skoleskulking, falske meldinger i en egenkjøpt meldebok! Det var veldig mye mer og det var veldig tøft. Det som var verst var at vi ble løyet for gang på gang på gang.

Jeg syns ikke det var noe stas å snoke i mitt barns ting, men ting ble så alvorlig og barnet mitt nektet og innrømmet først hva som skjedde når "bevisene" ble lagt på bordet. Vi måtte justere grensene kraftig tilbake på alle områder. Ingen liggebesøk, tidlig innetid, ingen tilgang til mobil om natten, internettilgangen ble tatt bort ved det minste brudd på de nye, strengere reglene. Lommepenger og minibankkort ble også inndratt. Vi har nok vært superstrenge, men det var nødvendig for å få oversikt over situasjonen, ro og barnet vårt over i et annet spor.

 

Vi har fått en mye roligere tenåring, og er mye mer optimistiske i forhold til fremtiden nå enn hva vi var for 1/2 år siden. H*n har kutta ut spennende, nye venner og holder nå sammen med venner fra oppvekstmiljøet. Skolen er fortsatt sånn passe, men h*n er nå der og en utdanningsmesse har fått h*n til å våkna litt. Det er jo lov å håpe:-)

[Gjest]

Da har du jo MASSE er erfaring og får møte disse undommene på en helt annen måte enn vi som foreldre får. Grenser er viktig ja, jeg får være så tydelig som mulig ...Takk for svar=)

[Gjest]

Takk for at du deler din erfaring med meg. Skjønner velidig godt at dette har vært veldig, veldig vanskelig for dere. men så bra at det går i riktig retning nå!!!!

 

Jeg skal kjøre klare grenser nå.

 

Men liker ikke magefølelsen jeg har nå, har sånn følelsen av at dette er begynnelsen på noen vanskelige år for oss....huff, får ta det som det kommer og iallefall være konsekvent og følge nøye med hvor han er og hvem han er sammen med.....

 

 

Takk igjen for svar, dere aner ikke hvor mye det hjelper=)=)

[Travelmor]

Det er ikke sikkert at dere får noen vanskelige år. Noen har bare en liten utprøving og ferdig med det.

Vet ikke om dette er din eldste, er det?

Tror nok at vi har gått i noen feller siden vi ikke har hatt tenåringsbarn før. "Prøvekaninen" vår. Men nå eg jeg blitt en skikkelig ugle. Barn nr. 2 er litt redd for at hun ikke kommer til å få lov til noe:-)

 

Ønsker dere masse lykke til! Det er tross alt en spennende tid, både for ung og "gammel".

[Attpåklatten :-)™]

Synes det ser ut som om du gjør det mest fornuftige du kan, nemlig prate med ham og følger med så godt det lar seg gjøre:-)

 

Jeg tror det er naivt å tro at "mine barn ikke....." for de aller fleste tenåringer vil teste.....

Før jeg ble tenåringsmamma selv hadde jeg MASSE tanker om temaet og var helt klar på at jeg kom til å ha nulltoleranse på ganske mye.....MEN, når eldstemann ble 17 før noe som helst ble testet ut, så tenkte jeg faktisk annerledes. For, det kan jo alltids være verre;-)

 

Om de tester litt, så tror jeg ikke det er farlig. Om de derimot ikke har tydelige voksne rundt seg, så kan det fort bli farlig

 

At vi foreldre har innsikt i vennegjengen deres er viktig, at vi har åpne hjem og linjer er viktig. Jeg føler det mye mer trygt om det er en gjeng her enn at de henger rundt andre steder. Det blir lite foreldretid, men heller det enn å miste kontakten....

 

Vi kjører hardt løp når det gjelder kommunikasjonen med oss her hjemme. De sier alltid ifra hvor de skal, vi har tydelige avtaler med fjortisen om innetid (hun må være inne kl 21 24/7 om ikke annet er spesielt avtalt med oss) og det funker. Hun synes vi er strenge og dumme og alt det der, men holder seg uansett til avtalen. Det har også eldstemann gjort.

 

Og jeg føler at vi har lykkes når eldstemann som er 19, sier til lillesøster: Du skal være glad for at mamma bryr seg, du er bare for ung til å sette pris på det. Jeg var også sånn som deg!

 

Å være tenåringsforeldre er en evig tilstand av bevegelse har jeg skjønt, men trygge rammer, gjensidig tillit, og klar kommunikasjon og raushet er viktig tror jeg:-)

 

[♥Snulder]

Når det gjelder mine tenåringsgutter, så er det bare eldstemann som nå er 18 som har prøvd alkohol. Jeg har oppfordret til åpenhet om det, og har formidlet at jeg vet de kommer til å prøve MEN det som er viktig er at de alltid melder ifra når og hvor de skal på fest, og at de ALLTID kommer hjem!!! Dette for at jeg skal ha kontroll på deres tilstand.

 

[Gjest]

Det er min første ja, og føler meg grønn på området. Synes ikke det er lenge siden jeg var på den alderen selv, fikk gutten min tidlig og det har vært noen utfordringer underveies. Ser gjengangeren på Skravle/krangle er disk.om unge mødre er "flinkere" eller mindre flinke enn eldre mødre ...

Mener jo at dette er personavhengig, men kanskje jeg var litt mer utålodig da enn det jeg er nå....hmm...ellers gjør man så godt man kan=)

 

 

 

 

[Ronja65]

Helt enig i at det burde være en helsestasjon for tennåringsforeldre:-). Har vært fostermor i forsterket fosterhjem i mange år. Så derfor vet jeg hvor viktig det er med go veiledning. Det er helt utrolig fint å få en person fra "utsiden" som kan hjelpe en å se hva som er problemet. Til og med store problem, kan løses utrolig bra, med bare små tiltak:-)

 

Og ikke minst er det viktig at vi foreldre kan lufte våre tanker med hverandre.

 

Har også inntrykk av at ungdom i dag er veldig åpen, det er jo kjempefint. Men jeg sier som andre her oppe. Vi følger norsk lov i denne familien dvs alkohol og røyk er ikke tilatt før de er gamle nok til det. Er streng på innetider og leggetider. Samt er en fryktelig masete mamma, med å ringe kompisers foreldre. Spesiellt når det er "nye" venner. Kjører å bringer til å fra fest. etc, etc. Blir helt sikkert lurt en gang i blandt:-)

 

Spesiellt sønnen min på 16 år er spesialist på å tøye grenser, gir man lillefingret, så tar han hele hånden....