Stratos med 3 barn Skrevet 4. november 2007 #1 Skrevet 4. november 2007 Jeg ønsker å prate praktisk om døden med min mann (vår død), men han blir bare sinna..... Er det vanlig å reagere slik? Synes nesten det er litt "fjollete" jeg!
LizzyG Skrevet 4. november 2007 #2 Skrevet 4. november 2007 Det er greit å kunne prate praktisk om døden, for man vet aldri når den kommer, og det er mye lettere for den som sitter igjen hvis h*n vet hvordan den døde ville hatt det pg alt sånn.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 4. november 2007 #3 Skrevet 4. november 2007 ja, sånn blir foreldrene mine også når jeg forsøker å si hvordan jeg evt vil ha det. sikkelig barnslig egentlig og jeg tror de evt ville satt pris på det om det skulle skje noe. irriterendes.
meg & to små vampyrer Skrevet 4. november 2007 #5 Skrevet 4. november 2007 Nei, de syns vel det er altfor ille å tenke på og ikke minst å snakke om. Jeg kan gjerne snakke praktisk om døden (min egen), men kanskje det er fordi jeg ikke forventer å dø med det første?
♂ 06+sept.pie = Ferdig! Skrevet 4. november 2007 #6 Skrevet 4. november 2007 Sambo blir og veldig unvikende når jeg prøver å komme med info og ønsker. Synes det blir litt naivt i og med at vi vet at sannsynligvis vil en av oss dø fra den andre. Men men, han er en sånn som stikker hodet i sanda mens jeg alltid krisemaksimerer. Vurderer nå å skrive alt ned.....
Darth Vader Skrevet 4. november 2007 #7 Skrevet 4. november 2007 Han vil vel helst ikke tenke på at du kan komme til å dø fra han - og kanskje han kan få slippe det? Hvis det er superviktig for deg at begravelsen blir nøyaktig som du har tenkt så kan du jo skrive det ned. Og ellers så klarer sikkert mannen å få deg i jorda og ta vare på barna om det verst tenkelige skulle skje.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 4. november 2007 #8 Skrevet 4. november 2007 Det henger kanskej sammen med hvor redd/bekymret man er for døden? Selv kan jeg gjerne snakke praktisk om både egen og andres begravelser, men så er jeg ikke videre bekymret for at det skulle skje (alle skal jo dø) eller når heller. Ikke det at jeg ikke syns det er grusomt å miste de jeg er glad i (og andre for den saks skyld), men det er liksom to forskjellige ting...
Stratos med 3 barn Skrevet 4. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 4. november 2007 Ja, det var jo i grunn å snu problemstilligen litt gal vei da!!! For meg er det viktig at han er inneforstått med at jeg ønsker å være donor. I tillegg til å sef bære donorkort, er det viktig at mine nærmeste tar rett valg! Utover det er det viktig for meg at han vet han kan gå videre uten meg og at han bør finne ei ny god mamma for våre barn. Begravelsen min gir jeg f.... i, men jeg håper de (fam og venner) kan ta seg en skikkelig fest en dag (gravøl) å minnes meg på en skikkelig verdig måte.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 4. november 2007 #10 Skrevet 4. november 2007 Tenker som så at døden er noe som kan inntreffe når som helst og det påvirker livet vårt stort. Det er viktig å snakke om det og å ha forsikringer og testamente ol. dersom døden skulle inntreffe tidligere enn man hadde forventet hos en av partene.
Northernlights Skrevet 4. november 2007 #11 Skrevet 4. november 2007 Mange liker ikke høre snakk om døden. Den er skremmende,vanskelig og "ekkel" for mange. Jeg og mannen min har ikke noe problem med å snakke om sånt. Men jeg tror det er mye fordi mannen min har vært veldig syk innimellom. Jeg synes ikke det er riktig å "tvinge"! folk til å prate om døden, så kanskje er det best da,å skrive ned sine egne ønsker.Og iallefall la den biten være ferdig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå