Han sovnet mens han hadde marken!!

[Sabina og gjengen]

Bf har samvær med marken hos meg pga han ikke kjenner rutiner og føler seg ikke klar for å ha han alene, noe han ikke får lov til av meg på lenge uansett, men iallefall så var han her en dag denne helgen og hadde samvær. Jeg satt på dataen i stua og nøt litt slappe av tid da marken plutselig kom tuslende ut aleine. Jeg skjønte det var noe å tittet inn på rommet til marken og der satt bf og SOV!!! Marken tusla inn på rommet og babla litt og bf våknet, men jeg fikk frysninger, tenk om jeg ikke hadde vært hjemme? Alle dørene var oppe inne til stua, kjøkkenet, badet og rommet til marken....

 

Hvordan hadde dere reagert?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke blitt hysterisk iallefall. Hva hvis du hadde sovnet? Jeg er så trøtt mange ganger, og nå er lille gull bare 6 mnd. Jeg tenker med gru på den dagen jeg skal begynne å jobbe i tillegg til å være alenemamma uten en bf til å avlaste meg!

 

For en stund siden var det en mor som skrev her at hun sovnet og at barnet hennes hadde tusjet over hele sofaen... Hun unnskyldte seg i vilden sky fordi "hun var så trøtt og sliten, og det kunne hendt hvem som helst!" Selvfølgelig kunne det det. Vi er bare mennesker!

[winneboo]

Det kan skje den beste. Jeg har selv sovnet et par ganger, ingenting farlig har skjedd men følte meg som en uansvarlig dott begge gangene.

Men når man er overarbeidet eller syk så kan det skje.

Han skjønner sikkert selv at det var dumt av han å sovne, men ville ikke gitt han en rundgang akkurat. Han skjønner det sikkert selv.

[tonebf]

har faktisk sovnet et par ganger jeg også.... er dager der jeg kommer hjem fra skolen og er utrolig sliten etter en lang dag med mye og gjøre, så er det middag og alt.... så når man da endelig får satt seg i sofaen og mini kommer og koser... da er det lett og duppe av....

 

aldri skjedd noe, men følte meg ikke lur da jeg våknet av at mini røsket meg i håret... mamma stå opp

[bærtæ]

Er enig i de andre her som mener at slikt kan skje hvem som helst. På den annen side mener jeg det er stor forskjell på det å ha barnet 24/7, og det å være barnefar i dette eksemplet. Når barnefar kommer for å ha samvær, noe som sikkert ikke er lange stunden, burde han virkelig ha fokus på barnet. Han burde også sørge for at han var opplagt slik at han kunne bli kjent med marken siden han selv sier han ikke føler seg klar for å ha han alene.

..Bare en tanke fra meg..

[Sabina og gjengen]

Takk, en som faktisk skjønte hva jeg mente.. Bf er her en dag annenhver helg og en gang i uka. Han har sovnet før også, da var marken liten, I tillegg har han i dukket opp mange ganger ved samvær da marken var baby og ringt et par dager etter samværet skulle vært og sagt at han var fyllesjuk......

For å trekke inn et eksempel som viser mangel på forståelse fra hans side: Han var med på fødselskurs (da han skulle vært me på fødselen, noe som ikke ble noe av pga det gikk fort) før vi skulle på kurset tok han en 0.3 øl BEGGE gangen!! Han hadde også drukket da han kom for å besøk oss på sjukehuset med sin søster (som og hadde drukket, det luktet av dem), da var marken såvidt 3 døgn gammel..

Det er kanskje mye å fare for om han sovner en gang, men etter hans historie som ansvarsløs føler jeg at jeg har grunn for å fare opp når han kun er sammen med sønnen sin ca 6 timer den dagen...