Gå til innhold

Jeg får så dårlig samvittighet!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Får skikkelig vondt inni meg..

 

Det har seg slik at faren til Eldstefrøkna har aldri vært der for henne. Han var på et par besøk før hun var året, men det var alt. Han ringte meg en gang iblant, og lovde han skulle komme på besøk og slikt, men det skjedde jo aldri. (Han er av typen som aldri blir voksen....=P)

Tilslutt ba jeg han bare holde seg unna til han hadde blitt voksen, fått seg en jobb, og var villig til å ta ansvaret sitt, og ikke bare ringe en gang i jubelåret. Etter det hørte jeg ikke fra han på flere år.

 

For ei stund siden fikk jeg mld fra han, der han spurte om jeg hadde msn. Joda, jeg la han til, og etter det har vi snakka sammen sånn av og til.

Han er fremdeles den samme gamle, han kommer ikke til å ta noe ansvar for Eldstefrøkna. Han har spurt om å få treffe henne EN gang, og spurt meg om jeg ville bli med på fest, opptil flere... =/

Sier fra til han hva jeg mener, at han bør bli kjent med dattera si før noe som helst annet.

 

Hun snakker ikke så mye om han, trr ikke hun tenker så mye på han. Pappan til Minsten ble jo "pappa" til henne oxo, vi var sammen i nesten fem år. Så hun ser på han som en pappa.

 

Saken er at jeg får så dårlig samvittighet når jeg snakker med pappan hennes på msn, for at JEG snakker med han, og ikke hun... Han har webcam, og jeg har lurt på å la henne få se han, men vet ikke om jeg tør.. Mulig det bare gjør saken verre...

 

Lurer på å blokke han, men vet ikke om det er så lurt heller.. Uff, jeg blir så rådvill... Stakkars Eldstefrøkna mi, som har en slik dust til far... Hun har jo ikke bedt om det.. ='(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff, ja skjønner at det var vanskelig. Jeg tror ikke jeg hadde tørt å la hun hilse på han (heller ikke på msn) fordi hvis han ikke har forandret seg så er det du som må trøste og forklare jenta di hvor faren hennes er den dagen han ikke gidder mer.

Skrevet

Nei, sant.. Det er det jeg mener jeg oxo.. men samtidig får jeg så vondt av henne for at hun ikke har sett han, hvertfall ikke som hun kan huske...

 

Men jeg vet jo at det bare gjør det verre, om hun får se han nå, og han fortsetter med å ikke stille opp... =P

Skrevet

Spørsmålet er: Vil han komme til å fortsette å ha kontakt med jenta deres? Eller vil han fortsette å bryte avtaler?

 

Ikke noe vits å presentere henne for en pappa som kommer til å skuffe henne.

Skrevet

Hvis hun aldri har møtt han som hun kan huske så savner hun han heller ikke. Og hvis hun har en god pappa i pappan ti llillebroren sin så hadde jeg latt det være sånn. Så kan hun heller bestemme senere når hun 18 år eller noe om hun vil ha kontakt med han da eller ikke.

Skrevet

Enig med Odine.. Bedre å ha en god "pappa" som er der for henne enn en biologisk som ikke holder det han lover! Sånt blir det bare trøbbel av!

 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi du snakker med han på MSN. Det viser at du er en god mor og ser an situasjonen.. :o)

 

Skrevet

Stakkars lille R.. Skjønner du har dårlig samvittighet, men tror ikke du har noen grunn! Ho husker ikke han, og kan heller ikke savne han (som person ihvertfall) Jeg er enig med Chixie Dick, vent til ho spør selv om han, og til ho evt vil treffe han, ta den kampen da;) Det går så bra snuppa mi!

Skrevet

Ja, jeg vet dere har rett. =) Er bare at av og til får jeg så inni hampen dårlig samvittighet at jeg blir helt rådvill.

 

Jeg kommer til å fortsette å "holde han unna" henne, så får hun selv ta valget senere...

Skrevet

Av det du skriver virker det i hvert fall ikke som han har tenkt til å bli en seriøs pappa som tar ansvar og som virkelig mener at han ønsker å bygge relasjoner til datteren sin på en eller annen måte.

Jeg skulle vært 110 % sikker på at dette var noe han virkelig ønsket før jeg lot datteren min få bli kjent med ham.

 

Ikke ha dårlig samvittighet! Det kommer det ikke noe godt ut av. Ting er som de er, og det høres det ut som hun har innfunnet seg med. Vent til hun begynner å bli så gammel at hun virkelig begynner å spørre etter ham og lure på hvordan det andre "opphavet" er. Da kan du forklare og la henne selv ta en avgjørelse. Si at du støtter henne uansett hva hun velger.

Skrevet

Så lenge han ikke ønsker å ha fast samvær med henne så hadde jeg nok ikke villet blande han inn i livet hennes.

Vesla mi har desverre en far som kommer og går når det passer han. Kan gå flere uker mellom samvær å så skal han plutselig ha henne en helg. Lever i håpet om fast annenhver helg så det blir rutine på det.

Hadde jeg hatt valget å kunne bestemt så ville jeg holdt barnet unna han. Nå er hun såpass liten at hun ikke skjønner noen ting, men gruer meg til den dagen hun skjønner at pappa ikke har tid et par mnd til å se henne.

 

Om du vil selv så kan du jo jobbe litt med å oppmuntre han til å stille opp for dattera si. Kan joo hende at han ønsker det, å at det er derfor han vil prate med deg på msn osv, men at han kanskje venter på et tegn fra deg, om at du kanskje spør om han vil bli kjent med datteren sin. Jeg ville tatt meg en prat med han vis jeg var deg.

Men ville ikke involvert datteren din før du var helt overbevist om at han ønsker virkelig å bli en del av livet til datteren sin å BLI der.

Skrevet

Ja... Vi får se.. Jeg skal hvertfall ikke involvere henne i han. Jeg VET jo så godt hvordan han er, og slik kommer han nok til å være resten av livet sitt tror jeg... =/

 

Da er det bedre at han ikke er i livet hennes i hele tatt da...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...