Tenker dere på døden?

[rolly]

tenker dere på døden noen gang?er dere redde for døden eller har dere ett naturligt forhold til det?

jeg tenker på døden nå i det siste en god del(det kan ha med at en del rundt meg har dødd ) er grunn redd for å dø tror jeg

vet jo at det er veien vi alle skal gå men tenker liksom på alt rundt det jeg alså alt som skjer fra du dør til man gravlegges

jeg har hvertfall bestemt meg for at jeg skal kremeres og aska mi skal sprees på sjøen,noen av dere som vet hvor man eventuelt skriver sånt ned?hehe slik at det skjer at jeg ikke blir gravlagt hel hehe

[BettyBoob]

har skikkelig dødsangst jeg!! prøver å ikke tenke på det rett og slett....

[EnUndreneMor]

jeg er ikek redd for å dø, men er litt usikker på hva som skjer etterpå.. skal man bare ikek bli noe lenger liksom. å hva skjer akkurat i det man dør liksom..

 

ikke redd. men vanskelig å sette ord på det

[nedtråkka kaviartubepupper]

jeg er ikke redd for å dø, jeg er mer redd for hvordan jeg vil dø... håper at når det en gang (om leeeeenge) er min tur at det ikke er vondt eller at jeg har vært syk. håper jeg bare sovner inn stille og rolig etter ett langt og lykkelig liv

[☆Anonymia☆]

hender jegtenker på det etter jeg har lagt meg og tankene kommer..

da blir jeg livredd..

er så ufattelig å tenke på at plutselig er det ikke noe....jeg nekter å tro det..det er for skremmende..

 

[♥2 små gull♥]

Jeg er sikker på at jeg kommer til å møte igjen de jeg har mistet den dagen jeg dør, så jeg frykter igrunn ikke det så fælt. Selvfølgelig gruer jeg meg til jeg blir gammel (forhåpentligvis) og dør, men jeg tror jeg får det godt på "andre siden". Da skal jeg møte igjen bestefaren min bl.a.

[rolly]

ja det er rart å tenke på at etterpå så er vi ikke mer?gjennom ett helt liv har vi satt spor vært noen å så plutselig er man ikke mer

man eksistere bare på navnet og på gravstøtta.hehe derfor jeg ikke vill bli gravlagt syns det er sååå trist på kirkegård jeg

like greit at aska mi blir spredd så er man ferdi med det

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Fått skikkelig dødsangst etter jeg ble mamma=( Ikke moro! ER redd for alt av dødelige sykdommer og tenker ofte på det.... Redd for å dø fra barna mine...

[Dudellidallo og Tillo]

Jeg var ikke redd for å dø, men blitt det etter at jeg fikk jenta... Har selv mistet forelder så vil for all del ikke at vesla skal oppleve noe slikt i ung alder.. For man kan jo ikke forutse noe som helst.. Men alle skal jo bort en gang og når den dagen kommer håper jeg å få se alle jeg savner igjen=)

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Tenker en del på det, men jeg tenker mer på hva jeg etterlater jeg. En sønn, en stesønn og en helt herlig sambo. Skal han måtte stå igjen med alt alene? Vil de klare seg? Vil han fortsette å være en god far? Hvordan vil det gå med de økonomisk? osv osv. Litt av grunnen til det er at min mor døde 36 år gammel, og det var 16 år siden hun døde nå på fredag. Så i og med at jeg har opplevd å stå igjen sånn, så tenker jeg mest på det. Tenker ikke så mye på meg selv i sånn sammenheng. En annen krisemaksimering er tilsvarende om sambo skulle dø.

 

Når det gjelder selve døden så tenker jeg ikke så mye på det. Satser i det lengste på at etterlivet er et godt liv hvor en treffer gamle kjente og at en på et eller annet vis får mulighet til å se de som blir igjen.

[bompymamma]

Føler jeg hadde et mer naturlig forhold til døden før, enn etter jeg fikk jentene mine. Nå tenker jeg ofte på døden, og at jeg er redd for at jentene mine skal vokse opp uten mammaen sin. Har sikkert mye med at jeg vurderer om vi skal gå for et svangerskap til, ettersom jeg har fått beskjed om at det innebærer en viss risiko. Har tenkt på om jeg vil gravlegges "hel", eller kremeres, men har ikke kommet frem til noe. Prøver å skubbe temaet litt unna, men det dukker stadig opp.

[Pixie Power]

"Døden er livet i annen form"

 

Leste det i en bok, og falt for den :-) Er mer redd for å dø FRA de jeg er glad i enn for egentlig det å dø.

[Goodbye Kitty]

Ja, jeg tenker mye på det. Spesielt etter jeg fikk barn. Jeg prøver å tro at jeg kommer til en himmel, og at der er alt godt..

[LindaKristin1980]

Jeg er ikke redd for døden, er overbevist om at vi har en udødelig sjel og lever videre på den andre siden. Det jeg er redd for er å dø for tidlig, mens sønnen min enda er et barn og trenger meg.

[Synne&TheTerminator]

Har aldri vært redd for å dø, men hvordan..

Vil bare sovne inn når jeg vet at nå erdet greit at jeg blir borte, at jeg har gjort min oppgave å livet...

Å self vil jeg aldri dø fra familien jeg har...

MEn det er bare en del av livet...

Alt har en slutt liskom

[§iris§]

ja jeg tenker på døden.. men det er fordi det er en av to jobber jeg har.. jeg jobber som begravelsesagent..

 

jeg vil bare si at hvis du skal sprees så må du søke om det.. noe som folk har begynt med no i det siste er å planlegge begravelsen sin selv.. så når man dør så blir det gjort slik dem vil at det skal gjøres.. men det er mere gammelt folk som vet at dem kan dø snart..

[Gjest]

Levde med dødsønske i mange år og er nok ikke redd for døden nå heller. Er derimot blitt redd for å dø fra de jeg er glad i eller å miste dem.

[rolly]

2 prinsesser

hvor er det man skal søke om sånt da?og er man da garantert at man får det som man vill når man er død da?slik at det ikke blirvglemt tenker jeg på hehe hvis jeg søker å sånn