Sjenert

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter på 4 år som e veldig sjenert. Når det er voksne folk til stede som hun ikke kjenner, vil hun ikke snakke men bare nikke og riste på hodet. Liker ikke å få masse oppmerksomhet mot seg og ser ned i gulvet. Leker veldig bra med andre barn og er ikke veldig sjenert da. Jeg ønsker veldig å hjelpe henne, slik at hun skal være redd for å snakke.Har noen andre erfaring med dette? Noen gode råd for å bedre situasjonen? Mange takk på forhånd!

[Anonym bruker]

Slik var min 4-åring også. Helt til hun ble rundt 4,5. Da snudde det helt om og nå blir jeg flau over oppførselen hennes.. Det jeg vil si er at det kan fort endre seg

[Ruske-Sara]

Jeg hadde samme erfaring med hun over her. Datteren min nektet å svare når folk pratet til henne, og så ned når folk sa hei. Rett før hun ble 4 år, ble hun helt anderledes, og er i dag veldig frampå.

 

Det jeg gjorde var å anerkjende at hun var sjenert. Jeg sa at jeg forstår at det kan virke litt skummelt, men hun er nødt til å øve seg på å si hei og hadet. Det i mellom kunne hun velge selv. Det med hei og hadet var jeg veldig strikt på, for det handler om folkeskikk og andres følelser også. Jeg prøvde å få henne til å forstå hvordan andre følte det når de sa hei til henne og hun ikke svarte. Etterhvert gikk det bedre med hei og hadet, og jeg roste henne for det. Jeg sa f.eks at så du hvor glad naboen ble da du sa hei?

 

Jeg tror det å være sjenert handler om selvtillit. Så ikke "drit ut" ungen foran andre ved å omtale sjenansen. Bare tenk deg selv.. I tillegg bør man hjelpe ungen med å fremheve positive sider som de har, slik at de ser at de har noe å by på. Kanskje de er morsomme, smarte, flinke til å leke. Eller istedet for bare å nevne ferdigheter, si at jeg liker å tegne sammen med deg, eller liker å høre på musikk sammen med deg. På den måten viser man at det er fint å være sammen med ungen uten at de behøver å prestere eller være flinke.

 

Altså, anerkjenn ungen og hennes følelser, si at det er vanlig å være sjenert, men at man kan øve seg på å ikke være det.

Press ungen forsiktig til å prøve seg, og snakk om erfaringen etterpå.

Bygg opp selvtilliten. Ikke drit ut ungen.