Northernlights Skrevet 3. november 2007 #1 Skrevet 3. november 2007 Gravla dere den etterpaa? Mannen min lager akkurat naa et blomsterbed over stedet hunden vaar ble gravlagt denne uka. Synes det er en fin ting aa gjoere naar man har hatt et kjaeledyr i nesten 14 aar.
lego Skrevet 3. november 2007 #2 Skrevet 3. november 2007 Vi gravla katten vår i hagen til svigermor... der ligger det x antall dyr (hunder) fra før.... Og vi bodde midt i byen, i en leid leilighet.... Men velidg greit å vite at han fikk en verdig slutt, etter en uverdig død.... Savner pusen min ennå jeg... snufs
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 3. november 2007 #3 Skrevet 3. november 2007 Jepp, de fleste dyrene har fått egne graver=) Rotte ungene fikk sin siste hvileplass i en altankasse! Lurer på hva de som bor der nå synes =S
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 3. november 2007 #4 Skrevet 3. november 2007 Vi kremerte hunden vår.. Tok en stund før vi fant riktig øyeblikk å grave den ned.. Når kaninen min døde, gravla vi han og urnen under en busk i hagen.. Når vi var ferdig, begynte solen å skinne gjennom skyene.. Vi tok det som et tegn på at dette var det riktige å gjøre..
Anna Nym :o) Skrevet 3. november 2007 #5 Skrevet 3. november 2007 Jepp. I skogen på vår eigendom. Der har også tanta mi og en bekjent gravlagt sine hunder. En liten hundekirkegård altså... Hunden våres var ni år og ute å gikk i skogen. Ble drept av en ulovelig revesaks. Helt forferdelig! Syns også det er fint å grave de ned. Ekkelt å bare kaste de liksom...
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 3. november 2007 #6 Skrevet 3. november 2007 Ja, det gjorde vi! Hadde hatt hunden vår i 15år og det føles feil å ikke skulle gravlegge hunden. Da fuglen vår døde, gravla vi den også. Da typen min sin katt døde, gravla vi den der hun hadde tilbragt alle sommerene sine Det var ufattelig tøft, å se han gravlegge katta si og ikke minst fordi jeg hadde kjent katta i 4år selv..
Har byttet nick ! Skrevet 3. november 2007 #7 Skrevet 3. november 2007 Trist å høre om hunden din. Vi gravla ikke hundene våre (da var jeg så liten at jeg ikke tenkte på sånt og foreldrene mine ville ikke deg). Jeg måte avlive pus for 2 mnd tilbake, og fikk han kremert og har så fått han i en fin urne som jeg skulle satt i bakken... Men har enda ikke klart å legge den i bakken, syns det er så trist at han skal nedi den mørke kalde bakken. Men må få gjort det nå får frosten tar tak (er litt psyko å ha en kremert katt på hylla kanskje....)
Anne-B. Skrevet 3. november 2007 #8 Skrevet 3. november 2007 Husker at da hunden vi hadde da jeg var lita, da den døde, så syntes jeg det var trist å ikke å få være med på å begrave den. Antageligvis fordi den neppe var noe pent syn, han ble påkjørt. Folk gjør sikkert forskjellig, men man blir da gjerne glad i kjæledyra sine, og opplever sorg når de dør. Da er det ikke så rart om man vil ta et fint farvel.
LizzyG Skrevet 3. november 2007 #9 Skrevet 3. november 2007 Nei, vi gjorde ikkke noe, for da bodde vi i blokk. Har dere mista den gamle hunden til mannen din? Det var synd, jeg trodde den var frisk jeg?
bente69;) Skrevet 3. november 2007 #10 Skrevet 3. november 2007 Nei vi gjorde ikke det. Vi gikk fra Belle hos dyrlegen etter hun hadde sovnet. Godt vi har mange flotte bilder av henne, sånn at hun ikke blir glemt. Snuppa vil ofte se på bilder av henne, om vi møter noen som er ute å går tur med hunden sin forteller snuppa om Bella... Er mer enn klar for en ny hund, må bare finne en passelig en først. Blir nok en omplasseringshund på oss igjen. Men vi får nok aldri en som Bella*sukk*
Guttemamma til tusen :) Skrevet 3. november 2007 #11 Skrevet 3. november 2007 ja, alle våre dyr er gravlagt (unntatt gullfiskene da) ) til og med dverghamsteren min har egen grav... hadde henne i over 2 år, og hun hadde såå fin personlighet:o) stakk hånda ned i buret og ropte på henne, så pilte hun ut fra bomullen og rett opp i hånda mi:o)
kua kalva,drektig igjen Skrevet 3. november 2007 #12 Skrevet 3. november 2007 ja, både hester hunder kaniner,mus,marsvin å fugler
Northernlights Skrevet 3. november 2007 Forfatter #13 Skrevet 3. november 2007 Ja,dessverre ble han paakjoert av bil paa mandagen. Politiet avlivet han paa stedet.(Han brakk ryggen i sammenstoetet) Soeker du paa "Reb",finner du innlegget om han. Han kunne nok levd lenge,men han var doev og hadde daarlig syn.
Salat Skrevet 3. november 2007 #14 Skrevet 3. november 2007 Vi har ikke noe sted å begrave, så både vi og resten av familien har levert døde dyr til kremering hos dyrelegen, så blir det spredt utover et jorde. ved avlivning har vi gjort det samme.
LizzyG Skrevet 3. november 2007 #15 Skrevet 3. november 2007 Huff, det var fælt det skulle ende sånn. Er så trist når dyra dør. Snufs...
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 3. november 2007 #16 Skrevet 3. november 2007 alle våre kjærledyr er gravlagt under det største grantreet i skogen vår. det er en kjempe fin og åpen plass mitt i skogen, så står treet mitt på plassen. ligger alt fra undulater til hunder der
Northernlights Skrevet 3. november 2007 Forfatter #17 Skrevet 3. november 2007 Hadde vaert mindre dramatisk om han hadde faatt ei planlagt sproeyte hos dyrlegen, men saann gikk det altsaa ikke. Vi har heldigvis mange bilder av han =o)
Beama Skrevet 3. november 2007 #18 Skrevet 3. november 2007 Vi har fått alle kremert hos dyrelegen (både katter og hunder).. mest fordi vi ikke har hatt noe egnet sted å begrave de... men og litt i frykt for att de ikke skal få ligge ifred... tenker på andre dyr som kan grave opp osv. Men å bare kaste de.. nei det hadde jeg ikke hatt hjerte til...
Northernlights Skrevet 3. november 2007 Forfatter #19 Skrevet 3. november 2007 Har dere noe oppaa grava?
LizzyG Skrevet 3. november 2007 #20 Skrevet 3. november 2007 Husker du når du la ut innlegget her da? Fikk ikke det opp når jeg søkte på navnet hans:( Hvordan går det med mannen din da? Må være sjokk at bestevennen hans igjennom så lang tid blir drept sånn.
Northernlights Skrevet 3. november 2007 Forfatter #21 Skrevet 3. november 2007 Ja,det var grusomt for han. Jenta mi paa 15 var vaaken enda,og fikk med seg hele greia.Veldig trist. 9 aaringen er ute og hjelper til med blomsterbedet. Det skal vaere kant rundt,som ei kasse. Og saa skal den fylles med blomster. Han ligger der han pleide slenge seg nedpaa da gubben var i "woodshopen" sin. Den hunden vek aldri fra mannen min sin side naar han var utendoers. Her er linken om du vil lese. http://www.dinbaby.com/forum/thread/10782698 Etterpaa maa du lese denne: http://www.dinbaby.com/forum/thread/10801479 rart!
LizzyG Skrevet 3. november 2007 #22 Skrevet 3. november 2007 Takk for linkene. Reb kommer nok alltid til å passe på dere:) Klem
lego Skrevet 3. november 2007 #23 Skrevet 3. november 2007 Vi har ikke det. Men svigermor fikk tak i en flott skifer-sten som de graverte inn navnet på border collien sin, som døde for snart 2 år siden. Stenen ligger oppå grava.
Mammatiltoprinser Skrevet 3. november 2007 #24 Skrevet 3. november 2007 ja vi gjorde det. Vi hadde hatt hunden i 13 år. Hun og jeg vokste opp sammen. (vi var like gamle) Og det var hunden til pappa. Han var kjempe glad i henne. hun var spesiell.. veldig spesiell. Kunne fortalt så mye om henne. hehe. har veldig mange gode minner. Men hun ble gammel og hun fikk dessverre kreft. Var ikke mer å få gjort. hun var veldig syk. Så det ble bestemt at hun skulle få slippe. Dyrlegen skulle komme hjem til oss å avslutte kapitelet.... Kvelden før gjorde pappa klart. han gravde en grav til henne i hagen. jeg å broren min var med. Og det var tøfft. Min sterke pappa som aldri aldri har grått så vi har sett det før. Han sto nå med tårer i øya og gravde sin egen hunds grav.. Da det ble litt for tøfft for han begynte han å prate om andre ting. For å klare å la være å gråte.. Uff. det var tungt. (han har heldigvis blitt bedre med følelser i senere tid) Dagen etter kom dyrlegen.. Og trixi ble gravlagt i hagen..
Northernlights Skrevet 3. november 2007 Forfatter #25 Skrevet 3. november 2007 Huff,ja..her graat mannen min saa han ristet,iallefall. Naa er blomsterkassen paa toppen ferdig,og blomstene i jorda. Ble ordentlig pent! Et fint minnemerke over en god og trofast kamerat for mannen min gjennom nesten 14 aar,
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå