Når man blir bedt i bryllup til "ukjente".

[Gjest]

Jeg har tidligere blitt bedt i bryllup til et "ukjent" par. Det var fetteren til min mann som skulle gifte seg. Jeg hadde aldri før møtt paret, og mannen min har ikke møtt fetteren på mange,mange år. Nå kunne ikke vi komme denne gang, men hva når neste "ukjente" par inviterer oss?

Er jo mange "ukjente" søskenbarn osv. på min mann sin side.

 

Jeg lurer på om det er vanlig å be brudeparet på middag før bryllupet?

Er det ikke best å treffes en gang før vi feirer dagen med dem?

Eller burde de ha invitert oss? Hvorfor er vi invitert til en så stor dag når de ikke har giddet å hatt noe kontakt før?

 

Mange spørsmål, men håper dere skjønner hva jeg egentlig mener.

Man føler jo bare man blir bedt av ren høflighet - og at de egentlig gir blaffen om vi dukker opp eller ei.

[(S)TinkerBelle <3]

kanskje de ikke har så stor famile eller vennekrets, men alikevel vil ha et stort bryllup? det er jo greit å be folk om man har råd til det for da kan man jo sjonglere litt med bordplasseringen så alt går opp i opp liksom. kanskje dere passer inn med vennene dems. hvem vet. hehe.

 

nej jeg aner ikke jeg...

 

 

[Gjest]

Vi inviterte 3 slike par på vår store dag, og det var ment som et forsøk på å ta opp kontakten. Det var trist at 2 par ikke ville/kunne komme, og veldig hyggelig med dem som kom.

[Bettybu]

Kan ikke si jeg kjenner alle søskenbarna mine, men jeg ba alle slektningene mine uansett. Noen prioriterte en "hopp på" tur til syden, fremfor å komme i bryllupet mitt... (..-Og det fant de ikke!! hehe!!)

Det kan jo være den GLEDELIGE begivenheten til å treffest i... Alt for mange dukker heller opp i en begravelse...

[-Hengebuksvinet-]

og der har det blitt tradisjon å invitere alle søskenbarna. Så jeg tror vel det er mer sånn at man velger å be alle, selv om man ikke kjenner alle like godt, i en del familier. Har vel ikke akkurat noe med at man har liten familie/vennekrets, mer at man ønsker at bryllupet skal være både en familiesammenkomst og vennesammenkomst. Og selv om det er lenge siden han så mannen din, så har de vel masse av gode minner og felles familie.

 

Jeg hadde vel ikke følt det nødvendig å invitere dem på middag først. Og ofte blir man vel sittende sammen med nærmere familie, på den store dagen. Siden også mannens søsken og øvrig familie er tilstede.

[Gjest]

Joda, veldig hyggelig at de inviterer, man kan jo bli kjent. Men føler vel egentlig at jeg burde hilse på folkene først. Bør man av ren høflighet invitere dem til middag først?

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Hadde jeg vært denne fetteren med kommende kone, så hadde jeg blitt veldig glad for en invitasjon til middag for å bli "kjent" ja:)) Det hadde vært veldig stort av deg å gjøre det synes jeg!!

 

Men du trenger ikke gjøre det altså)

[Gjest]

Np har deg seg slik at "regelen" for bryllup er at når man inviterer søskenbarn er det enten alle eller ingen, ferdig med den saken. Kontakt, ikke kontakt, trynefaktor osv har ingenting å si. Iallefall er det hva jeg fikk beskjed om når jeg satt og sendte ut invitasjoner til mitt bryllup.

 

(da valgte jeg ingen, og er veldig fornøyd med det egentlig.)

[~sjiraff~]

Nå er det vek strengt tatt mange "regler " for bryllup som ytterst få følger lenger... Hos oss blir nok to av mannens søkenbarn invitert, men ikke resten og heller ingen av mine. Alle søsken barn på begge sider ville blitt over 60 gjester ekstra... Mens disse to ville det blitt meget unaturlig å ikke invitere.