Dere som har mange barn, hvordan var svangeskapene deres?

[Magandang anak ko]

Jeg var DRITDÅRLIG i mitt svangerskap, bare tanken på flere svangeskap gjør at det vrenger seg i magen min:o( Spesielt nå når jeg er syk og kvalm, får skikkelig flashback fra kvalmehelvetet i svangerskapet:o(

[lenej :o)]

helt for jævlig!

 

seriøst!

1. sv.skap, så gikk alt så fort før jeg fant ut jeg var gravid, til jeg ikek var det.

2.sv,skap var råkort, da eg hadde en SA.

3. sv.skap, gikk eg i 9 mnd å var redd for å miste igjen..

 

så aldri mer!!!

[Gjest]

Med førstemann spydde jeg siste gang på fødestua... Hver bidige morgen i 9 mnd. Likt med nr 2. Med nr 3 var jeg mye dårligere, spydde flere ganger om dagen og var oppe om natta kuns for å kaste opp. Og det varte i ca 8 mnd, den siste mnd var jeg i fin form.

:/ Ingen gode prognoser i forhold til min erfaring da, men hjelpes, neste gang kan du være i skikkelig toppform, vet du:)

[Magandang anak ko]

Huff:o(

 

På det værste så spydde jeg hvert 10. minutt hele døgnet... De siste mnd med kun morgenkvalme var rene ferien;-p Det var værst på kvelden og om natta for meg. Morgenkvalme my ass;-p

[Mamma til verdens beste barn]

1: Forholdsvis greit, kvalm hver kveld fra 6 til 12 uke, men kastet ikke opp, litt rygg/ bekkenproblemer, halsbrann, overtid og endte med katastofesnitt som ikke gikk bra, hun ble bare 3 dager gml:(

 

2: Enormt psykisk belastende, angst, nerver og konstant bekymret, bare litt kvalm, men en periode med låsninger i bekken/ rygg, halsbrannen værre, mer utflod osv. De typiske svangerskapsplagene ble sterkere. Heldigvis endte alt godt, tatt med ks 4 uker før termin og er mors redningsmann:)

 

3: Hittil (er i 18 uke): Grusomt kvalm døgnet rundt i 6-7 uker, måtte ligge stille hver ettermiddag/ kveld for ikke å kaste opp, HELT STILLE faktisk... Brystene er sårere, ryggen har allerede begynt å krangle, og veldig trøtt!

 

Må legge til at alle tre har kommet tett, første ble født februar 2005, så har stort sett vært gravid de siste 3 år... Dette blir nok siste tror jeg, skal aldri si aldri men... Tøffere på kroppen denne gangen, litt lettere psykisk heldigvis. Men det har liksom blitt tøffere på kroppen for hver gang, halsbrann, utflod, såre pupper, sliten og trøtt... Men dette skal gå fint. Det er jo en gave uansett og jeg får godt betalt for dette siden i livet! Håper du orker en gang til da, vent noen år før du prøver igjen, kanskje du blir mer klar?

[Sånn kan det gå]

Hadde flotte sv.skap. Eneste plage var bekkenet, som kranglet litt mer for hvert sv.skap.

[Fire småtroll]

Første gang var jeg konstant kvalm hele svangerskapet, med brekninger "bare" de første 5 mnd, la på meg alt for lite, sykemeldt og elendig. Vondt i ryggen, bekkenløsning som klemte på isjiasnerven så jeg ikke klarte legge tyngde på det ene benet de siste tre mnd.

 

Andre gang, var jeg bare morgenkvalm de første tre mnd, samme bekken og isjisasplager.

 

Tredje gang helt uten kvalme, og merkelig nok også helt uten bekken og isjiasplager. Ifølge jordmor en sånn merkelig ting som skjer av og til, for statistisk sett skulle jeg jo hatt samme plager siste gang også.

[Newton & Prinsessen på erten]

1. Hadde hyperemesis, men jobbet mye og overarbeidet meg og gikk på en smell. Gikk ned mye i vekt. Var ok svangerskap, men fødselen var grusom.

Fikk en nydelig gutt som desverre var mye syk de første 2 årene.. Det siste året nå etter at alle disgnoser er satt har han hatt det veldig fint.

 

2. Hadde alvorlig hyperemesis og kronisk sykdom.

Var sengeliggende og stort sett neddopet hele svangerskapet..

Var grusomt og fikk i ettertid vite at det kunne gått riktig galt.

Legen foreslo å avslutte svangerskapet med grunnlaget fare for mors liv/helse i uke 17. Jeg ville ikke det og fortsatte neddopet og sengeliggende og hadde en flott fødsel og har fått ei flott lita tulle.