Frustrert...Hva blir neste steg???

[Prøver_IHH+gullklumpen]

Nå er det 5,5 år siden jeg sluttet på piller, og vi bestemte oss for å gå virkelig inn for å prøve fra nyttår i fjor. Nå har jeg tatt 4 doble pergokurer (annenhver mnd) og ingenting har skjedd fortsatt. Har klart å finne el 1(!) gang på denne tiden. Vet at det ikke er ideelt å få flere slike kurer, så nå lurer jeg på hva neste skritt blir... Noen med erfaring?

Begynner å bli så lei denne prøvingen, men vi vil jo så gjerne ha barn!

Begynt i ny jobb fra oktober, men jeg er fast bestemt på å kjøre løpet uansett....Er dette dumt av meg?? Jeg kan jo ikke stoppe prøvingen midt i alle pergokurene.......

 

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Har dere vert på utredning begge to?

Kan hende dere må ha assistert befruktning?

Jeg har hatt EL hver eneste mnd siden februar/mars, hatt 2 SA, da har vi tydeligvis klart å bruke den minimale sjangsen vi har hatt til å klare det selv. Så nå har de påvist problemer med sambos spermier og har time til ny prøve å samtale før IVF/ISCI om to uker!!

Håper virkelig at dere finner en måte å hjelpe dere på.

Du kan ikke laver å ta nye jobber, skole +++ pga at du prøver å få barn, det har jo tatt deg 5,5 år hittil og ingen vet hvor lenge det kan ta...(håper på ikke så mye lenger)

Prøv videre men gå også til noen som kan hjelpe dere litt videre i dette.

[Prøver_IHH+gullklumpen]

Hei hei. Jeg har ikke vært til noe mer utredning enn at gynekologen min har sjekket at ting er i orden. Men jeg har visst svak eller ingen eggløsning. Sambo har sjekket seg, og der var det normal aktivitet. Så da er vel jeg problemet. Heldigvis kan man vel også si, for det er vel lettere å gjøre noe med det da, enn om svømmerne ikke hadde vært virkbare....

Det er ikke noe hyggelig å lese om at dere har problemer heller. Men du vet i hvertfall at du kan bli gravid da, og det er jo ett godt tegn, tross alt. Man må ta med seg alt det positive, selv om det alikevel er negatit om du skjønner hva jeg mener..Jeg satser på at vi prøver ut året, også får jeg ta kontakt med min gynekolog for å høre om vi kan komme til videre utredning. Kvier meg liksom litt for det også, for jeg vil så gjerne (som sikkert alle andre) at det skal skje på naturlig måte, for jeg tror det er tøft å gå gjennom prøverørsbehandling.

Jeg skal krysse fingrene for deg også. Har forresten hørt at det er ofte det sitter så fort men vet at man skal til videre utredning, så da håper jeg at det skjer dere. Lykke til. Klem