Gå til innhold

Huff jeg føler meg så ekkel mot datteren min..


Helene <3 Sarah

Anbefalte innlegg

 

Jeg har vært mye plaget med dårlig selvtillit og er kronisk til å sammenligne meg selv med andre.. Nå merker jeg at jeg ofte sammenligner tuppa mi med andre babyer både eldre og yngre.. Ikke utseendemessig og slikt selvfølgelig, hun er det herligste barnet jeg vet om, men hvordan motorikken er, kontrollen over hender og om de åler osv..

 

Det siste jeg vil er at min lille skal få dårlig selvtillit, og det skal være sagt at hun er på ingen måte etter normalen så vidt jeg vet. Det er bare det dumme hodet mitt som vil se mere og mere utvikling. Er det bare meg som har dårlig samvittighet for dette?

 

Måtte egentlig bare få sagt det høyt slik at jeg kan ta meg sammen :) Jeg er jo velsignet med et så snilt vakkert og rolig barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

Hei!

Tror nok ikke du er den eneste til å ha dårlig samvittighet for slikt! Oss jenter har en tendens til å få dårlig samvittighet i tide og utide. Meg selv feks! :)

Ganske fasinerende å tenke på at vi mennesker har lettere for å tenke negative tanker istedenfor positive. Blir ofte "den babyen ruller begge veier, sover mer, er større" osv enn min i stedenfor alt det positive som at du har en frisk baby, som er snill og rolig som du sier osv.

Jeg går til fysioterapeut for bekkenløsning men er også veldig stiv i hele kroppen for jeg stresser veldig lett over ting. Har med lille nurket når jeg går der og han sa det er viktig at jeg trener meg opp til å takle og sortere hva jeg skal stresse og bruke energi på. Ellers som sagt, gir jeg det bare videre til min skjønne datter. Det er jo ikke et mål kan du si. Så jeg har tatt meg sammen og gjør så godt jeg kan med både sortering og takling av stress. håper du klarer det samme! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har dårlig samvittihet hele tiden jeg og, men av den grunn at jeg føler han ikke får min fulle oppmerksomhet hele dagen... han er jo rundt meg hele dagen, men jeg må jo spise, vaske litt og diverse jeg og, han lider jo på ingen måte noen nød, føler meg bare litt sånn av og til for jeg tror jrg kunne ha gjort det mer, leke å sånn mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi flere. Trodde det bare var meg som var sånn. Se alt det han ennå IKKE får til, sammenliknet med andre barn. Stresse rundt, glemme helt å nyte dagen. Jeg klarer ikke helt å skryte av ungen min, slik som andre mødre er så flinke til. Og jeg tar ham nok litt for gitt, må ofte minne meg selv på hvor heldig jeg faktisk er som har en så fornøyd, stødig og bedagelig liten kar til sønn.

 

Skal vi være hverandres terapeuter, jenter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt, sånn psykolger he he

det er jo sånn at det er lett å glemme dem litt når de ikke gjør så mye av seg, nå er jeg blitt flinkere til å involvere ham litt i det jeg gjør da... men det er nok hardere for meg enn han, det med samvittigheten min mener jeg. vi er heldige vi ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Prøv å se det positive i ting..

 

F.eks.. begge mine barn var tidlige..

 

Her er ulempene..

Jeg har blomsterjord utover stuegulvet konstant, jeg kan ikke legge fra meg noe noe sted, og vi må passe på at en distre treåring heller ikke gjør det.

Lillemor krabber, setter seg opp, reiser seg i sprinkelsengen osv.

Det er ikke særlig moro for hun skjønner jo ikke at hun må holde seg fast i sprinklene eller at bokhyllene ikke flytter seg for henne osv, så hun går rett på uansett, og det er knall og fall HELE TIDEN.

Eldste gutten gikk rundt møblene litt over 7 mnd. gammel..

 

Ulempen er at han nå har dårlig balanse i forhold til jevngamle.

Barn som går tidlig får ofte dårligere balanse.

 

3 åringen har begynt å lære seg bokstaver ol. på egenhånd, og det skremmer meg.. Det er ikke bare fordeler å være langt fremme på det punktet heller.

 

På en annen side.. Han legger ikke pusslespill, han får det til om vi hjelper han , men han gidder ikke, han eier ikke konsentrasjon.

 

Men, vi er jo glade i de som de er..

 

det viktigste er jo at de har det godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

 

 

"godt" å se at jeg ikke er alene.. Vel.. Jeg mener det er nok ikke uvanlig å tenke slik, det er jo igrunn slik vi blir opplært til å tenke i vårt samfunn :P

 

Må innrømme jeg ikke greier å legge det helt fra meg, og sammenligner stadig med de andre på gruppa.. Trøster meg med at de er gutter og at det egentlig ikke er sammenlignbart siden det er betydelig forskjell på jente og gutt (interesser osv)

 

Utvikler seg gjør de iallefall! =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...