Samboer som er på byen hver helg...

[Snøjente og lille Erik :)]

Huff, nå må jeg bare få det ut.. Sambo er på byen hver eneste helg, og det har han vært omtrent siden gutten vår kom ut for 3 1/2 måned siden. I dag så inviterte han noen kompiser ut hit slik at alle sammen kunne se film og slik at vi alle kunne kose oss.. men neida, det endte med at han gikk på byen sammen med dem nettopp.. I morgen skal jeg på jobb klokken 10 og han skal passe babyen vår.. Jeg kjenner jeg stiller meg sterkt tvilende til at han skal passe gutten vår i morgen når han nettopp har reist på byen og ikke kommer hjem før utpå morgenkvisten..

 

I begynnelsen følte jeg kanskje at jeg overreagerte, men nå føler jeg at jeg bare svelger flere og flere kameler.. Jeg elsker han , men føler meg så utrolig alene om ansvaret for gutten vår.. Synes det er så blodig urettferdig at han skal kunne gå ut hver helg og la meg være alene med gutten vår uten å engang vise tegn til skyldfølelse.. Synes det er så umodent av en 22 år gammel mann å oppføre seg sånn og jeg vet snart ikke om jeg orker å bli såret gang på gang lenger.. Da tenker jeg kanskje at det er bedre at vi ikke lever sammen...

 

Men så har vi også skrevet under på delt foreldreansvar, så jeg er redd for at jeg ikke får den fulle omsorgsretten for gutten vår visst det blir slik at vi går fra hverandre.. på tross av at det er jeg som for det meste tar meg av han..

[miapia]

Hva sier han når du konfronterer ham med det da?

 

[Snøjente og lille Erik :)]

Han forstår ikke problemet og synes jeg overreagerer.. Det er jo litt vanskelig for meg å "ta igjen" på han ved å gi tilbake med samme mynt. For det første ammer jeg og for det andre kjenner jeg ikke den store lysten til å reise fra sønnen min hver helg i måneden for å drikke meg full..

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Synes du skal sette deg ned og prate m han om d...si at dere er to om omsorgen, og at han nå faktisk er far og ikke bare kan gjøre som han vil lenger...

La han være alene m lillegutt, mens du tar deg en tur m venninner etc, så han får se hvor slitsomt d faktisk kan være å ha en liten en...

D gir han nok en vekker tenker jeg...

D skal være likestillt i et forhold, selv om mor ammer etc...

[Ladybug~N&E]

jeg hadde ikke godtatt det!! Han får ta sin del, han har tross alt vært med på å lage ungen!

 

og til det siste du skrev.. foreldreansvar og foreldrerett er 2 forskjellige ting.

 

mor får stort sett full foreldrerett,(delt dersom det er mulig og dere er enige.) men samværsrett har han krav på. dette er noe dere kan skrive avtale på.

 

foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemmefor barnet i personlige forhold.

 

hvis foeldrene har felles foreldreansvar må begge samtykke til viktige beslutninger om barnet, f.eks. pass, meldes inn/ut av foreninger eller trossamfunn og flytting til utlandet.

 

så selv om dere har delt foreldreansvar får får du nok full foreldrerett for ungen.

 

 

[Snøjente og lille Erik :)]

jeg jobber ganske mye ekstra og da er han hjemme med lillegutt ofte, så jeg tror nok han skjønner hvor mye arbeid det er, han rett og slett bare driter i det.. Det er det som sårer meg mest..

[Snøjente og lille Erik :)]

Så det papiret som vi skrev under på sykehuset er bare delt foreldreansvar og ikke delt foreldrerett?

[miapia]

Er det noen andre voksne menn eller andre med barn som kan forklare ham hvordan en oppfører seg når en har fått barn rundt dere? Noen som kan ta seg en prat med ham? (Svigermor?) Vet at det høres litt drastisk ut, men hvis alternativet er et barn til med foreldre som bor hver for seg så er det verdt et forsøk. Alternativt så er det vel en del helsestasjoner som arrangerer foreldrekurs, eventuelt familieterapi?

 

Synes uansett det er for tidlig å "gi opp" forholdet så kort tid etter fødselen (selv om det føles fælt). Har en valgt å få barn sammen så må en jobbe hardt for å få det til å fungere.

 

Forstår at du har det fælt, men folk kan endre seg :-)

[Snøjente og lille Erik :)]

ja, det forstår jeg.. Men han har vært slik under hele graviditeten også.. Virker som om han fikk en slags panikk over seg når jeg ble gravid, at han måtte niholde på "ungdomstiden" sin på en måte.. Jeg føler at jeg prøver og prøver, og snakker og snakker.. men hver gang jeg tar det opp greier han å snu det slik at jeg føler at det er jeg som er urimelig og masete.. Eneste er at det er så sårende at han ikke vil være med oss.. Hva er det å gå på byen hele tiden noe å trakte etter alltid?

[Northernlights]

Så trist at han velger å feste bort denne dyrebare tiden som småbarnsfar...

=o( Føler med deg!!!

 

Synes du burde fått noen voksne til å ta en alvorsprat med han.For voksen er han ikke selv....

Har ikke vennene hans barn,eller??

Fatter ikke interessen. Dyrt må det da også være???

 

 

 

[Snøjente og lille Erik :)]

Det er veldig dyrt også.. for han tar jo alltid drosje hjem, og det er dyrt fra byen og ut til den bydelen vi bor. *sukk* Jeg er nok altfor snill også, for når han er blakk gir jeg han penger.. vil jo han skal ha det bra også. Sikkert ikke det smarteste, og det er jo snakk om flere tusen i måneden som vi kunne spart eller brukt på andre ting.

 

Jo, noen av vennene hans har barn, og de oppfører seg ikke slik. Så skjønner ikke hvorfor det må gjelde han. Tro meg, foreldrene hans har snakket med han, det virker som om det hjelper en kort stund også glemmer han alt de har snakket om. Poenget er vel at jeg har vært så snill og tålmodig at han ikke regner med at jeg går fra han selv om han fortsetter på den måten.

[miapia]

Hvordan var det før dere ble gravid da? Hvordan hadde dere det da? Finnes det innfallsvinkler som du ikke har prøvd? Prating, eller mas som han føler det er virker jo tydeligvis ikke... Kanskje dere må ha hjelp av andre for å finne riktig kurs?

 

Mange menn føler seg på sidelinjen så lenge ungene er så små... kanskje det kommer seg når han får mer respons av babyen om et par mnd... da er det mer enn å skifte bleier å gjøre for far...

 

Selv føler jeg at en gutt på 22 er ung og bør ha mulighet til å forandre seg... Har selv forandret meg mye på de årene som har gått siden jeg var 22.

[Northernlights]

Hm,da hadde jeg satt foten hardt ned.

Ikke gitt mere penger til den møkka heller.

 

OG dratt bort et par uker. Separert meg,rett og slett. Sagt fra at hvis det ikke blir forandring,så har han ikke en familie mere.

 

Og skjønner han ikke tegninga, da er han ikke glad i dere...

Du fortjener bedre enn det der!

 

 

 

Du er ikke snill. Du er det man kaller dumsnill (sorry,ikke meninga å være stygg). Du gir helt sikkert miksede signaler til han når du gir han penger til tullet der...

 

 

 

[Ladybug~N&E]

det stemmer snøjente;) dere har kun skrevet under for felles foreldreansvar.

 

mor får stort sett automatisk full foreldrerett.