Gå til innhold

Noen flere som er mørkredde?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vert det far jeg var veldig liten, og sliter med den ennå...

Er så utrolig lei av å være redd når jeg egntlig vet at det ikke er noe farligere om det er natt:(

 

Sliter også med å legge lillegutt på eget rom fordi jeg selv husker hvor redd jeg var når jeg lå i mørket på rommet mitt som liten.

 

Syntes også dette er ganske flaut:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er og mørkeredd, aner ikke hva jeg er redd for.

Har heldigvis blitt bedre med årene da, men før var jeg ekstremt redd for mørket. Sov med lyset på på soverommet til jeg var nermere 12 år eller noe slikt jeg, da turte jeg å slå lyset av, men måtte ha døren åpen så litt lys fra gangen kom inn på rommet.

 

Nå klarer jeg heldigvis å manne meg opp til å være i mørket, se realiteten i øynene og forstå at det faktisk ikke er noe å være redd for. Men hender også nå at jeg kikker meg over skulderen et par ganger for sikkerhetskuld;) hehe

Skrevet

Jeg er ikke redd mørket, jeg er redd det jeg ikke kan se fordi det er mørkt. Ekstremt skogredd i mørket.

Skrevet

Til Veronica.................!

 

"Syntes virkelig ikke dere skulle prøve å få flere barn.

En ting til, hvor gammel er du?

Håper du aldri tar ut spiralen, og at du for guds skyld aldri blir gravid igjen!

 

 

Noe av det dummeste jeg noen gang har lest her inne:S

 

Og du vet at det er jo 50% sjans for at du får gutt, så kos deg heller med den jenta du har.

 

Syntes det er spesielt rart at du som allerede har barn, og vet hva det og være mor innebærer, tror at du ikke kommer til å få morsfølelse for gutten....

 

Herregud.....

Veronica,Victor&EnLiteNiMagen! "

 

 

Jeg skriver ikke dette for å være slem, men bare for å prøve å få deg til å forstå hun som var redd for å få en gutt. For meg er det å være mørkeredd også en angst som ikke har forbindelse med realitetene. Det skjer masse farlig på natten, men like mye farlig på dagen. Og det er mye farligere å kjøre bil en å være i mørket i eget hjem. Men det e sånn vi mennesker er. Men jeg syns det er trist når en skal dømme noen så fort som mange gjorde i den tråden det vises til over.

 

Beklager, men det var IKKE meningen å såre deg, eller gjøre deg sint. Jeg ville kanskje bare vise litt perspektiv på angst.

 

 

 

(",)

 

Skrevet

Ja, det er sånn jeg og har det på en måte.

Er ikke redd fordi det er mørkt, men fordi jeg ikke kan se om noen ser på meg osv...

Er også forferdelig redd hvis jeg er i skogen om natten.

Syntes dette er veldig veldig ekkelt, hadde kommet helt over dette men etter jeg fødte kom det helt tilbake igjen:(

Skrevet

Oi.... Sitter uten ord.

 

Syntes det er stor forskjell på å kalle guttebarn for feite, klumpete osv...

Reagerte veldig på måten hun ordla seg... Syntes du det er så rart da?

 

 

OG hvis du reagerte så på hva jeg svarte henne, kunne du reagert på tråden som jeg svarte på, eller sende meg en PM.

Skrevet

Jeg kunne sikkert ha lagt det inn på den opprinnelige tråden. Og det beklager jeg.

 

Og jeg er enig i at hennes ordbruk var "unormal". Men det er den oftest når en har angst, og fylles av den. Det er akkurat som når du og jeg "hører" at noen går bak oss ute i mørket. Jeg snur meg konstant da, øker takten, begynner å bli varm under jakka, og svetter i hendene. Hjertet slår fortere, og jeg begynner å tenke på hva det kan være. Er det bare jeg som innbiller meg, er det flere som er ute og går en tur, er det en tyv, overfallsmann, hjort i brunst osv, osv.

 

Og det er sånn hun føler seg bare hun tenker på å få en gutt. Jeg har også mine ting jeg har angst for, og det gjør at jeg tenker irrasjonelt. Og sånn tror jeg det er for de fleste.

 

Men det var absolutt ikke meninga å gjøre deg sur, eller lei deg. I så fall sier jeg unnskyld!

 

 

 

(",)

 

 

Skrevet

Jeg ble bare veldig sjokkert over måten hun skrev på.

Og at hun beskrev guttebabyer som stygge eller hva hun nå skrev...

Overreagerte kanskje litt, men jeg ble rett og slett sint da jeg leste det.

Kanskje fordi jeg først ble lei meg fordi jeg tenkte på min lille gutt, hvor nydelig han er og at det likegjerne kunne være han som fikk en slik mamma som ikke ønsket han.

 

Var først sikker på at det bare var tull, men jo mere jeg leste jo trister ble det syntes jeg.

Så liksom for meg denne guttbabyen, og glemte dama helt.

 

Men uansett syntes jeg at hun ordla seg på en fryktelig måte.

 

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

Det hun skrev var jo bare hennes egen tanker...grusomme tanker som hun ikke ville ha, men de var der uansett. Hun hadde jo prøvd å få hjelp hos fastlegen sin, men hun tok henne ikke på alvor. Det sistnevnte kommer ikke fram i hovedinnlegget, men seinere.

 

 

Skrevet

er pissredd mørket jeg:S sover alltid med minst 1 lys på;)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...