oppgitt og frustrert!! :( (samme som i snart alenemor)

[Anonym bruker]

idag var jeg hos helsesøster, jeg hadde henne som helsesøster selv på ungdomskolen så hun kjenner til min fortid..

idag sa hun at hun ville opprette ansvarsgruppe rundt med, siden jeg ikke får så mye støtte fra familien min..

hun spurte også om jeg ville ha noe med barnevernet å gjøre :S da svarte jeg at jeg ikke følte noe behov for det, siden jeg er oppegående og klarer meg fint selv.

orker ikke ha barnevernet snokende i mitt liv, hun sa de var behjelpelige med avlastningshjem osv, jeg vil ikke at min unge skal på noe avlastningshjem med ukjente folk!

hun sa at jeg var en oppegående jente med en svært belastet barndom, huff skal hun liksom bruke det mot meg at jeg har blitt mobbet hele mitt liv og har en psykopat til far??

bare fordi han er det trenger ikke bety at jeg er som han, jeg er ett godt menneske ifølge bekjente og vil alt godt for mitt ufødte barn!

jeg føler meg så rådløs og redd for hva som kan skje, jeg vil bare bort fra denne dritt byen, vil klare meg på egenhånd og ønsker ikke noe med barnevernet å gjøre!

 

noen som har erfaringer med barnevernet på godt eller ondt, kom gjerne med dem, jeg trenger virkelig råd for hva jeg skal si neste gang jeg snakker med helsesøstra.

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huff da.. Skjønner godt du blir frustret da ja.. Tror du bare får forsøke å si til henne at du tar kontakt om du føler du trenger hjelp fra barnevernet.... :-/

Er nok trasig å føle at man blir overkjørt på denne måten.

Lykke til. Det ordner seg nok skal du se. Ha tro på deg selv, og stå på ditt, så går det bra.

Varme klemmer.

[lillespirenmin]

Du bestemmer selv hvorvidt du vil ta i mot hjelp fra barnevernet (såfremt du klarer deg selv da:)

Avlastningshjem trenger ikke være negativt om det ikke finnes andre som kan gi deg litt fri, men dette er jo uansett ikke aktuellt nå i begynnelsen, og det er bare å ta kontakt om du med tiden føler behov for det.

 

skjønner godt at du ikke liker tanken om at andre skal "kontrollere" deg, men det er jo egentlig ikke det barnevernet gjør heller da.

 

Men alt dette styrer du selv, gi besksjed til helsesøster neste gang at du ikke ønsker dette tilbudet foreløpig, hun har ikke noe med det egentlig..

[Anonym bruker]

Barnevern kan være kjempe resurss, de kan hjelpe til med avlastnings hjem, barnehageplass, elle rbare samtaler rundt det med å ha barn. Tanker følelser. Du kan ringe barnevernet selv og være anonym å høre hva de sier mtp jordmoren din ell helse søster.

 

Forstår at du er alene og det kan være tøft til tider, uten nettverk eller har du det?

 

Ikke vær redd. Det går bra.

 

Barnevernet har dårlig rykte på seg men det henger litt fra gamledager, nå er de mer resurss for de som måtte trenge det. Men som sagt skriv ned tanker og følelser rundt dette til neste gang du er hos helsesøster. Barnet trenger deg mtp amming første året osv...

 

Det kom sikkert litt brått på eg men nå som du har sortert tanker og tenkt på det så vær ærlig. Gå gjerne til fastlegen å snakk med han-hun om det.. Har du ingen person som kn være med deg til helsesøster neste gang?

 

[Anonym bruker]

oki, jeg har bare opplevd barnevernet negativt før men får prøve å tenke litt annerledes nå da

 

takk for råd, tror jeg skal gjøre det, liker å vite litt om ting og tang og har mange spm som jeg ønsker å få svar på.

 

jeg har en venninne,søstra mi og tanta mi her i byen, resten av familien her støtter meg ikke og mamma bor langt unna meg så hun får ikke hjulpet meg så mye.

 

har vært litt på amathea og kommer til å gå på barsel gruppe der, så det blir jo litt nettverk der

[Brummeline3barnsmor]

Jeg er alenemor til to å opplever barnevernet som en god ressurs.. De betaler barnehagen til mine 2 små bøllefrø å er der hvis jeg skulle få bruk for hjelp. Avlastningshjem ville jeg ikke ha da jeg er som deg å vil ikke overlate barna til fremmede, men synes det er greit å i alle fall ha muligheten hvis jeg skulle ombestemme meg. Det virker litt som helsesøsteren din allerede har bestemmt seg, å sannsynligvis sender en melding til bv uanset...mitt råd er å være imøtekommende å positiv hele veien så går det nok bare fint skal du se :-)

[sol og varme]

Hei vennen... Skjønner godt du blir frustrert...og synes kanskje at denne dama har gått litt over streken -fordi så lenge hun synes du er oppegående så burde hun la deg få beholde den stoltheten og ikke trøkke deg ned med å si at du har en svært belastet ungdom....det er liksom litt feil synes jeg. Hvis du selv skulle føle hjelp fra barnevernet så kan du selv ta kontakt, jeg har ei venninne som har mann - men allikevel kontakt med barnevernet - så om man er enslig eller ikke så kan alle søke hjelp der hvis man vil...mange er jo redde for at privatlivet skal brettes ut osv...men det er ikke så ille... Jeg var i fjor selv avlastningshjem for to små barn på 1 og 2 år, moren var enslig forsørger. Det som skjedde var at hun måtte møte meg først -og jeg skal si deg det - jeg følte meg skikkelgi brettet ut - hun var faktisk den som måtte "godkjenne" meg - så fremmed det var jeg, men vi kom kjempegodt overens... De barna hadde jeg hos meg 1 helg i mnd, og moren og jeg kom kjempegodt overens. Jeg som avlaster - får vite minimalt om deg som person, det er barna jeg "var der for", og alt annet jeg måtte få vite sa moren til meg av fri vilje... Så hvis du likevel skulle knipe med avlastning, så ikke vær redd.... De som er avlaster (snakker for meg selv kanskje...) gjør dette fordi man ønsker å hjelpe andre, både foreldrene og barna...ikke for å være til bry. Jeg synes det er godt å kunne være der for andre mennesker... Og husk, ikke hvem som helst får ta vare på ditt barn uansett... Ønsker deg lykke til, skriv gjerne til meg på "postkassen" hvis du har andre spørsmål du ikke vil alle skal lese - så kan jeg svare deg der mere privat...

 

Lykke til vennen

[Lamaungene 07 og 10]

Heia Tenkte bare jeg ville si at foreldrene mine er også avlastningshjem for et søskenpar...etter at vi ungene er blitt så store og flyttet ut valgte de dette da de fikk glede av å ha unger i huset samtidig som moren fikk avlastning en gang i måneden. Og som sol og varme sier...det er ikke snakk om å ta fra deg mammarollen, men snarere kun å kunne gi deg en avlastning innimellom...er jo ikke bare bare å være i en slik situasjon! klem

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Jeg skjønner godt du ble frustrert i samtalen med helsesøster. Det er mange som har et veldig negativt bilde av barnevernstjenesten, og alle de negative mediaoppslagene om barnevernet hjelper jo ikke akkurat heller. Jeg er selv utdannet barnevernspedagog, men har ikke jobbet noe innenfor barnevernstjenesten. Jeg har derimot vært i en del praksis og sett hvordan avlastningshjem fungerer i praksis.

 

Det virker som om du bryr deg mye om ditt ufødte barn, og jeg er sikker på at du blir en kjempe flott mamma :-) Det å være alenemor kan være slitsomt til tider, og hvis du ikke har så mye nettverk eller familie som har mulighet til å stille opp, kan det være deilig med litt avlastning med tiden. Det trenger ikke å være nå med en gang, men kanskje når barnet ditt blir litt mer aktivt og eldre. Da kan det være fint for deg å ha en helg, eller en ettermiddag for deg selv. Gå i byen, gå på kino, ha besøk osv.

 

Det er viktig å ha tid til seg selv også selv om man er mamma :-)

 

Jeg ønsker deg lykke til neste gang du prater med helsesøster. Jeg er sikker på at hun bare ville informere deg om de mulighetene du har til å få avlastning hvis du ønsker deg.

 

En avlastningsfamilie er en familie du også vil bli godt kjent med. Du leverer ikke fra deg barnet ditt til fremmede mennesker.

 

Klem fra meg