Føler ikke mye for han

[Anonym bruker]

Har ikke hatt et bra samliv på over et halvt år og føler vi sklir mer og mer fra hverandre. men jeg vil på en måte ikke bli alene mamma. vi har et barn sammen på 2 år ... er så frustert.. så er jeg redd for at om vi selger hus og alt og lever hver for oss så ender det med at jeg egentlig angrer ... eller vil jeg faktisk få det bedre .. uff.. har så mange tanker..

[Anonym bruker]

Følelsene dine er ikke unormale, og jeg tror mange fler, enn de som kanskje tør innrømme det føler det sånn til tider. Det å få barn er den største påkjenningen et forhold går gjennom, det første året er gjerne mor hjemme i fødselspermisjon og tar seg av alt hjemme slik at husarbeid er unnagjort til far kommer hjem. Dermed er det tid for å pleie kjærligheten. Etterhvert kommer den normale hverdagen, og mor begynner på jobb/skole igjen og det blir mye mer å holde styr på hjemme, i tillegg til jobb forventes det ofte at mor skal gjøre like mye hjemme som da hun gikk i permisjon og det ender opp med at mor går som en hushjelp fra hun kommer hjem om ettermiddagen til det er kveld. Det blir dårlig med tid til å pleie kjærlighet som før. Menn er gjerne litt late på det romantiske området og tenker ikke over det som holder på å skje, og lar det gå sin trall.

 

Dette er mitt inntrykk. Selv har jeg og samboeren barn på 3 år, og føler også at vi har sklidd fra hverandre i løpet av disse årene som foreldre. Vi er ikke flinke nok til å være kjærester og blir bare mamma og pappa hele tiden. Har tatt mot til oss og kontaktet familierådgiver for å få litt hjelp til å kommunisere sammen som vi gjorde før vi fikk barn, for å få et bedre samliv. Har vår første time snart, det blir både spennende og litt skummelt.