lenej :o) Skrevet 2. november 2007 #1 Skrevet 2. november 2007 no er vi hjemme igjen. HS var nå oppriktig bekymret, og når hun til å med klappa meg på skulra å sa "det går nok bra, når legen får sett på han" før eg gikk, ja, da skjønte eg at dem har nok tenkt litt, selv om dem ikke har sagt noe til oss. føler vi blir tatt på alvor nå. å det er godt. men er så redd, så skikkelig skitredd no, å så til å med tåran i øyan på min kjære åsså når eg sa det. mini har ikke vokst. han har gått ned 150 gram til, på 2 uker, å han har ikke vokst i lengda. hodet hans har ikke vokst på 3mnd, å de hullan i hodet er helt grodd (det gjorde det ved 5mnd). men nå spurte eg rett ut, hva er det dem skal sjekke på sykehuset nå? vi skal til fysioen, på sjekk siden han er sent motorisk utviklet. greit nok. men skal til barnelege også, å der står allerede i en henvisning at det med spyinga skal sjekkes, magen, tarm, sånt. (puh!) (kunne dem ikke ha sagt det til oss før??) dem skal sjekke hodet, siden det ikke er vokst, om de ikke finner ut av noe, må han kansje ta sånn hode-røntgen. vet ikke helt. men hun sa, vi skulle bare ta opp alt dette med legen der. og kreve å få alt undersøkt. presse på, om de sier det skulle vært sjekket, med "ja, er det noe ledig imorgen, vi kan godt være her til imorgen". vi skulel bare presse å presse, å få det gjort nå mens vi var der, å IKKE gi oss. men føler alt henger isammen her.. han ikke vokser, han ikke vil spise.. hadde det vært at hodet ikke vokste, men resten av han, eller motsatt, men når alt plutselig stopper opp sånn.. vet ikke hva eg skal tro. kjenner det er krig inni meg nå. har bare lyst å sette meg ned å gråte!! men vet jo at det ikke hjelper uansett, så kan jo like godt bare begynne på middagen... takk for gode råd, og for du gidda å høre på meg..
Gjest Skrevet 2. november 2007 #2 Skrevet 2. november 2007 Beklager, men måtte bare se hvordan det gikk. Skjønner godt at det synes tungt nå. Sender deg en stor klem. Dette skal gå bra vet du
lenej :o) Skrevet 2. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 2. november 2007 det gjør ingenting det, og takk for det. nå bare glede/grue eg meg til mandag, men skal bli godt å finne ut hvorfor babyen min ikke vil vokse... eller spise...
It's all about me Skrevet 2. november 2007 #5 Skrevet 2. november 2007 Det går nok bra skal du se, når ting først er igang skjer det fort. Og det er helt merkelig hvor bra dere kommer til å takle ting og se det positive i undersøkelsene. Det var flere ganger hvor vi fikk beklagende og symåpatiserende komentarer fra andre mens vi selv sto og smilte og var overlykkelige. For det var jo ikke noe sak lenger, nå skulle han jo bli frisk.... Man får litt figger tilslutt i en slik situasjon. Men når det gjelder utvilklinga som har gått tregt så kan det ordne seg fort ved en diagnose. Lillegutt sluttet å utvikle seg da han bbegynte å kaste opp, men det tok han igjen til de grader så fort kroppen fikk litt næring igjen. Plutselig hadde han vokst fra de klærne han svømte i noen uker tidligere. Plutselig begynte gutten å gå og skravle mer også. Det er utrolig hva som dukket opp bare gluten ble kuttet ut. Lillegutt fikk også CT av hodet + ultralyd og røntgen av mage og fordøyelse. CT er vanlig å ta når de kaster opp uten grunn, det er ren rutine og trenger ikke komme av at de mistenker at det skal være noen galt der oppe. Så i ettertid så jeg det å positive i det. Han har nå fått en undersøkelse fra topp til tå som er gull verdt ) Igjen lykke til, og si ifra hvordan det går da )
lenej :o) Skrevet 2. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 2. november 2007 takk..! ja, skal stupe inn her med en gang, å fortelle! hihi
It's all about me Skrevet 2. november 2007 #7 Skrevet 2. november 2007 Det virker som en evighet siden du skrev om dette for første gang. Så det er jaggu på tide at noe blir gjort. Husker selv da jeg kjørte rundt fra burtikk til butikk for å finne noe lillegutt kunne spise da han var som dårligst. Så for meg at jeg ringte rundt til de nærmeste og fortalte at han ikke klarte seg og døde nettopp.... Så jeg vet alt om hvor ille slikt kan gå inn på en, og hvor hardt det er....Tankene løper løpsk.
mayaya Skrevet 2. november 2007 #8 Skrevet 2. november 2007 Vet du hva, lenej? Intensity har helt rett i en ting! Når dere først er inne, og i gang, så føles alt så mye bedre! Legene er (stort sett) veldig flinke, og de finner årsaken, skal du se! Følelsen av at alt ordner seg, kommer så snart dere er inne i systemet og blir tatt vare på! Du skal se at mini er i rute igjen snart :-) Klems!
lenej :o) Skrevet 2. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 2. november 2007 takk takk! ja, vet det blir bedre bare vi kommer oss dit...! huff, intensity, for en grusom tanke å ha! at barnet sitt dør.. huff å huff.. har vært der ja, den "ringe-runden". den værste var jo til barnefar... huff... nei!! så ille skal det ikke gå nå! mini er jo vårt lille mirakel, så han har bare med å være her :)
Gjest Skrevet 2. november 2007 #10 Skrevet 2. november 2007 Skjønner godt fortvilelsen! Ingenting er verre enn å bekymre seg for ungene sine... Håper det går bra på mandag.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå