Northernlights Skrevet 1. november 2007 #1 Skrevet 1. november 2007 Satt og pratet med ei venninne fra Norge på tlf i kveld,og hun spurte om jeg har hørt eller sett noe mer av spøkelsene. Jeg fortalte om småtteriene som har skjedd siden hun var her og hørte "barneklapp" i gangen vår. Men har ikke hørt eller sett noe i det siste. Så står jeg ved sprinkelsenga og legger lillegutten. Og kjenner tydelig at noe nipper meg i baklomma! Det var rart. Litt ekkelt. Litt ærefrykt ute og går også....Og så tenker jeg;kanskje var det Reb??(hunden vår som ble drept av bil denne uka.....) Jeg VET at dette ikke er innbillelser (hm,er det sånn det skrives??hehe) Inbilninger??? Nåja,uansett; her var det nettopp noen rett ved senga til småen. Jeg holder det for meg selv....men deler det med dere. Jeg er ikke "rar". Jeg har beina godt plantet på jorden. Jeg går ikke rundt og ser meg over skulderen i dette gamle huset. Hvem var det som gjorde det der??? Lille Sarah? Reb? Snudde meg,og det var ingen der...men at noen rørte på meg,det vet jeg! Hehe,kanskje en gammel gris som går igjen??
PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ Skrevet 1. november 2007 #2 Skrevet 1. november 2007 Sikkert bare en liten en som ville fortelle at h*n er der enda
Gjest Skrevet 1. november 2007 #3 Skrevet 1. november 2007 Hehe, spoooky. Hvem er lille Sara? Var ting og tang som flyttet på seg altid hjemme hos oss- på mitt rom faktisk. (Les: tv som plutselig er pluget ut og flytta bort i sofaen. Gjenstander som man ikke har sett på årevis som dukker opp på puta mi når jeg skal legge meg om kvelden, men som er sporløst borte noen dager senere, for så og dukke opp på puta mi igjen to år senere. osv) Har aldri funnet noen logisk forklaring på det, merkelige greier.
snartmammapåny Skrevet 1. november 2007 #4 Skrevet 1. november 2007 HAr igrunnne lovet meg selv å ikke lese mer av disse spøkelsestrådene dine men klarer ikke å la være. Denne var helsdigvis ikke _så_ ekkel, bare litt koslig på en ekkel måte... Sikkert fordi du skrev det så morsomt. OG så er sambo her i stua hos meg, så da blir jeg ikke så redd;) Men hadde uansett daua om det hadde vært mitt hus... så pysete er jeg! Kanskje var det den lille jenta som ville fortelle at hun var der fortsatt? Har du fått noen til å velsigne/drive ut spøkelsene eller?
Northernlights Skrevet 1. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 1. november 2007 Jeg måtte gå og fortelle det til gubben som sitter et annet sted i huset... Han er overbevist om at det er Reb =o) "It`s him. He is still around" sier han. Det var jo det han gjorde når han "godtok" meg; nippa meg i rumpa!!
Gjest Skrevet 1. november 2007 #6 Skrevet 1. november 2007 Jeg er overbevist om at den gamle hunden vår går igjen her hehee (litt pinlig å innrømme) Husker en kveld et par mnd etter at hun døde, jeg var helt alene i huset bortsett fra snuppa som lå å sov. Hører at en hund tusler litt rundt i stuen og så legger seg ned med et lite dunk. Jeg ropte på Sara, at hun skulle komme inn til meg å holde meg med selskap (den andre hunden vår) men så kom jeg på at hun ikke var hjemme. Da MÅ det jo ha vært Frida?? Kan mennesker gå igjen så må da dyr også kunne det eller`?
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 1. november 2007 #7 Skrevet 1. november 2007 Ikke for å kuppe altså, men er Reb død?? Nei huff, hadde jo blitt knytta til den gamle kar'n jeg. :-( Hærregud jeg har vært her for mye.
Northernlights Skrevet 1. november 2007 Forfatter #8 Skrevet 1. november 2007 Nå sitter jeg her og gråter =o) Jeg er nå overbevist om at det er hunden vår!!! Sarah er ei jente som døde her da hun var 10 år. Hun brakk nakken i en hesteulykke, og har siden gått igjen. Mange generasjoner har blitt kjent med henne her i huset.(skjedde på midten av 1800 tallet) Mannen min pleide gå opp i 2.etg der rommet hennes var, og der var det en bamse som pleide flytte seg fra et sted til et annet. Og ingen andre enn mannen min bodde her da...Ingen dyr pleide gå opp dit heller. Har hatt så dårlig samvittighet fordi Reb stinka sånn at jeg ikke orket ha han ved siden av meg..(han ville ligge oppå beina mine,og ved siden av meg på gulvet inne på soverommet vårt)..og så dør han så rått og brutalt som han gjorde mandagen..men nå er jeg sikker på at sjela hans er her,og passer på oss. =o)
Northernlights Skrevet 1. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 1. november 2007 Ja =o( Han ble drept av en bil mandagskvelden... http://www.dinbaby.com/forum/thread/10782698
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 1. november 2007 #10 Skrevet 1. november 2007 Åhh så trist, måtte rett og slett felle noen tårer for gamle Reb. Men du. Så tenkte jeg som så. Kanskje det var hans tur. Han har jo vært dårlig og sliten. Kanskje det var på en måte bedre å slippe fort, enn om dere skulle se han bli værre og værre for så å måtte ta en avgjørelse værre enn værst. Kjennes nok absolutt ikke slik ut nå, men om en stund kanskje så kan det være en trøst at han tross alt slapp fra det uten langvarige lidelser, og at dere slapp å råde over fremtiden hans. Vet ikke, bare en tanke. Hils mannen din fra meg. Forresten, Reb må vel være en av Norges mest kjente hunder tross alt! ;-)
Northernlights Skrevet 1. november 2007 Forfatter #11 Skrevet 1. november 2007 Reb var nesten 14 år,så han har hatt mange år på seg. Og han har tross alt hatt et godt liv. Han hørte ikke lengre,og så dårlig...så han hadde uansett ikke hatt lenge igjen,kanskje. Mannen min har "godtatt" at det skjedde, og ser meningen med det.Men han har felt en del tårer...ikke så rart. Og da sønnen min på 9 år presterte å si "mom, you should see all the blood out there on the road!", da brast det skikkelig for gubben...... =o( Da følte gutten seg skikkelig ekkel..stakkars....og sa han var sorry og alt som var... Rart at han ikke er her...men som sagt; jeg kan lukte han, og gubben hører han...så han leker nok i tankene våre enda.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 1. november 2007 #12 Skrevet 1. november 2007 Skjønner hvordan dere har det. Jeg klarte ikke lukke vinduet på boden etter at Røder (min trofaste pus gjennom 11 år) dro til de evige jaktmarker. For hvor skulle han varme seg om jeg ikke fikk han inn om natta? Man blir litt skrullete, samme med når jeg gikk rundt i huset, syns jeg så skyggen av han i øyekroken i lang tid. Rart med det hvor mye man egentlig bryr seg om disse dyra. Når de er her kan dem være en pest og en plage, men forsvinner dem så faller verden litt sammen. Kommer nok til å tenke på Reb i natt jeg.
Northernlights Skrevet 2. november 2007 Forfatter #13 Skrevet 2. november 2007 Reb var halvt rødulv, så han var jo litt eksentrisk....og mannen min har cherokeeblod i årene,så for han så var det et ekstra tett bånd mellom dem. De var alltid sammen.Gikk mannen min ut,gikk Reb ut. Og la seg ned innen 2 meters radius der gubben var. Kattungen vår har mjauet ekstra mye etter at han gikk bort. Tror nesten hun savner Reb!
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 2. november 2007 #14 Skrevet 2. november 2007 Se ikke bort fra det! Og hun merker nok stemninga i huset også, katter er jo spesiellt var for følelser og slikt, så hun senser vel at alle er litt uttafor. Må finne senga jeg nå, men sender noen varme tanker over dammen. :-)
mayaya Skrevet 2. november 2007 #15 Skrevet 2. november 2007 Klart det er Reb. Han vil bare hilse og si at han er der. Og nå passern han på junior i senga si :-)
Gjest Skrevet 2. november 2007 #16 Skrevet 2. november 2007 Stakkar lille reb. hmmm tror jeg er litt emosjonell her. tårene triller*ler* skal nok ikke se bort fra at han er der nei
Northernlights Skrevet 2. november 2007 Forfatter #17 Skrevet 2. november 2007 Ingen her som har evnen til aa vite hva det er? Foeler meg patetisk som spoer, men vet jo aldri =o) Spekulerer enda paa det her.Fikk ikke sove stort i natt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå