Anonym bruker Skrevet 1. november 2007 #1 Skrevet 1. november 2007 Hvor mye skal jeg orke?Hvor lenge skal vi prøve! Vi har et veldig spesielt forhold! Vi ble sammen igjen etter et brudd som varte 3 år Imellomtiden var vi sammen med andre som resulterte i at jeg ble alene mor til min datter som nå er 2,5 år Mens vi var fra hverandre tenkte jeg på han neste hver dag! Jeg vet ennå ikke helt grunnen til at jeg savnet han for vi kranglet om bagateller hver eneste dag og det var utrolig vanskelg å gå i fra han! Han var så hysterisk og trist!Gråt ofte og ringte meg Jeg syns også det var et tøft valg men jeg taklet det mye bedre. Da datteren min var 5 mnd så ble vi sammen igjen...jeg valgte å tro at vi var blitt mer voksne og ikke ville krangle om bagateller igjen! Jeg valgte å følge hjerte i stedenfor å prøve å kontrolere mine følelser! Vi var forelsket i en uke hehe!!! Vi begynte tidlig å krangle igjen for å si det slik Jeg måtte f.eks lære at han ikke bare kunne overse dattere mi.for når han kom til meg så trødde han bare over henne for å kunne komme seg bort for å gi meg et kyss:=) Greit nok at det kan skje men hver gang Han sa selv at han faktisk ikke registrerte henne! Han ble også veldig barnslig når jeg tok henne med i senga for å amme Han mente hun burde sove i sin egen seng---noe som ikke var så lett i mitt tilfelle Han fikk liksom ikke nok av meg----Han syns hun kom i veien følte jeg Vi hadde liksom hatt vår stund og etter det var det tid for amming ! Jeg kunne ikke forandre alle mine vaner og rutiner bare for at han kom inn i bilde!sånn med en gang! Han var også litt kald syns jeg....Han mente hun bare skulle ligge i sengen sin å grine til hun sovnet og at jeg skulle prøve og overse det sånn som han klarte! Dem imellom har aldri fått et godt forhold etter min mening! Han har vert veldig bestemt på at hun skal kalle han pappa og det gjør hun men hun får lite oppmerksomhet av han og somregel trekke hun seg unna han Det har vert et stort problem for meg, for hun er ikke sur og sky for andre enn han Vi diskuterte dette hundre ganger og han mente selvfølgelig at hun bare er bortskjemt unge som er mamma dalt....Noe som abselutt ikke stemmer Hun er den mest åpne og sosiale ungen du finner!!! Men han om det! Jeg har prøvd å forklare han at kan slappe av og la meg være den som setter grenser osv men han kan først og fremst bli bedre kjent med henne Jada av og til mener han det er en kjempe ide mens dagen etterpå er det helt glemt+han er ikke enig---han sier at det å sette grenser er en den av det å være far Enig i det men han er ikke der enda i forhold til henne! Han har tatt henne med alene ca 4 ganger for å knutte bånd.Noe som var min ide da.Det har gått greit somregel men hun har komt hjem ganske så våt og ved en annledning var hun gjennomvåt av tiss og bæsj Hun var så sår at hun skrek av smerte når jeg spylte henne i dusjen... Det til tross for at jeg hadde sagt ifra flere ganger at han måtte skifte blei å gi henne mat Ellers så har han tatt på seg ansvaret og kjøre henne i bh Hver gang må jeg si---hold henne i hånden!!! Han går alltid 5 meter foran henne og det er ikke greit! En gang banket jeg på vinduet å skeik at han skulle vente på henne! Han overså meg totalt å bare vandret videre Hun har problemer med magen ofte og blir lett sår så jeg sa til han at han måtte huske å gi beskjeden om det i bh+si at dem måtte bruke hals på henne når dem var ute pga hun var forkjøla Jeg følte på meg at han hadde glemt det så jeg ringte i bh selv å ga beskjeden.Han hadde ikke sagt noen ting Jeg ringte deretter og spurte han om han hadde husket på det! Jada sa han bare! Etter 5 min ringte han meg å lo!! Han lo pga han hadde også ringt rett etter meg å dem i bh hadde syns det var så morsomt å bra at vi begge hadde ringt-----bra dere passer på hehe!!! Javel hvor f...er respekten her!Skulle jeg liksom sysn at det var kult at han først hadde glemt å si i fra i bh og deretter løyet for meg? Nei jeg får nok!!! Når han setter henne i bilen dunker han hode hennes hver jævla gang!Er det mulig?Hun overdriver bare sier han når hun griner for hun har vondt i hode! Nå nylig flyttet jeg inn i ny leilhet...flott det men utenfor er det bratte og glatte stein trapper.....han lot henne gå ned dem alene. Blir jo drittnervøs! Ikke nok med det men når han er hos oss så overser han henne hele tiden For en stund siden sto jeg på badet for å gjøre meg klar da jeg pludselig hørte jenta mi spørre:pappa kan jeg få sitte på fanget? Jeg smilte fra øre til øre for endelig vil hun ha kontakt.Det vi alle har ventet på! Men da jeg hørte henne spør minst 5 ganger gikk jeg inn i stuen å spurte han om han ikke forsto hva hun spurte om? Joda sa han litt nervøst men jeg har sagt nei!!!!!! Harregud er det mulig?Her jobber jeg raua av meg for å få henne til å like han så avviser han henne på den måten... Er en stund siden men jeg glemmer det aldri! Nå når han er her bare en time til dagen ca så får han ikke med seg hva hun spør om eller driver med Han er kun interesert i tven....samme faen hva som står på! Når jeg ber han om å f.eks bade henne så gjør han det men det ender jo alltid opp med krangel å bråk....Hun blir rasgal fordi han ikke tar seg tid til å forstå hva hun mener Han bare kjører på liksom------få det gjort! Jeg må blande meg inn til slutt! Han tar aldri intiativ til noe som helst...enten det gjelder henne eller ryddig av kjøkken osv. Når jeg spørr så er det som regel ikke halvgjort en gang! Føler meg så alene og forvirra at jeg er somregel nedfor for tiden For 3 uker siden kom han hjem fra offhore..Han gikk på fest til en kompis som fylte 30år...på festen hadde han begynt å snakke om at noen var etter han!Han hadde visst nok blitt helt paranoid!Fått skikkelige vrangforestillinger Dette resulterte i at han hoppet 5 meter fra verandaen og ned i asfalten!Han hadde snakket engelsk i ambulansen og trodd han spilte det spille han spiller hver dag! Det ente med operasjon i oslo! Der fikk han også vrangsforestillinger! Trodde at legen var en terroist og at sykepleierne laget et komplott mot han osv.....Han trodde også ved flere anledninger var med i en film Når han lukket øynene flakket bilder Jeg var der med han! Kjente jeg var glad i han! Så lenge siden jeg har følt det! Han ble mye bedre... Jeg hadde det ikke så veldig bra!----jeg var i en helt fremmed,stor by som jeg følte meg utrygg i Jeg måtte ta tog til kristiansand for å hente dattera mi som hadde hvert på besøk hos besteforeldrene der. Greit nok men sinnsykt sliten!Vi vandret fra hotell til hotell for å være der med han.Reisen hjem tok 8 timer med tog....et par dager før hadde jeg også tatt tog i 8 timer----det tar på når en er gravid i 7 mnd + har mye bagasje osv Når han var fraktet hjem i ambulansefly og vi var komt oss hjem så ringte han meg å spurte om nøkkelen sin..Han ville at en kamerat skulle gå hjem å hente pcen og spillene sine Jeg syns det hørtes litt tåpelig ut å begynne å spille rett etter di opplevelsene---jeg tror nemlig at det kan bidra til at han mister virkeligheten! Jeg fikk ørebetennelse dagen før han skulle reise ut i nordsjøen Det var så vondt at jeg grein av smerte!Han spurte meg om det var noe han kunne hjepe meg med men jeg svarte;nei det er det så er så domt! Da fortsatte han å se videre på tv å lo å koste seg mens jeg vrei meg av smerte!!!! Sist jeg hadde ørebetennelse hadde jeg det nesten like ille så jeg fikk 4 paralgin forte av en nabo vennine Siden jeg kun hadde dem 4 så tok jeg bare halve om gangen...natten ble ikke særlig bedre av den grunn så jeg satt våken å grein om natten mens han sov. Dagen etter kom han inn i stuen å smilte så fornøyd...han hadde sovet så godt! Grunnen til det var for at han hadde stjålet en halv pgf av meg!!! Snakk om å være stygg!Han unnskylte seg med at han hadde følt seg litt forkjøla! Denne gangen jeg hadde øreb så gikk han tidligere hjem enn han pleier når han skal reise....Tenk at han gikk mens jeg forsatt gråt og hadde vondt Etter hele natta i samme smertehelvete så ringe jeg ham i desperasjon kl 6 om morgningen Da ble han drittsur av fusterajon for hva jeg forventet han skulle gjøre når han skulle reise?Hva med litt omsorg og empati!Hva med å prøve å støtte meg!Sjelden jeg griner! Han har mange ganger sagt at han skulle ønske jeg kunne vise han at jeg trenger han...javel der kan han se! Nettopp pga han skuffer meg!Men han skjønner ikke det! Vet ikke hvorfor men jeg har ikke besøkt han en eneste gang etter han kom hjem fra sykehuset. Han forstår ingenting! Jeg har sagt at jeg trenger tid ifra han pga tankekjøret mitt! Jeg er sliten av å tenke over oss om vi ikke skal krangle om det også...jeg er sliten av å være gravid alene med en datter i trassalder!Jeg har slitt en del med bekkenløsning og vond rygg.Jeg føler meg deppa for tiden..klarer ikke være der for han lenger Har ikke energi!Han vil jeg skal komme til han hele tiden.Nå som jeg trenger deg mest sier han! Jeg hadde også trengt litt hjelp! Jeg har vert igjennom det verste med han så nå orker jeg ikke mer! Vet ikke hvorfor jeg pludselig etter han ble bedre ble negativ til oss igjen men det er sannheten. Lei av å være sterk!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2007 #2 Skrevet 1. november 2007 Vet ikke helt om jeg skal tro at dette er sant, eller bare tull. Får anta at den er sann i tilfelle det virkelig er sånn, og du er en som desperat skriker etter hjelp fra noen der ute. Forholdet til kjæresten din er overhodet ikke sunt for datteren din, eller deg selv på noen måte. Han nærmest mishandler henne, og du lar datteren din gjennomgå dette ved å fortsette å være sammen med ham. Ikke tar han del i hverdagen hennes, og skifter ikke bleie men lar henne være med både avføring og urin til hun er så sår at hun hyler av smerte når du vasker henne - dette er barnemishandling! På tur til barnehagen løper han fra henne, og hun springer gråtende etter han. Hvordan tror du hverdagen hennes blir av en stefar som behandler henne slik ? Datteren din kommer til å få varige mén. Jeg skjønner ikke at du som mor klarer å se på at han gjør dette mot din egen datter - jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde ofret timer med søvn for at hun ikke skulle gjennomgå dette. Hver gang han setter henne i bilen slår han henne i hodet, og sier hun sutrer om det bare for å gjøre det - ÆRLIG TALT - Nå må du jaggu se til å få opp øynene dine jente! Dette er barnemishandling, fysisk angrep på et vergeløst barn. Det er ganske så tydelig at han driter i datteren din, og overhodet ikke er interessert i stefar-rollen. Og du lar ham holde på, du skulle skamme deg. Dette handler ikke om å være sterk, men å være voksen nok til å se realistisk på forholdet sitt - noe du desverre ikke gjør. Du lever i en illusjon om at kjæresten din skal forbedre seg og at alt blir bra til slutt, men det kommer det ikke til å gjøre og det syns jeg du skal la datteren din skånes for. Kom deg ut av forholdet øyeblikkelig før det skjer noe enda verre mellom datteren din og kjæresten din. Får direkte vondt i meg av å lese innlegget ditt, og syns utrolig synd på datteren din. Hadde jeg visst av hvem du var ville jeg ringt anonymt til barnevernet...
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #3 Skrevet 2. november 2007 Han er sinnsykt vimsete mn ikke barnemisshandler!!!!! Han skader henne ikke med overlegg men pga han er fjern og lite tilstede! Han er snill i seg ...som sagt bare tankeløs men det er ikke så bra for meg og min datter Hun dunker hode sitt i bilen pga han er veldig høy og bilen veldig lav hun dunker hode sitt når han hjelper henne inn Ingen unskyldning men han gjør det ikke med ond hensikt hi
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #4 Skrevet 2. november 2007 Om du ikke klarer å gi barnet mat, eller skifte bleier har du litt større problemer enn at du er vimsete. Dette er overhodet ingen unnskyldning for at han glemmer å gi henne mat, eller at hun sitter med bleier som gjør henne så sår at hun skriker av smerte. Ærlig talt - går han på noe eller siden du unnskylder ham med at han er fjern og lite tilstedet ? Hvis han er så snill og grei - hvorfor er han da så tankeløs ? Hvorfor bryr han seg ikke om datteren din, og hvorfor fikk hun ikke sitte i fanget hans om han er så snill og prøver å knytte bånd ? Hvorfor nevner du at han dunker hodet hennes i bilen HVER dag om det ikke er med vilje - normale mennesker lærer av sine feil, og bøyer seg derav lavere for å unngå at slike ting skjer. Du unnskylder ham hele tiden, og kommer med motsvar for å uskyldiggjøre kjæresten din mot hans overtramp mot datteren din. Dette gjør meg i tvil om hva du egentlig vil med innlegget ditt overhodet. Ut i fra det du beskriver, oppfatter jeg kjæresten din som en drittsekk mot datteren din. Du spør hvor lenge du skal holde ut - men hva skal du holde ut når alt han gjør ikke er med vilje og bare "uhell" fordi han egentlig bare er snill ? Anonym over.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #5 Skrevet 2. november 2007 Nei du har rett i det! Det er vel derfor jeg er så fortvila! Men jeg vet at han ikke gjør om sier stygge ting med vilje---jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare men fikk litt sjokk av svaret på innlegge! Mens jeg leste svaret fikk jeg en følelse av at jeg hadde ikke overdrevet men glemt å forklare hvordan han er Jeg vet at han ikke gjør feil med vilje men det hjelper lite så lenge det går utover henne hun er solstrålen min i livet å ingenting går foran henne Jeg har bare prøvd å få han til å forstå for lenge! Vi diskuterer disse episodene hele tiden for jeg vil ikke glemme dem!Jeg klarer det faktisk ikke men det mener han er kun mitt problem! Han sier at jeg burde komme over det! Selv tror jeg ikke det så derfor har ikke min datter sett han på 3 uker....pga av problemene vi har bor vi ikke sammen Alle kjenner ham som vimsete og tankeløs men utrolig snill Jeg forsvarer han ikke men han er jo faktisk ikke ond!! Men som sagt----jeg orker nok ikke dette forholde lenger Orker ikke å måtte lære en stor baby om ting som går ganske så greit for andre! Jeg er faktisk ingen fæl mamma!!! Ingen får mer omsorg enn henne Kan ikke ta disse problemene på egen kappe Jeg trodde ikke det skulle bli slik og ja jeg har gitt ham for mye tid :=( Han sier jo at han elsker henne som sin egen men det tror jeg dessverre ikke på Hver gang han vet jeg er sur for noe så begynner han å leke med henne!! Jeg syns det blir unaturlig og falskt Hi Vi har vert sammen i så mange år før jeg ble gravid med henne at jeg trodde jeg kjente ham bedre enn det har vist seg! Jeg trodde han ville bli kjempe pappa
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #6 Skrevet 2. november 2007 Jeg synes det er så jævla trist det er blitt sånt.,.jeg vet hvor mye du ønsker det skal fungere, men kanskje realiteten ikke vil bli slik....det virker ikke slik....dette har jo foregått i lengre tider....( Jeg kan ikke gi råd...du vet hvorfor....men synes det er så trist du skal ha det slikt, du som er sånt et godt og herlig og snilt menneske!!,,,,ringer deg senere vennen....!! Klem y know who...
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #7 Skrevet 2. november 2007 Takk kjære deg:=) Nei jeg må bare kutte han ut Jeg må lage en plan for hvordan vi skal gjøre det Han er jo faren til barnet jeg venter så .... hi
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #8 Skrevet 2. november 2007 Jeg har lest noe av det du har skrevet om dette tidligere, b.la. på skravle, og jeg føler veldig med deg. Dette må være veldig tungt for deg. Jeg er enig i alt det som den andre anonyme skrev til deg, for jeg oppfattet det på akkurat den samme måten. Denne mannen er ikke tilregnelig nok til å passe datteren din. Om han skader henne med overlegg eller ikke er det samme for datteren din, for hun får slått hodet sitt hver gang han setter henne inn i bilen okke som. Du må beskytte henne. Hun reagerer selvsagt annerledes på han enn andre fordi at unger senser at noen ikke liker dem fra de er veldig små. Dessuten forbinder hun ham antaklig med fysisk smerte siden han til stadighet slår hodet hennes. Jeg håper du avslutter forholdet med ham, selv om du venter hans barn. Det hadde stilt seg litt annerledes om det virket som om han forsto rekkevidden av det han foretar seg, men slik er det jo ikke. Jeg håper at du har mange snille mennesker i livet ditt som kan hjelpe deg i tiden fremover. Masse lykke til! Stor klem fra en annen
Anonym bruker Skrevet 2. november 2007 #9 Skrevet 2. november 2007 Takk for det! Jeg vil jo det beste så det er nok på tide å kutte forholdet helt nå! Noen mener jeg bør vente å se det an til barnet vårt er født!Dem mener at det kansje kan åpne øynene hans og forstå litt mer omfanget av å ha et barn. Selv tror jeg ikke det men det holder meg litt igjen! Takk for at du ikke dømmer meg eller truer meg med barnevernet!:=) Harregud jeg er jo ikke direkte slem mot mitt eget barn!Jeg hadde jo aldri trodd dette om oss! Jeg er faktisk veldig beskyttene mor ! Jeg har bare tatt en sjans på at han vil forstå etter hvert! Nå er det opp til meg selv! Nå har jeg endelig innsett at vi ikke kommer noen vei! Nå har jeg innsett at min datter ikke har noe igjen for at vi prøver gang på gang! Jeg har jo faktisk holt ut i forholdet---vert tålmodig nett pga jeg vil at min datter skal ha en pappa og jeg en partner hi
Anonym bruker Skrevet 3. november 2007 #10 Skrevet 3. november 2007 Krass anonym igjen... Jeg var veldig hard mot deg, men det var kun for å få deg til å innse alvoret i situasjonen og begynne å tenke realistisk til tross for at det både er vondt og vanskelig for deg - og ikke minst datteren din midt oppi det hele. For situasjonen mellom dere to går jo utover henne. Dersom han er så vimsete og umoden syns jeg du skal tenke på personligheten hans i sin helhet, det er ingen unnskyldning uansett hvor mye du prøver å rettferdiggjøre situasjonene hans hvor han faktisk utfører fysiske overgrep mot datteren din som å slå hodet hennes mot bilen hver dag... Det hjelper ikke å være snill om man er drittsekk 90% av tiden, og jeg har fremdeles ikke fått noe annerledes syn på kjæresten din til tross for at du forteller meg at han er aldri så snill. Han har aldri godtatt datteren din, og kommer tydeligvis ikke til å gjøre det heller. Du sier selv at det er unaturlig og falskt, kjære deg, lytt til ditt eget hjerte og se for guds skyld sannheten i øynene. Han har ikke akseptert henne, og det er vondt for deg som mor å måtte erkjenne, men sånn er det ellers hadde han tatt seg mye mer sammen og skjerpet seg rundt henne. Problemet ligger ikke direkte hos deg, men det ligger på din kappe inntil du kvitter deg med problemet - kjæresten din. Dere har vært sammen i mange år, og han har ikke forandret seg overhodet - hvorfor skulle han plutselig forandre seg når hans eget barn kommer, når han ikke klarer å vise særlig omsorg for datteren din som han har vært far for siden hun var bare 5 mnd. gammel ? Ja, du har absolutt gitt ham for mange sjanser og for mye tid... Jeg syns virkelig du skal revurdere forholdet ditt, før du sitter i den skjebnesvangre situasjonen at noen har ringt barnevernet på deg. Folk bryr seg lite om hva årsakene bak er, når et barn har det vondt er det ikke greit uansett. Du sier du er en god mor, og det tror jeg så gjerne, men nå er det på tide å komme seg ned av de rosa skyene og innse at kjæresten din ikke kommer til å bli noen drømme-stefar eller samboer når han ikke har blitt det etter alle disse årene.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2007 #11 Skrevet 12. november 2007 Hun har faktisk mast mye om han i det sist så jeg tok henne med meg til han en tur..vi snakketlitt på veienom at hun skulle gi han en god klem. Da vi kom så småprang hun litt usikkert mot han å så opp på han Jeg sa til henne :det er greit:=) Da gidde hun han en klem rundt bena pga han sto på krykkene Jeg sa til han at han kunne vel ha tatt begge krykkene i den ene hånda for å gi henne tilbake- melding..litt gjensidig konakt Da ble han sur for at jeg liksom var jævlig kald mot han som var hendikapa!! Du er jo ikke handikapa i armene svarte jeg da men men.... Etterpå så slo han ut armene mot meg å sa:Kom nå å gi meg en klem!!Har savna deg Hva med henne først????Evighet siden han så henne sist..hun hadde trengt oppmerksomhet..ikke jeg Jeg vil ikke ha!! Hun skal komme først Sist gang jeg var der så kom jeg alene...Da slo han armene rundt meg med krykkene i hendene sine Da var han ikke så handikapa allikevel Han er en idiot som ikke sjønner!! Er det merkelig at jeg gir opp !!! Dette innlegget er for at han selv skal lese det..Hvis han gidder da! Jeg skjermer henne heller ifra deg enn at du ubevisst eller bevisst sårer henne! Jeg er så lite innom deg for å skjerme oss begge for krangel Sist gang jeg prøvde å snakke med deg om at jeg er sur og lei pga jeg føler meg alene .Selv om du sier at .nei du er ikke det så føler jeg meg alene inni meg.Jeg sa til deg at jeg er fortvila og redd pga jeg ser ingen fremtid med deg lenger--jeg prøvde å være åpen og ærlig men da ble du sur pga at jeg ville la deg sitte å betale barnebidrag til meg Hva faen har det med saken og gjøre da? Hvem tenker på det !! Jeg blir psykisk dårlig av det!! Føler meg lurt og alene Hi
Anonym bruker Skrevet 12. november 2007 #12 Skrevet 12. november 2007 Anonym 21:22 igjen her. Jeg er så UTROLIG glad og stolt av deg for at du har fattet alvoret nå, og har begynt å skjerme datteren din! Kjempebra!! Jeg har lest og kommentert innleggene han har skrevet her inne, og får inntrykk av at han ikke fatter spesielt mye av kjernen i dette. Om han velger å motta hjelp for problemene sine eller ei er opp til ham, men bare du kan ta vare på lillejenta, babyen i magen og deg selv! Jeg er så glad for at du tar ansvar for dette!! Er det ikke deilig å gj øre det du vet er riktig,- selv om det er vanskelig for deg? Jeg er så glad på dine vegne! Har du lest alle innleggene han har skrevet her og på krangle? Han nevner ikke dattera di spesielt mye,- bare deg.
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #13 Skrevet 13. november 2007 Hvis dere skal få det ordentlig så må man legge alt bak seg og begynne på nytt.. men menn klarer ikke å skjønne det når det er dama som sier det.. de må få høre det fra noen andre at dette ikke går.. Håper virkelig at det ordner seg.. men noen ganger så må man bare si til seg selv at nok er nok uansett hvor vanskelig det er.. det kan ikke fortsette sånn her..
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #14 Skrevet 13. november 2007 Tusen takk for svar og hjelpen!!:=)
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2007 #16 Skrevet 3. desember 2007 Å jeg får så fryktelig vondt av deg og datteren din når jeg leser dette! Og jeg håper at du er sterk nok til å bryte med han. Familievernkontoret i din kommune kan hjelpe deg gratis, og de har dyktige terapeuter på de fleste steder. De kan vise deg veien videre, for det er tydel8ig at du er sliten. Du fortjener mer har du tenkt over det? Du fortjener å føle trygghet, og få høre hvilken fantastisk mor du er som er så glad i barnet ditt!! Istedet er han sjalu på deg og henne, det synes jeg er meget skremmende. Hva om han går over streken en gang? Det kan du ikke vite siden han faktisk til tider er psykotisk. Han er sikkert snill og god når han er frisk, men det er han ikke nå og som mor er du nødt til å prøve å beskytte jenta di og ditt ufødte barn. Hva om barnehagen medler bekymring? Fordi det kommer de garantert til å gjøre hvis dette fortsetter. Da risikerer du at de tar barna dine fra deg, hvis du ikke sørger for å flytte fra han permanent! Jobber selv som pedagogisk leder i barnehage så dette vet jeg hvordan kan ende. Ikke meningen å kjefte på deg. Håper du finner styrke i deg, for den er der, til å gå videre og og bryte med han. Der ute kan du finne en snill mann som er snill både mot deg og barna!! DU fortjener mer-han er IKKE verdt din kjærlighet. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2007 #17 Skrevet 3. desember 2007 Jeg har lest hele innlegget og alle svarene her, ogjeg har bare en ting å si: GÅ FRA HAN!! Dette er ikke verdig hverken for deg eller datteren din. Og husk at du er den voksne som skal beskytte barnet ditt. Jeg kan umulig tro at datteren din har det bra under disse forholdene dere lever i nå. Lykke til:) Du er sterk, men det er grenser for hvor sterk du skal behøve å være!
Anonym bruker Skrevet 7. desember 2007 #18 Skrevet 7. desember 2007 Har faktisk ingen forståelse for det du holder på med.... Jeg er vokst opp med en stefar slik du beskriver det.... Jeg var DET barnet.... Du tror kanskje hun er så liten enda at hun ikke forstå så mye... Der tar du helt FEIL...Jeg unner ingen å ha en slik barndom, eller en slik hverdag... Tror du ikke vi merker det, selv om vi er små... Det er faktisk brent inn i min hukommelse... Den jeg er mest sint på er moren min... Som så på dette dag etter dag, og ikke gjorde noe med det... Snakket det bort eller "overså"... Er du klar over hvor godt barn plukker opp en slik adferd som kjæresten din har... Jeg følte at moren min valgte han framfor meg... Hun valgte å ha det bra selv... Det er flere år siden min mor gikk ifra denne mannen... Men hun skjønner fremdeles ikke den dag i dag hva forholdet hennes til denne mannen gjorde med meg som barn.... Håper dette kan vekke deg....
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2007 #19 Skrevet 8. desember 2007 Men kjære deg--jeg ser jo problemet mellom oss-mellom dem to.Hvis ikke så hadde jeg neppe skrevet innlegge om dette. Hvordan var din stefar? hi
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2007 #20 Skrevet 8. desember 2007 Syns det var trist å lese om deg og din stefar:=( Det er jo ikke sån det skal være!! hi
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2007 #21 Skrevet 26. desember 2007 Paranoia og vrangforestillinger -- DOP!!!!!
Anonym bruker Skrevet 27. desember 2007 #22 Skrevet 27. desember 2007 Jeg synes det er helt utrolig at du har hatt et forhold til denne mannen. En av de episodene du beskriver her hadde vært nok til at jeg hadde bedt han flytte ut. Det er ditt ansvar at datteren din har det bra, og det har hun IKKE med en slik stefar. I mine øyne er dette omsorgsvikt, tenk så vondt det er for et barn å bli avvist på denne måten. Ufattelig at du i det hele tatt vurderer hva du skal gjøre videre i dette forholdet. Den eneste formildene omstendigheten her er at du sansynligvis har veldig dårlig selvtillit og tror du/datteren din ikke fortjener bedre. Mitt råd er å holde deg langt unna denne mannen, og jobbe med deg selv slik at neste gang du møter en mann gjør en bedre vurdering.
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2007 #23 Skrevet 30. desember 2007 Jeg synes innlegget ditt er sterkt preget av at dere krangler hele tiden. Antar det er dere som skal ha barn sammen. Ikke forvent hjelp her inne, du får masse forslag som er gitt av stort sett velmenede mennesker med større elle rmidre grad av forståelse av situasjonen. Oppsøk noen form for hjelp. Selv om dere ikke fortsetter samme skal dere være sammen om et barn.
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2007 #24 Skrevet 30. desember 2007 Oi, nå leste jeg litt mer her ja.... Men synes uansett dere bør få hjelp. Han skal tross alt ha noen form for ansvar for barnet han og, så han trenger hjelp... Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2008 #25 Skrevet 3. januar 2008 Du er en svært dårlig mor, rett og slett! Han skader barnet ditt, du ser på og lar det skje. Hvor er barnevernet hen!!? Mennesker som deg burde ha vært kastrert!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå