Kanskje hun glemmer meg:(

[Anonym bruker]

Pappaen til datteren min har fått seg kjæreste. Og skal ha jenta mi noen dager i uka. I dag gjorde han det klart at den nye dama hans kommer til og være sammen med datteren min de dagene han har henne.

 

Hva om datteren min blir forvirret om hvem som er mammaen hennes?

Uff jeg vet det er dumt og tenke sånn men jeg kan jo ikke noe for det:(

 

Bare jeg som har det sånn?

 

Signerer som anonym jeg!

[Anonym bruker]

Det skal du ikke være redd for i det hele tatt. Datteren din har bare en mor, og det er deg. Uansett hvor mange kjæreste pappa får så er det deg hun kjenner som sin mor. Uansett.

 

Så jeg tror ikke du skal tenke så mye over det.

 

Hvor gammel er datteren din, forresten??

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Datteren min er 1år...

[Anonym bruker]

Sånn føler nok jeg det også, føler hun som en trussel, men vet jo at en mor kan aldri erstattes av noen andre. Her er jo samværet bare annen hver helg da. P.g.a avstand. Tror de fleste mødre føler det litt sånn i starten,

[Anonym bruker]

Da skal du tenke på at datteren din kjenner deg igjen på stemmen din, lukten din etc. Selv om hun er liten ennå, så er det veldig mye hun "vet". Nå er jeg ikke sikkert på om jeg er ute på vidda eller ikke, men barn kan fra fødsel kjenner igjen stemmen til mor og lukten nesten fra nyfødt stadiet. For stemmen din har hun hørt i noen mnd inni magen.

 

Så trøst deg med det.

[Anonym bruker]

Takk jenter:) Nå ble jeg i litt bedre humør her!

[Anonym bruker]

Gla for å hjelpe

[Anonym bruker]

Ingenting er bedre enn å gjøre andre i bedre humør!

[prinsessetamtam]

Hun er gammel nok til å kjenne mamman sin hvis hun er 1 år. Men skjønner at det blir sårt for deg!

[Gjest]

Hei

Skjønner bekymringene dine angående datteren din, men hvem er det som egentlig er forvirret?

Er du redd for å miste hennes kjærlighet hvis hun plutselig trodde at en annen var hennes mamma?

 

Ditt barn er da mere enn bare en kropp. Hun er en sjel i kropp, slik som jeg ser det, og har valgt deg som mamma og du har valgt henne som datter, og dere har valgt hele settingen fra sjels plan vel og merke. Hun kan ikke ta feil. Følelene forteller henne hvem som er hvem - selv om hun hadde vært blind.

 

Ha tillit til prosessen - da vil hun også gjøre som deg; ha tillit til å møte nye kvinner i sitt liv.

 

[mai mammaen til to]

her har snuppa alltid kjent igjen mammaen sin helt fra dag 1. hun roet seg aldri så fort og greit hos noen andre enn meg fra hun var nyfødt. jeg trengte bare legge henne på magen min.. men gjorde pappaen eller noen andre akkurat det samme så var det hylin enda...

 

så ikke bekymr deg du.. hun vet GODT hvem som er mamma

[:::) Frøken Velferdsrett]

sønnen min har hatt stemor siden han ble født, en stemor som han helt tydlig er glad i. en far som han helt tydlig er glad i. og en mor han helt tydlig er glad i. han har altid vist hvem mamma er og kommer altid til og vite det. akkurat som din!

 

ikke vær redd,barnet ditt vil altid vite hvem du er og en stemor er en persjon datteren din kan knytte seg til så er det bare flott. for kjærligheten som ett barn har er så stort og blir bare større jo flere den deles på. hun kommer altid til og elske deg

[Singelmamma og banden]

Jeg tror alle mødre i en slik situasjon før eller senere føler det litt sårt, uansett hvor ferdig man er med faren, eller hvor gamle barna er etc. Jeg gjør også det. Barna er det aller kjæreste man har, og selv om jeg er glad for at jeg ikke er dama til eksen min, så synes jeg likevel det er vanskelig at en annen dame har min plass i forhold til mitt barn når barnet er hos dem. Barnet er ikke i tvil om hvem som er mamma, og kaller farens sambo bare ved navn, men det er nå fremdeles min lille jente ;-)

 

Så nei, ikke bare du som har det sånn...

[Anonym bruker]

Du kan bare slappe av. Barn er mest lojale mot sin mor, om de blir tvunget til å si noe. Barn forsvarer også mødre som ikke er snille mot dem.

 

Sånn vil det nok alltid være. På en måte kan barn føle at det er mest synd på mor, av en eller annen grunn. Og uansett hvor ille du er er som mor, vil barnet alltid være glad i deg, og vite at du er moren.

 

Så du som er en flott mor, sikkert, skal ihvertfall ikke tenke på dette. Så op det programmet på NRK2 i går, om de to guttene som hadde blitt slått osv av morens nye kjæreste. De klandrer ikke sin egen mor nå heller, som "ødelagte" voksne. Ene sønnen sitter inne for å ha drept stefaren sin.

 

I mine øyne så har mødre i slike tilfeller også et ansvar for egne barn. Det var ikke kun stefarens skyld at barna måtte lide. Likevel har begge sønnene sagt til henne at de legger ikke noe skyld på henne. Hun kunne jo ikke noe bedre.

 

Sånn vil det være.

[madammen med tulla og fødeklar]

å det var veldig fint sagt! at hun har valgt sin mor og omvedt!! det skal jeg alltid huske om min prinsesse! kunne ikke valgt noen bedre en henne! vi er super team!

[Hot Midget !]

Nei, dette er ikke bare deg! Jeg hadde en del av de samme følelsene da jenta mi var baby. Var redd hun skulle få ett mamma-forhold til stemora si og "glemme" meg litt. Slet med det og ilte med tanken av at en annen (for meg)fremmed kvinne satt og koste og dullet på babyen min. Hadde min rolle i babyens liv når hun var hos dem.

 

Men tok ikke lange tida før jeg innså at det var greit likevel...INGEN person kan sammenlignes med mamma når barna er bittesmå. Hun kjenner dine lukter, din stemme, hun har ligget i din mage i 9 mnd. Det er instinktivt mamma barnet vil være hos 24/7 om dem kunne velge! Det er deg hun er vant til å være hos og at hun av og til er hos pappa og stemor, er det ingen som tar skade av, tvert imot. Er stemor ei grei person som vet å behandle jenta di bra- fokuser på det!

 

Dess flere jenta di har som er glad i henne, dess bedre utgangspunkt har hun for å ha ett godt liv:-)

 

INGEN kan ta din plass som hennes mamma, husk det!

[Anonym bruker]

takk takk jenter:-) Nå føler jeg meg mye bedre ang hele situasjonen!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

skjønner deg veldig godt. Gruer meg til dette selv når den dagen kommer. har en datter på 1 år. Jeg håper bare barnets far har vett på å finne en ordentlig dame som ønsker og vil ta seg av min datter.

Vær ikke redd du kommer alltid til å være moren også for barnet.

 

Jeg har nettopp bært borte i 5 dager fra datteren min. Kom i barnehagen for å hente henne i dag. Så henne leke i vinduet, hun så meg og jeg kunne høre og se hun skrike mamma mamma, og da jeg gikk for å gå rundt inn til henne hyl skrek hun og gråt. Hun ble så inderlig glad for å seg meg. Og det var vanvittig godt for meg også.

lykke til, det går nok veldig bra.

[Gjest]

Jeg tenker som så at for barna våre finnes det bare en mamma og det er oss:) De kan bli glad i stemamman sin men det vil alltid være vi som er mamma uansett:)