Alvorlig Skrevet 1. november 2007 #1 Skrevet 1. november 2007 Hørte en håpløs hidtorie her om dagen. En veninne av en veninne er gravid. Har en gutt fra før og ønska seg en jente. Da hun fikk vite på UL at hun venter nok en gutt sykemeldte hun seg og var bare deprimert! Er det lov??!
mamman te Vetle og Alma Skrevet 1. november 2007 #2 Skrevet 1. november 2007 ja, er vel i teorien lov å sykmelde seg pga depresjon. Men om det er moralsk "lov" er vel et annet spørsmål.. Sikkert bare hormoner som herjer;)
tonebf Skrevet 1. november 2007 #3 Skrevet 1. november 2007 man skal være glad uansett hva man får bare de er friske!!!!!!!
EnUndreneMor Skrevet 1. november 2007 #4 Skrevet 1. november 2007 høres ut som faren min.. hehe.. han ville bare ha gutter og fikk tre jenter.. først kom jeg som var greit nok, sp kom søstra mi da begynte han å grine (var ikke vanlig å få vite kjlnn før) så ønska søstr ami seg en liten bror søster da sa faren min at han ikke ville ha fler for han fikk bare jenter.. så ble den nye kona grvid og hva kom da.. jo en JENTE.. hehe ler så jeg griner skal sier at jeg ikke har kontakt med faren min detter er bare en av tusen grunner
Minesmå:)+en til! Skrevet 1. november 2007 #5 Skrevet 1. november 2007 Hjelpes... At det går an! Stakkars mennesk.... Ja, utakknemlig!
~sjiraff~ Skrevet 1. november 2007 #6 Skrevet 1. november 2007 Det er trist at man skal være så opptatt av hva slags kjønn man får...
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 1. november 2007 #7 Skrevet 1. november 2007 har en følelse av at alle som er gravid kan sykemelde seg uten videre... vlille da aldri gjort det på det grunnlaget!!! håper de ferreste her inne gjør det, får da finnes grenser!!!
LivetErEnLek Skrevet 1. november 2007 #8 Skrevet 1. november 2007 Vel, er man deprimert, så er man deprimert. Det hjelper lite å fortelle seg selv at man ikke burde være det, og at folk forteller en at man er utakknemlig (antar at siden du ikke kjenner henne godt selv at du ikke har fortalt henne hva du synes om saken) hjelper ikke akkurat veldig. Tenk selv på feks fødselsdepresjoner. Det er vel nettopp det at man er så inderlig klar over at man burde være lykkelig som gjør det ekstra ille. Hvis denne venninden av venninden faktisk føler det slik, synes jeg hun er uhyre modig som tørr å innrømme det, for de tankene hun sliter meg er vel ikke akkurat politisk korrekte...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå