Dere som har mennene deres mye borte i forbindelse med arbeid...

[Trønderbærta]

f.eks. jobb på båt, eller lignende.

Hvordan synes dere at det fungerer, og hvor lenge er han borte om gangen?

Hva er deres egen arbeidstid??

Positive og negative med denne løsningen??

 

Sambo har tenkt å begynne å jobbe på sjøen (gjorde det noen år før vi ble sammen), og lurer da på hva slags erfaring dere andre som har mennene deres borte har!

 

Ønsker mange svar! )

[Gjest]

Hei!

Min kjære jobber på en ungdomsinstitusjon, ca 8 timer med bil fra her vi bor. Han jobber i en såkalt medleverturnus som vil si at han er 2 uker på jobb og to uker hjemme.

 

Han begynte nå i aug. og har hatt 3 jobbperioder så langt, så har ikke så stor erfaring enda.

Men jeg synes det fungerer fint. Klart det er litt kjipt at han er såpass mye vekke, men det går greit.

 

Nå er jeg heldigvis student da, så jeg er ganske fleksibel for barna, siden jeg har endel fri.

Den føste gangen han var vekke, savnet eldstejenta (3år) han veldig de første dagene, men det ble fort glemt, for vi har såpass mye å gjøre. Men de blir begge veldig glade når pappa kommer hjem!!!

 

Det er klart det er dumt at han ikke alltid er hjemme i julen, bursdager osv... men det er noe man blir vant til heldigvis!

 

Jeg har for det meste positive erfaringer når det gjelder dette, og har 3 venninner som har mennene sine mye vekke, og de er også strålende fornøyde. Som jeg bruker å si: Han er borte lenge nok til at jeg savner han, og hjemme lenge nok til å bli litt lei! hehe...

[Gjest]

MIn er ikke borte i ukesvis, men han jobber ofte slik at han kan være borte en uke, eller jobber så vi knapt ser ham ( drar førvi står opp og kommer hjme etter barna har lagt seg. Så langt har jeg gått hjemme, men gruer meg som en HUND til høsten neste år, da MÅ jeg ut i jobb igjen og det blir nok tøft med 3 unger som skal vekkes der to er under 3 år og må ha hjelp med det meste. Fortsetter det som nå så må jeg stå opp med alle, kle dem, smøre mat, mate minsta, levere dem i barnehage/på skolen, dra på jobb,. hente dem etter jobb. lage middag, hjelpe eldste med lekser, legge de to minste og på toppen gjøre husarbeid.. Nesten så jeg vurderer dagmamma som kan komme hjem til oss...frister LITT i h ertfall første året...vi driver å diskuterer det nå. Det hadde letta dagene litt hvis han skal fortsette å jobbe som nå,

 

[trollmamma]

Min gubbe er borte mykje på vinteren, til gjenngjeld så har eg han masse heime på sommeren

Egentleg så kunne eg tenkt meg det omvendt, for det er mest slitsomt med unger og snø og kulde og jobb om vinteren hehe

 

men joda, det går greit. Rekner meg som aleinemor om vinteren, må gjere alt sjølv, slitsomt til tider, men går heilt fint. Lage mat, stelle hus, måke snø, hjelpe med lekser, hente og bringe unger på fritidsaktiviteter og besøk, legging, handling etc etc etc

 

Det største aberet er at ungene saknar pappaen sin voldsomt når han er borte. Han har eit arbeid der han kan vere borte i lang eller kort tid, me veit ikkje kor lange periodane vert mellom kvar gong, og det er litt dumt for da får ikkje ungane noko fast dato å sjå fram til.

 

Eg sjølv jobber to dager i veka, kvar 3 helg + ekstra vakter 1-2 ganger i veka, også studerer eg deltid.

Så joda, nok å henge fingrene i

[plastblomst♀♂♂]

Mannen skal begynne å jobbe 14 dager på og 14 dager av etter jul en gang, så det er interessant for meg å lese dette her. Er spent på hvordan det vil gå. Har heldigvis mye familie i nærheten som trår til hvis jeg trenger det. Jeg gruer meg vel egentlig mest til helgene, men man venner seg jo til det meste da.... Prøver å tenke på det positive: når han er hjemme er han jo hjemme hele tiden i 14 dager! Totalt sett får han jo mye mere fritid enn det han har nå!

[jordbær mathilda]

Jeg har ikke en mann som jobber borte uker i strekk, men en som jobber til tider veldig mye.

Han er del ute og reiser og mange sene kvelder.

Da det sto på som værst her, ble jeg vant til at han var mye borte og det irriterte meg faktisk da han var hjemme.

Plutselig skulle han blande seg inn i alt fra leggerutiner til hva som skulle være på maten til jentene.

Jeg kjente at jeg gruet meg til han skulle være hjemme, og jeg ikke fikk sett hva JEG ville se på tv..........hm.... barnslig!!

 

Vi hadde en lang prat om dette, og det har resultert i mer fokus på familiesitvasjonen fra hans side, og at jeg har blitt flinkere til og si ifra hva jeg mener, og innkludere han mer i hverdagen her hjemme;))

 

[Gjest]

BF har en jobb der han er 3-4mnd borte og 3-4 mnd hjemme. Da vi var barnløse gikk det veldig greit, høye tlf regninger og mye savn.

Etter vi fikk barn så var det ikke så morsomt lengre. I begynnelsen gledet jeg meg bare til han skulle reise igjen, etter så mange mnd alene, ble jeg vandt til det, og dette tærte slikt på vårt forhold at det ble slutt. Han var heller ikke interessert i å prøve å finne en lik jobb, bare med andre arbeidstider.

[Trønderbærta]

Takk for svarene, greit å se andre i lik situasjon.

Vil gjerne ha flere svar da...

 

Slik jeg ser for meg min situasjon blir da; sambo kommer til å jobbe 5 uker (tror vi, maks) på og 5 uker hjemme. Jeg jobber nå 100 %, og vil fortsette med dette, da er det både kveldsvakter og dagvakter og annenhver helg, så jeg må ha dagmamma 2-3 kvelder i uka (mamma eller min søster). Så utfordringene ligger vel mest i henting av barna i bhg, men har søsteren min som kan stille opp der da!

Positive er at vi kan savne hverandre, bedre økonomi, og utfordringer ved å klare meg selv (ser positivt på det da jeg aldri har vært "alene" før)!

[Gjest]

I hvertfall kjør på med gode rutiner og forbered deg på et sjokk i starten, for er man vandt med at de er hjemme og hjelper til så blir det tøft i starten, i hvertfall hvis man har fler barn og kansje barn i forskjellige faser. Jeg kan prise meg lykkelig for at jeg har familien i nærheten...det berger ting her. Gleder meg til å komme ut i jobb igjen, vært hjemme lenge nå siden vi fikk 2 tette og jeg var sykemeldt hele svangerskapet med begge to pga hypermesis og bekkenløsning.

 

 

[Ballongmage]

Min mann jobbet en mnd og hadde fri en mnd. Det er utolig slitsomt og kjedelig. Jeg greier meg godt alene, men har ikke lyst lyst å være alene halve året. Når de er borte savner du dem,når de kommer hjem vil du etterhvert at de skal reis igjen,blir jo gående mye mer sammen siden han har helt fri. Omveltninger hver mnd. -selvsagt andre rutiner og vaner når han er hjemme enn når en er alene.Ungene savner faren sin de første dagene hver gang han resier. Det å savne hverandre og bli forelsket på nytt bla bla bla er langt fra virkeligheten når det blir slik over tid.Mannen vil ha en stor velkomst når han kommer hjem-han har jo vært på jobb og jobbet maange timer. Mens du vil ha avlastning med unger og husarbeid siden du har vært alene + jobbet. En diskusjon det aldri går an å bli enige om.. Pengene er kjekke og ha men jeg er jaggu ikke sikker på om de er verdt det.

[* Mamma'n til Ailin *]

Sambo jobber på båt, og er 6 uker ute og 6 uker borte.

Jeg studerer 100% og har en liten ekstra jobb ved siden av, og vi har ett felles barn. Vår situasjon er slik at vi bor alene her, mens resten av familie bor på den andre siden av landet. Med andre ord er jeg helt alene når han er på sjøen, har litt nettverk men ikke så voldsomt.

 

Det positive med det er når han er hjemme, så er han hjemme like lenge i strekk og kan avlaste meg med både husarbeid og barnestell. Høyere lønning på sjøen enn om han skulle jobbet på land. Du får tid til deg selv på en annen måte enn når han er hjemme.

 

Negativt er jo selvsagt at han er borte, og da blir du alene om alt på egenhånd. Vanskeligere å sjonglere med alt om barnet/barna eller du selv blir syk. Vesla savner pappaen sin voldsomt de første dagene han er borte, men det går seg til etterhvert. Litt ensomt i støytene, men man venner seg til det utroligste.