Ang det med Håp /mål for sine barn.....

[Cat.68]

Alt som står i den tråden der nede er vel i grunn ting vi alle ønsker for våre barn, men hva når.......

 

*Dem blir psykisk syke

*blir narkomane

* går en kriminelle bane

* Blir sosialt misanpasset

 

Hva gjør dere da?? Når boblen sprekker og det viser seg at alle de verdier man trudde man lært videre til sine barn fastner noested på veien pga manglede evner til å se konsekvenser av egen handlende.

Men som allikevel er de skjønne ,nydelige ,snille og sjarmerende barnen dere satte til verlden.

[Gjest ->>-]

Da fortsetter man forhåpentligvis å elske dem, gjør så godt man kan for å støtte dem og fortsetter å håpe på at de blir lykkelige?

[Cat.68]

Jo man gjør jo det, men om alle som er foreldre kunne tenke et litet øyeblikk at det like gjerne kunne ha vært dem som ble rammet slik, kanskje man kunnet bekjempe fordommene rundt disse barnen/ungdommene og deres foreldre.

[meg & to små vampyrer]

Man slutter vel ikke å elske sine barn uansett.

 

Slike ting kan skje ganske mange av oss, man kan ikke helgardere seg mot noe slikt akkurat.

[Gjest]

man fortsetter å elske dem og hjelper og støtter dem som best man kan.

[xxxo]

ja, hva da?

jeg kan ikke si at jeg skjønnte akkurat hva du mente.. selvfølgelig håper jeg at mine barn blir lykkelige og alt det jeg skrev...

men det betyr da ikke at jeg ikke vil elske dem og hjelpe dem om det ikke skulle bli slik jeg ønsker..

 

 

det er min tråd du sikter til forresten..

[Cat.68]

Det jeg mener er at som mor til en narkoman ,så merker man lite forståelse for den kjærlighet og det håpet og ønskninger man har for sine barn. Ungdommene blir skviset ut av samfunnet med harde og dømmende øyne og foreldrene til disse ungdommen blir gjerne sett på som årsaken til at ungdommene havnet der og ikke i stand til å gi god oppdragelse og kjærlighet.

 

Det var ikke noe galt i det innlegget ditt absolutt ikke, det bare traff et ømt punkt hos meg og håper at de fleste innser at også mødre til slike barn har det samme forhåpningene for sine barn.Men at de blir veldig motarbeidet av andre mennesker i samfunnet.

[ragna]

jeg skjønner hva du mener. men man går allikevel ikke rundt å tenker på at barna skal bli narkomane når de blir store? man skal være temmelig blind om man ikke vet at muligheten så absolutt er tilstede, men det er uansett ikke noe man kan forutse på forhånd. jeg har absolutt ingen fordommer mot foreldrene til narkomane, til det vet jeg altfor godt at det kan skje den beste.

forresten, jeg syns du takler dette på en fantastisk måte. du må være utrolig sterk.

 

men håp for fremtiden håper jeg alle foreldre har, uansett situasjon.

[Cat.68]

Selvfølgelig og jeg er helt enig i alt som ble skrevet i den andre tråden. som sagt dette er mest et hjertesukk og at det traff meg på et ømt punkt. Skulle ønske jeg var tilbake i den tiden da jeg slapp bekymringene for fremtiden til noen jeg elsker så høyt.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Det er vel prisen vi betaler for å få barn. Det fører med seg en god del bekymringer. Og jeg tipper at de fleste av oss har hatt noen problemer i livet, som vi godt kunne vært uten. Det er nok ikke til å unngå.

Jeg er i første omgang livredd for at barna mine skal bli mobbet - det er ofte roten til mange problemer senere i livet også.

[xxxo]

Cat.68: nå skjønte jeg hva du mente.

beklager, misforsto.

 

jeg vet at ungdom kan hvne på skråplanet uten at det er foreldrenes skyld. jeg f.eks. har gjordt ting i mitt liv som jeg ikke er stolt av, men min mamma var flott! om jeg skal legge skyld på andre enn meg selv hadde blitt folk og situasjoner utenfor hjemmet eller noe ingen har skyld i..

selvfølgelig er det mange som havner på skråplanet pga en tøff oppvekst, pga foreldrene, men jeg dømmer ikke foreldrene yten å vite at jeg har rett til det.. ble litt feil det og, men dere skjønner vel hva jeg mener?