Noen her som er fadder i f.eks. SOS-barnebyer, PLAN eller andre org.?

[MikroMidas]

Vi fikk tilsendt bilde av fadderbarnet vårt i går. Meldte oss hos SOS.

En 11,5 år gammel gutt i Uruguay med et strålende smil! Flink på skolen og med et sosialt vesen, sto det i følgebrevet. Vi forklarte vår 3 år gamle sønn på en lett forståelig måte, bl.a. at denne gutten hadde mistet mamman sin. Da sa han "stakkars, har han ingen mamma han da? Det har jeg!" og så smilte han til meg så jeg ble sååååå varm inni meg.

 

Tror dette er en viktig og riktig måte å lære barn empati med andre barn som ikke har det så bra som dem selv.

 

Noen her som har hatt fadderbarn en stund og som kanskje har fått kontakt med dem via brev o.l.?

[Gjest HelloAlicjaAreYouACar?1pp]

Jeg har en liten jente som fadder i SOS, vi får bilder etc fra barnehjemmet hennes i bulgaria iblant. Så står det jo et par linjer om hvordan hun har det o.l. Vi blir oppfordret til å sende brev

[Gjest ->>-]

Ja, på en måte. Vi har et "organisert" fadderbarn, men organisasjonen vi har det gjennom bruker ikke no' ressurser på kontaktformidling. Og så har vi fire unger vi sponser skolegang for, som vi også har jevnlig kontakt med - de bidrar nok absolutt til å utvide ungenes perspektiver og få dem til å ane hvor sinnssykt bortskjemte de er. Ungene har også møtt disse fire søsknene og sett hvordan de bor og slikt - særlig for eldste på ni bidrar denslags helt klart til å øke forståelsen av global urettferdighet.

 

Jeg har et litt ambivalent forhold til fadderordninger generelt - det er mye bortkastede ressurser at man skal bruke bistandsmidler til å dulle med giverne og vise dem bilder av søte unger i stedet for bare å fortelle at pengene går til en vannpumpe ellerno', men jeg ser jo at det er effektivt og skjønner godt koblingen mellom emosjoner og giverglede.

[MikroMidas]

Tja, jeg synes ikke det å sende et bilde er å "dulle" med giverne, jeg da. Men jeg skjønner poenget ditt (:

[Gjest ->>-]

Det er jo forsåvidt det, uten at det er hårreisende. Men mange praktiserer jo masse brev frem og tilbake, som gjerne må oversettes, distribusjon av smågaver osv, osv.

 

Det er ikke galt i seg selv. Det er helt sikkert lærerikt for barna våre, og det gir folk et nærmere forhold til sitt "fadderbarn" og dermed øker det stabiliteten i giverforholdet. Men rent kynisk sett er det jo penger som går til dulling. =)

 

Men forståelig er det absolutt. De fire sponsorbarna våre er unger vi kjenner godt, og det gjør i seg selv at det ville være vanskelig å kutte dem ut. Mye vanskeligere enn å slutte å donere en fast sum til en organisasjon f.eks.