husker dere noen "skuffelser" fra da dere var barn?

[dumme mamma]

Jeg kommer aldri til å glemme bursdagen min da jeg fikk lekesymaskinen som jeg hadde ønsket meg kjempe lenge. Den kunne man faktisk sy med, og var rosa og grønn. Det var en stolt liten jente som viste den frem til bestemor og bestefar samme kveld.

 

Bestefar er en liten Petter Smart og liker å fikse ting selv. Han så på min nye "symaskin" og syntes den sydde altfor sakte. Han åpnet like godt opp hele maskinen og skulle fikse den. Siden har den aldri virket. Jeg kommer aldri til å glemme det selv om det er 20 år siden snart. Tror aldri jeg har vært så skuffa, rart hvordan sånn sitter i!

[Gjest ->>-]

Tror jeg var fire eller fem den gangen jeg fikk en barbiedukke fra min grandonkel og kona, til tross for mine foreldres motvilje, og så hadde grandtante kjøpt et ekstra klessett til - men det var beregnet på en annen type dukke, så skoene passet ikke. Greit nok i seg selv, men plutselig hadde grandonkel funnet ut at han skulle fikse dette, og klippet i stykker føttene på dukka for å få stappet den ned i skoene.

 

Jeg tilgav ham aldri. =)

[dumme mamma]

Stakkars deg, rart hvordan sånne ting sitter. Skuffelsen var nok enorm når vi var så små!

[Mamma´n til A og F]

Jada, mange... Jeg hadde lenge ønsket meg en drillstav. Den store drømmen var å bli drillpike. Pappa skulle til reise bort og lovde meg å kjøpe en.

Spenningen var stor da jeg løp pappa i møte. La merke til den laaaaange pakken. Opp pakket jeg en elendig utgave i plast...komplett umulig å drille med....buhuuu...(jeg ble aldri drillpike....)

[M by M]

Ja, desverre. Etter foreldrene mine ble skillt, kom og gikk faren min som han ville. F.eks en morgen etter samvær, startet ikke bilen hans når vi skulle på skolen. Han bodde i en annen skolekrets på andre siden av byen, han er biloppretter og kunne fikset bilen og bestillt taxi til oss. I stedet måtte vi gå til skolen, jeg var ti år og søsknene mine 8. Han gikk og la seg. Mamma var fly forbanna etterpå kan man vel si...

 

Litt hyggeligere skuffelser... Hm, egentlig ikke noe som jeg kan komme på nå.

[dumme mamma]

det er jo en mye alvoligere skuffelse enn den vi andre har, som egentlig var bare bagateller!

[Gjest]

Ble veldig lei meg når pappe kom fra utlandet med My little Ponny når jeg hadde ønsket meg rulleskøyter. Hadde aldri ønsket meg det og lekte lite med den type leker. Var så skuffa og overbevist om at pappa ikkje kjente meg eller ville lære meg å kjenne.

[mai_med_gulljenta!]

Hehe at det e muli tenker jeg nå men til bursdager har vi alltid fått penger av min onkel, alltid 100kr. Jeg har bursdag i mai å min store søster i oktober å en gang da søss hadde bursdag fikk hun penger + en pose twist å jeg ble så skuffa for ikke jeg hadde fått det på min bursdag hehe tror jeg måtte inn på rommet å grine litt å hehe FOR EN URETFERDIG VERDEN hehe:)

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Husker så godt da jeg var 10 år, jeg var ei skikkelig "hestejente", og var mere i stallen enn hjemme. En dag jeg kom hjem fra stallen hadde faren min begynrt å snekre på no greier utafor garasjen vår, og jeg spurte hva det var og fikk til svar at det skulle bli en stall, for at jeg skulle få egen hest sånn at jeg kanskje holdt meg mere hjemme. Jeg ble selvfølgelig helt fra meg av glede, hoppa og spratt rundt som en idiot og var helt i skyene. Da ser faren min på meg å sier : Du er vel ikke så dum at du trudde på det, og så holdt han på å le seg fillete. Jeg ble så skuffa!! Prata ikke med han på flere uker faktisk, og var hvertfall IKKE mere hjeme etter det.

[Himmel og hav]

Jeg skulle fylle 8 år, og på bursdagen min gikk jeg og vket og ventet på at pappa skulle komme hjem. I flere år hadde jeg hatt hund øverst på ønskelista. Jeg maste og maste på mamma om når pappa kom, og tilslutt sa hun "han kommer litt senere i dag for han skulle innom dyrebutikken" også blunket hun til meg. Jeg var helt sikker på at nå skulle jeg endelig få hund. Så jeg sto i gården og hoppa da pappa kom kjørende. Han løftet en diger eske ut av bilen, satte den foran mag og sa "gratulerer med dagen, jenta mi". Både han og mamma var sånn kjempespente i fjeset. Jeg åpna esken og der var det en gul og grønn UNDULAT i bur! Jeg ble så skuffa, men sa tusen takk og smilte pent. De spurte flere ganger om det ikke var stas å ha fått "sitt eget dyr"...

 

Jeg fortalte ikke før jeg var voksen hvor lei meg jeg ble den gangen, men de mente jo bare at et dyr er et dyr...

[☆Monkey Business☆]

Det er to ting jeg aldri kommer til å glemme, begge er pappa sin "skyld", hehe.....

 

1. Jeg var blitt for gammel til å leke med barbie og hadde pakket alt i en søppelsekk (den ble helt full, jeg hadde sykt mye dill) og den skulle lagres på loftet, MEN pappa hadde kastet den på bålet me noe annet skrot som skulle brennes, gjett om jeg ble lei meg,....tok laaang tid før jeg tilga han!

 

2. Pappa hadde snekret stort dukkehus til meg, malt og tapetsert og styrt på. Så jeg fikk i bursdagsgave, husker ikke hvor gammel jeg ble. Uansett, det gikk noen år og jeg ble for gammel for det og skulle ha det også på loftet, men neida, da hadde min pyroman av en far tenkt at jeg var ferdig med det for alltid og brente det også på bålet. Fy så skuffa jeg ble......Tenker ofte på hvor gøy det hadde vært å kunne gi disse lekene til datteren min nå, men men.....gjort er gjort.... Jeg vet at han ikke gjorde det med vilje:)

[LadyLuck &]

vet hvordan dette føles.

Var elleve og gikk fra landås til byn, for jeg hadde mistet bussen, og pappa bare skulle sove litt til. (før mobilens tid) Fkk ikke tak i mamma heller, så gikk til byn, og tok bussen hjem. da var halve skoledagen gått, så holdt meg liksågodt hjemme.

Tok laaang tid etter dette før jeg var hos min far igjenn (andregrunner også, men vil ikke gå inn på de her)

 

[MikroMidas]

Tja...bare småting, men siden man husker dem så må det ha betydd mye der og da.

Jeg husker at jeg samlet på servietter og hadde en ganske stor og fin samling. Det er jo alltid noen favoritter i en slik samling, og jeg hadde en nydelig silkepapirserviett i lille med masse fine border og blomster på. Jeg og ei venninne holdt på med disse serviettene en dag og byttet litt oss i mellom. Så sa hun at hun hadde lyst på denne fine, da. Jeg ville ikke gi den bort. Hun begynte å krangle (jeg påstår fortsatt at det var hun som startet - ha ha), og til slutt endte det med at hun rev i stykker hele servietten! Jeg gråt leeeeeeenge etter at jeg hadde kommet hjem da. Husker ikke hvor gammel jeg var, men vi gikk vel i 1. eller 2. klasse kanskje.

[MikroMidas]

lille = lilla

[Tøysetipp]

Jeg husker pappa kom hjem fra en forretningsreise. Han brukte bestandig å kjøpe med masse gaver hjem, men ikke alt var like vellykket bestandig (stakkar pappa som handlet i god tro).

Jeg hadde ønsket meg Carola kassett. Tellte dager til han kom hjem, krysset av i kalenderen og gledet meg storveis. Var skråsikker på at Carola kasseten var bankers. (Jeg var så forelsket at jeg holdt på å kveles).. Da det hadde gått en liten stund og gavene var overrakt sa han i siste liten at han hadde kjøpt kassetter til oss også (som avtalt).. Søsteren min fikk Michael learns to rock, min bror Michael Jackson og jeg får Michael Bolton !! M-i-c-h-a-e-l B-o-l-t-o-n..

 

Det var jo en kjekk kar husker jeg pappa bedyret, da jeg fortvilet prøvde å formidle at det var Carola jeg ville ha.

Såeh! Pappa skjønte ikke tegningen heller.. den gangen ;-)

[Mom2Two]

He-he, jeg ville foretrukket Carola any day over Michael Bolton;-)

[Kondis som en murstein]

Jeg gikk på håndball og ønsket meg blå REHBAND knebeskyttere! Jeg klemte på pakken som var til meg (leeeeenge før julaften) og kjente at det faktisk var knebeskyttere! JIPPI :-D

Jeg gledet meg stort til jeg skulle pakke den opp...

Julaften kom og det var den pakken sin tur. Jeg hadde jo klemt, så jeg visste hva det var, men skulle klare å skjule det og heller bli overrasket og kjempeglad når jeg så hva det var )

 

Men hva var det jeg pakket opp? Jo, blå VANLIGE "pute"-knebeskyttere....!!!! Skuffelsen var så utrolig sinnsykt stor og det så jo alle, hehe...

 

[Tøysetipp]

He he, så du hadde det du også.. altså :-)

[Isdronningen]

hehe.. Morsom tråd dette her..

 

jeg ble oppfostret med noe mamma og pappa kaldte "skuff barna dagen"

Hvis det var noe moro vi f.eks skulle og det ikke ble noe av, av en eller annen grunn, så var det plutselig skuff barna dagen.

 

husker at det var skuff barna dagen mange ganger i løpet av min barndom. Og det gikk mange år som jeg seriøst trudde at dette var noe som var helt sant.

 

Nå må jeg jo bare le av det hele. Ganske kreativt av mine foreldre da.. hehe..

 

Andre her som har opplevd skuff barna dagen?

 

Klemmer fra

[nicknavn]

Den julen jeg var 11 år fikk jeg 11 pakker med en såpe og en vaskeklut. Den eneste pakken med noe annet i var polvotter og 100; fra gudmoren min. Husker ikke hva jeg fikk fra mamma og pappa, men var utrolig skuffet og på gråten når pakkene var utdelt. Gråt når jeg la meg i sengen, for hva skulle jeg med 11 såper og 11 vaskekluter.

 

Derfor gir jeg ALDRI gaver med såpe og vaskeklut til noen

[Northernlights]

Det er så mange at jeg ikke orker ramse opp dem.

Har ikke noe med ting jeg aldri fikk,men brutte løfter fra dem som sto meg nærmest. Og vonde opplevelser.