Off trenger noen synspunkter:-( Litt langt

[Stolt 3 barns mor]

Hei og takk for at du/dere tok dere tid til å lese dette...

Hm er så fortvilet over hva jeg skal gjøre om dagen... Skal prøve å forklare litt enkelt og greit... jeg har to barn fra tidligere 11 og 8 år og han har to 4 og 7 år også har vi en sammen på 10 mnd...

Jeg har en mann som overhodet ikke gidder å hjelpe meg hjemme i det hele tatt, han liker helt data,sove eller tv`n bedre..

Når det kommer til barnehelger står han aldri opp før 10-11 og da har jeg vært oppe siden 6-7 både hverdag som helg, skal det være sånn???

Har han mulighet sitter han å spiller dataspill i mange timer og da er han jo ikke tilstede, men har faktisk blitt flinkere til å ikke spille hver dag om ikke annet,.. men livet hans består av det jævla spillet, prater med sin onkel flere ganger om dagen og det går kun i spill, er det mulig sier jeg...

når han har sine barn her så er det jo jeg som må opp og han gidder ikke gjøre noe med dem, jeg har prøvd men dem har null respekt for meg og gidder ikke høre.. det har gått så langt at mine barn ikke orker være hjemme når dem kommer og jeg går helt inn i meg selv..

jeg fødte lillegutt rett oppi jula og to dager etter jeg kom fra føden hadde vi alle barna, var heller ingen interresse å stå opp å hjelpe til da..

det som har skjedd med meg er at jeg har blitt veldig tynn og er faktisk ikke ofte glad lenger...

noen som har like egoistiske mannfolk?? sier til han at jeg blir fornøyd visst du gidder å stå opp om morran og ta litt del her hjemme.. når det er sagt så er han i ny jobb og i prøvetid og forsover seg omtrent engang hver uke, så merker jeg blir bekymret for om han virkelig får jobb etter prøvetiden... Jeg er så dritt lei og frustrert over hva jeg skal gjøre så dere aner ikke, kjenner jeg har fått nok nå...

han klager hele tida på at jeg er sur og gretten og engasjerer meg ikke i hans barn og da skjønner jeg ikke en dritt for han gjør jo ingenting for oss, har sagt til han at legger du deg om kvelden og kommer deg opp om morran så blir nok jeg mer fornøyd også.... ble nok litt rotete dette men håper dere skjønner litt hva jeg mener...

Tusen takk:-)

[Hjertefamilien]

Det skal så klart ikke være sånn.

Lever dere i ett parforhold må man hjelpe og bistå hverandre.

 

Prat skikkelig med han. Be han om å sette av litt tid en kveld for dere må prate. Fortell han hvordan du føler det og hvordan du syns dere har det som familie. Vær konkret. Spør han om det er sånn det har blitt han vil ha det.

 

Kanskje han da ser at endringer må til?

 

Legger han ikke merke til at du går ned i vekt og ikke er blid og fornøyd? Hmm, han sier jo du er sur og gretten, så noe ser han jo. Har du forklart han da hvorfor du er sånn? på en skikkelig måte?

 

Prat, prat og prat. Det viktigste i ett parforhold :-)

Holder ikke med sleive kommentarer i løpet av en dag.

[Krimp]

JEg vet ikke hva jeg skal si. Dette høres ut som et veldig usunt parforhold. Jeg har bare ett barn og en mann som stiller opp, men jeg kan likevel bli sliten. Derfor kan jeg ikke forestille meg hvor sliten du må bli med så my ebarn i huset og en mann som bruker mesteparten av dagen til dataspill.

 

JEg tror du må sette deg ned med ham og sette krav til hvordan du vil ha det. Fortell ham at du ikke ønsker å ha det slik, at du ikke klarer å ha det slik lenger.

 

Det viktigste er nok som hun over meg skrev: prat prat prat.

 

Og hvis du ikke når inn til han, så søk profesjonell hjelp. Du fortjener så mye bedre enn dette.

[Stolt 3 barns mor]

jada jeg prøver å prate å prate men kommer bestandig til kort.... Han gjør jo aldri noe med det jo og jeg blir helt fortvila...

vi gifta oss i sommer og må si jeg angrer som en hund, utsatte det engang men ga etter dum som jeg er...

føler meg overhodet ikke lykkelig om dagen og er skikkelig utslitt...

vet jeg klarer meg alene også for merker det går utover dem store unga mine fordi jeg er skikkelig deprimert...

[lille je]

Kom deg vekk, sier jeg bare! Da har du i allefall bare dine egne unger å a ansvar for. Jeg blir helt sjokkert når jeg leser om sånne fedre her inne, som ligger og sover halve dagen... Hvor finner dere sånne hen da?

 

Føler meg heldig....!

[Stolt 3 barns mor]

jeg sitter stadig med den tanken om dagen selv, han vrir skylden over på meg men tenker ikke på hvorfor ting er som dem er....

jeg har stort sett tatt ansvaret for hans barn hele tiden men nå gruer jeg meg bare til dem kommer fordi det blir alt for mye på meg...

er uansett ikke lett å oppdra andre sine barn som tar over styringa helt når dem kommer heller..

jeg synes han kan stå opp om morran og kle på unga, gi dem mat og være litt med dem eller er jeg urimelig..

begynner snart å lure på om jeg er gal og forlanger for mye..

han drar på jobb kommer hjem til middag og sitter enten på dataen eller ligger på sofaen.. og jada han kan kose og leke litt med lillegutt men det er stort sett jeg som står for mating og legging... jeg får jo dårlig samvittighet når jeg skal ta en tur ut...

jeg vet jeg har blitt innesluttet og er stort sett irritert store deler av tiden, men dette har pågått lenge oeg jeg er lei,..

jeg ga han ett ultimatium i april ang spillingen for før den tid satt han opptil 10 timer om dagen å spillte og da hadde han ihvertfall ikke tid til noe annet, han har blitt bedre der men merker han er besatt og sliter med å holde seg vekk fra det... men for meg er det ikke så mye hjelp i om han sitter hele kvelden på pc`n å evt ser på film for han er jo ikke til stede uansett..

han jobber ettermiddag hver 4 uke og står heller aldri opp før 10-11 da og reiser kl 13 så jeg synes han er uinteressert i hva som skjer her hjemme og tenker kun på seg selv og sitt...

uff er så frustrert og da kommer det mye på engang..

[Stolt 3 barns mor]

Tusen takk for dere som tok dere tid til å høre på den klaginga mi, men nå topper det seg helt og jeg måtte bare få det ut¨...

[lille je]

du er ikke gal, og forlanger ikke for mye!

[trøndermamma]

Hadde gitt ham valget; Deg eller pc`n!

Skjønner ikke at en voksen mann kan oppføre seg sånn, og iallefall ikke når han har barn!

[yasmina]

Huff saa kjedelig !

 

Skal ikke vaeere slik.

 

Hva med aa foreslaa en ansvarsplan for ham, skriftlig. heng den paa kjoeleskapet f.eks

 

Der du staar opp hver loerdag, han hver soendag. Begynner han sent innimellom saa kan hver 3 dag han begynner sent vaere hans staaoppdag det ogsaa.

" ganger i uken, faste dager , saa maa han lage middag osv.

 

Kanskje det bedrer seg hvis han faar direkte beskjed og klare linjer ?

 

 

[Gjest]

Uff, for en grusom egoistisk mann. Nei han hadde jeg ikke giddet å samle på.

[Stolt 3 barns mor]

jada jeg prøvde på det også men da tar jeg jo fra han hobbyen hans og jeg ga han to spilledager i uka men jeg klarer ikke se han spiller engang for blir helt kvalm bare jeg ser han logger på og må bare vekk.. men selv om han ikke spiller har han lett for å trekke til dataen å gjøre andre ting og det skjønner han ikke jeg synes er kjedelig...Det er jo helt umulig å få ræva hans opp av den stolen når han først har satt seg vettu...jeg fatter ikke at det ikke er andre ting her i verden som betyr mer enn en datamaskin.. greit nok jeg kan sitte å pusle med mitt selv jeg men har for rakkern tid til andre ting for det....

[Stolt 3 barns mor]

ja han er en superegoist.. skal han for eksempel noe som gagner han så kommer han seg opp om morran derfor blir det så rart for meg at han aldri gidder å hjelpe meg, tror jeg har fått sovet litt lenger enn han 3 ganger på 10 mnd jeg.. har faktisk en tass som våkner i 6-7 tiden hver morra og 2 andre som skal på skolen, så blir sliten selvom jeg BARE er hjemmeværende...

[Krimp]

 

 

Det høres virklig ut som om både du og ungene dne har det best borte fra ham. du gjør ikke dem noen tjeneste ved å slite deg ut. Bor familien din langt unna? Går det an å bo hos foreldrene dine/ noen venner en periode for å få pust eut og tenke bedre? (jeg forstår at det ikke er så lett å bryte opp med 3 små, men det merkes jo på innleggene dine at du ikke hardet bra der du er)

 

jeg ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for

 

[Stolt 3 barns mor]

Jeg er klar over at ting må gjøres men det er ikke lett, men min beste venninne igjennom 20 år svikta meg fordi jeg valgte å gifte meg med han men blind som jeg var gjorde jeg det allikevel i håp om at ting skulle bli bedre.. jeg skjønner jo hvorfor ho gjorde det for som ho sa det er ikke mer igjen av deg og du er ikke lykkelig.... men skjønner ikke hvorfor jeg er så dum å lar han styre meg og ødelegge meg på den måten.. tenkte jeg skulle ta med unga mine å reise til mamma i helga for nå er jeg helt nede og trenger både hjelp og støtte... dere tror sikkert jeg er helt tett for skulle kommet meg bort for lenge siden men jeg klarer det bare ikke.....

[Stolt 3 barns mor]

hjelper å få tømt seg litt så godt å ha noen gode varme personer som gidder å ta seg tid til å bry seg litt.. tusen takk:-)