Siden vi snakker om kameler i dag...

[Himmel og hav]

Hvordan har dere tenkt å "håndheve" mange av de kampskaene deres etterat barna blir større?

 

Jeg spør, fordi jeg så et grelt eksempel på det her om dagen: Vi var i bursdag hos en slektning. Han ble 7 år. Mor har alltid sagt at mine barn skal ikke gå i militærklær. Men så skjer det da, at gutten får en kamuflasjemønstret bukse i gave (ikke av oss). Han blir kjempeglad, hopper rundt og jubler"akkurat sånn som Simen har, mamma seee det er akkurat sånn jeg ønska meg!!!" Hvorpå mor tar buksa ut av hendene hans, sier kort at "den får vi bytte, for du får ikke gå med sånne klær og det vet du."

 

Det ble jo pinlig stille, gutten ble kjempetrist, begynte å gråte og løp og gjemte seg på rommet sitt.

 

Hvordan håndterer man en sånn situasjon for at det ikke skal bli feil for noen (hverken giver, bursdagsbarn eller prinsippholder)? Eller er det i slike situasjoner man bør gape høyt og svelge etter beste evne?

[Hjertefamilien]

Huff... Stakkars gutt. Den praten kunne i det minste mora ventet med til gjestene var gått! Tenk for en følelse den gutten fikk :-(

 

Dessuten, sånne bukser er ypperlige til turdager, ut i skogen etc.

Er kun da min gutt går i kamuflasjebukse, og genser, for de leker gjemsel og er lettere å gjemme seg.

 

 

[Dudellidallo og Tillo]

Uff, stakkar gutt tenker jeg med det samme, også midt i bursdagselskapet.. Men forskjellige kameler i forskjellige hus.. Hadde det vert meg hadde jeg hold maska til selskapet var over og snakka med gutten da.. Men jeg hadde ikke forbudt en slik bukse, men det er nå en annen sak.. Det er jo bursdagen hans!

(Foreløbig har jeg igen kameler ennå.. Jenta er bare 10mnd, så vi tar dem etter hvert...)

[Zikk]

Tragisk spør du meg..... Da hevder man kun sine egne meninger og overkjører et lite barn som også har sterke meninger og følelser... stakkars unge!

Gap og svelg den j.... kamelen!

[MissAntrop]

Jeg må si jeg synes det er rart at folk kan sette slike "regler" for barna sine når de er små. Tiden forandrer seg og jeg tør vedde på at mange av dere må svelge nettopp noen kameler dere har vært inne på. Men det verste synes jeg er at ALT skal være konsekvent. Jeg er helt enig iforhold til det med emapti, takknemlighet og høflighet, det MÅ man være konsekvent med. Men hvilke klær de skal gå i, hva de skal spise etc. Det blir virkelig å lage problemer for en selv for i enkelte situasjoner MÅ man håndheve disse "reglene". Eksemplet som hovedinnlegger nevner er jo et godt eksempel på det, hvor barnet får en konflikt mellom høflighet (vise takknemlighet) og mors ide om at han IKKE får gå med slike klær.

 

Føler dere at dere allerede NÅ må sette regler for hva barna skal kle seg i om 3 år??

[Stratos med 3 barn]

Slike kampsaker har ikke jeg! hva han har på seg i oppveksten har fint lite med hva han kler seg i som voksen. Tror alle vennene mine er et eks på det! Grorudpalme, Ball genser, hullete olabukser osv

 

Her i huset tar vi de store kampene som nei til narkotika, vold osv! Utover det skal høfflighet bli endal av hverdagen

[* 5 om dagen *]

jeg tror 90% av folks "kampsaker" er en saga blott, når barna har fylt feks 18 år.

Det blir glemt.

Alle punktene er nok brutt en eller flere ganger.

Jeg leste den tråden om kampsaker, og tenkte med meg selv, at her hadde det vært moro å spart på i noen år, og sett hva folk svarte på de om noen år.

Og jeg tror ikke det er mange som har opplevd ungene vokse opp, og flyttet ut, av de som er her inne.

Selvfølgelig er det lett å si ditt og datt, når de ligger i sprinkelsengen sin, og ikke kan snakke, eller komme noen vei...

 

nei, kampsakene er forskjellige her fra unge til unge, de er ikke like, så da kan heller ikke min oppdragelse av de heller være like.

[Gjest]

Spørsmålet er vel heller hva dere gjør når gutten skal i militæret??

[Himmel og hav]

Godt poeng!

[Gjest]

herregud! for et håpløst tilfelle, her går både mor og datter i camo bukser og klarer faktisk ikke se problemet ...

 

er så utrolig mange "kampsaker" som for meg virker helt håpløse.. men så har jeg vel et heeeeeeelt annet syn på oppdragelse enn de fleste...

 

 

[It's all about me]

Når han må i militærhet så har vel mamman på forhånd bestemt at han skal på sjøen. Der har de ikke camo'uniform, men ensfarget mørk blå...

[Storebror & Lillesøster]

Tenk på den gutten som ble sååå glad og så kommer mora og sier nei,fy faen sier jeg bare.

Og tenk på de som ga gaven det må jo ha vært rimelig flaut for dem også.

 

Syntes han kunne få bruke den når han var hjemme i det minste eller ut og leke.

 

Om det er noe jeg ikke liker men som jeg ser min sønn brenner for,så klarer jeg nok ikke være så stygg mot han,det fins en mellom ting da kan man møtes på halvveien og si at han får bruke dem når han er hjemme eller vi er ute og leker.

[mimmi`80 - 07 & 09]

jeg hadde ikke sagt noe på selskapet, og ikke etterpå heller. Hadde lagt buksa innerst i skapet og ikke tatt den frem med mindre han hadde spurt etter den og da hadde jeg sagt at han kan få den når de skal på skogtur eller leke etter skolen....f.eks.

 

 

[mimmi`80 - 07 & 09]

Dvs dersom dette hadde vært en prinsippsak for meg.....

[*bolla pinnsvin*]

Jeg synes man bør gape høyt og svelge etter beste evne. Jeg gir ikke gutten min nugatti eller sjokade og kommer nok ikke til å kjøpe det heller (sier jeg nå, da...), men hvis han får det på skive når vi er borte, så kommer jeg ikke til å si noe.

 

Mange av disse "kampsakene" som kom fram i den andre tråden om kameler er jo egentlig ikke viktige, ei heller om ungen går med militærtrykk på klærne eller om de spiser nugatti.

 

I det lange løp er jeg storforøyd bare gutten vår blir et godt medmenneske, tro på seg selv og jeg klarer å gi han et godt kosthold og sunne vaner. Får jeg til det synes jeg at jeg virkelig har lyktes med morsgjerningen.