Anngående det å være takknemlig

[Verdens peneste gutter er mine]

Da jeg bodde hjemme hadde jeg et par venninner som var hos meg hele tiden. Men det jeg opplevde var at de aldri takket for maten, aldri takket for at de fikk være hos oss eller noe sånt. Jeg reagerer på at foreldre kan oppdra barna sine uten å lære de takknemlighet. Dette her var da vi var 15-17 år gamle og de takket aldri. Synnest det er trist fordi jeg selv hadde fått dette innprentet med morsmelka å være takknemlig for alt. Jeg takker bestandig for meg og for maten osv når jeg har vært borte og jeg tar det som en selvfølge at alle store barn og voksne skal gjøre det og gå foran de minste som et godt forbilde

[Stratos med 3 barn]

Enig! Derfor takker jeg alltid for maten når jeg lar guttungen på 1 år gå fra bordet. Takker han alltid for hjelpen om han setter på vaskemaskina etc (kan å trykke på knappen når jeg sier i fra) osv i håp om at dette blir naturlige ting for han å si