Hjertesukk...langt :(

[Plutseliten :)]

Min eks flyttet og bor langt unna med ny samboer.Som jeg har nevnt før har datteren vår ikke fått komme til dem siden nyttår.

Han har fortalt sin bror (som prøver å megle) at han er underkuet og blir manipulert.Jeg klarer desverre ikke å synes så synd på han,da han er en voksen mann som burde kunne klare å si imot.Skjønner at det kanskje ikke er så lett,men klarer alikavel ikke å tilgi det de driver med.

Han har ikke snakket med datteren siden konfirmasjonen 2 september.Jeg ser daglig hvor fortvilet og såret hun er,hvor sint og opprørt hun er.Og vi vet alle hvem som står bak dette.

Praten går på et sånt lite sted der de bor,og datteren har mange venner der,som hun selvfølgelig savner og de savner henne,og det er mange som stusser på hvorfor hun ikke kommer oppover lenger.Derfor har praten gått....og for å renvaske seg selv...har samboer til eksen diktet opp en historie, der datteren min skal ha sagt og skrevet(msn,facebook) at hun har blitt kløpet..."Og da må jo alle skjønne at hun ikke kan komme dit mere når hun setter ut sånne rykter"

Fakta er den...at min datter har aldri skrevet dette...og det vet jeg!

Hun blir helt fra seg for å få sånne ting på seg...og faren tror desverre på sin samboer,og det smerter henne mest.

Han har også sagt til broren at han ikke vil se henne mer,eller snakke med henne da han er så såret fordi han ikke ble nevn i konfirmasjonstalen hun holdt.Dette har nok blitt bra oppbacket da han kom hjem....

Han har sagt, at det hun visstnok har skrevet om klyping,har han kopi av.Datteren min har bedt om å få det....han har sagt ja...men ingenting kommer...hun har nå i flere dager sendt sms for å etterlyse det,han svarer ikke.

Jeg har også sendt han en kort mail,der jeg informerer at hun skal ha en operasjon på onsdag. Han har ikke svart på den,ikke spurt datteren for hva hun skal opereres for....

Og det siste nå...han betalte ikke siste bidrag.

Hva gjør jeg for å ikke klikke totalt,jeg blir så sint og fortvilet..og vet ikke hva jeg kan gjøre med dette...

Jeg vet jo at ingen kan tvinge far til å ha kontakt med barnet sitt...men hva kan jeg gjøre for å få han til å åpne øynene?

 

Uff...sorry for min frustrasjon....kanskje jeg kan få et eller to nyttige tips,for dette sliter på.Og det er ikke bare så lett å gi fae... heller,selv om jeg aldri så mye har lyst.

 

Vi har forresten hele familien bestilt fly, hotell og leiebil en helg i november...til der de bor.Så hun kan få møte vennene sine....det var verdt hver krone å se ansiktet hennes stråle da jeg fortalte henne det. Han vet ingenting om at vi kommer....

Og så blir det en koselig førjulstur for oss også...for det er ikke langt fra Trondheim )

[Attpåklatten :-)™]

Blir så trist av å lese dette......og jeg forstår så uendelig godt frustrasjonen og fortvilelsen din (og hennes).

 

Det vil nok ikke gjøre situasjonen annerledes uansett hva du gjør, for han er den som må få opp øynene sine....og om han er stuck i et forhold med en dominerende kvinne og feiger ut, så skjer vel ikke stort antagelig...

 

Å beskylde datteren sin for noe slikt er bare helt bak mål og viser feigheten tydelig.

 

Kan ikke gi noen råd, men tror nok det beste er å ikke forvente noe mer fra den kanten. Du er der for henne, mer får du ikke gjort. Men kanskje hun kunne ha godt av å få noen å snakke med, noen helt utenforstående som kan lytte og hjelpe henne videre. Ofte trengs det noen andre enn oss som står aller nærmest, for lojaliteten til barn er helt enorm og det kan være vanskelig for dem å utlevere den andre forelderen...

 

Kanskje prøve å ta kontakt med helsesøster på skolen der hun går i første omgang. De kan evt veilede dere videre om dere ønsker det og fortelle om tilbudene der dere bor.

 

Flott at dere tar den turen sammen!

Og ikke lag noen forventninger til henne om å møte pappaen, om han er så avvisende blir det bare ennå et slag for henne.... Men kanskje fokusere på alle vennene og at hun er fullt opp med avtaler den helgen:-)

 

Om ikke jeg kan råde deg til noe du ikke allerede har prøvd, noe du helt sikkert har, så vil jeg ihvertfall få gi deg en DIIIIGER KLEM:-)

Det er fryktelig vondt å se barna sine slite pga dumme voksne....

 

 

 

[Plutseliten :)]

Tusen takk for svar og forståelse

 

Jeg vet innerst inne at vi ikke kan forvente mer fra han...men blir så sint at jeg har lyst til å slå...hardt

Og har så lyst til å fortelle samboeren hans,som er mor selv.....hvordan det føles når barnet ens har det vondt...og det er hun som forårsaker det...

Hun sa til datteren min i fjor sommer da jeg gikk gravid..."at mamman din kommer til å bli kjempesyk av MS"n når hun har født"

Hun ble selvfølgelig livredd,ringte meg og gråt.

Da jeg skrev en mail,og ba om en forklaring på hvorfor hun sa dette,og at det ikke var akseptabelt ...svarte hun at det jeg informerte datteren min om sykdommen/svangerskap var NOE STORT SPRØYT....ja...hun skrev det med store bokstaver...

Dette er 1 historie...om hva som har vært.

 

Datteren min har vært på BUP og gått jevnlig til samtaler hos helsesøster...et flott,varmt menneske som har fått datteren min til å åpne seg.Hun ringte også far...for å veilede litt,og forklare fortvilelsen.

Jeg fikk klar beskjed om at "den unge,dumme,nyutdannede helsesøstra skjønte ingenting"

 

Når det gjelder turen....sa datteren min med en gang...jeg vil ikke møte pappa. Jeg tror nok hun innerst inne vil,men ja hun er sint.Og nei jeg lager ingen forventninger om det,han er et ikke- tema den helgen,og hun skal få masse vennetid...og gleder seg masse!

 

Klemmer tilbake

 

[Attpåklatten :-)™]

Tårene renner her nå.....stakkars jenta di......jeg kjenner det knyter seg innvendig.....

 

Jeg kan gjerne holde ham mens du slår!!!

 

Rent bortsett fra at sånne mennesker aldri kommer til å forstå hvilke sår de setter i sjelen til ungene sine....

 

At nye sambo høres ut som et skikkelig "brødhue" for så være, men det er han som er pappa som burde stille opp og være en pappa som pappaer skal..

 

Det skremmer at voksne mennesker kan oppføre seg sånn, voksne mennesker som i sin egen uvitenhet tror de gjør det beste for barna.... men som bare er i sitt eget ego.

 

Men vit, at du gjør en fantastisk innsats for henne og du vil alltid være den trygge havnen. Det er flott at hun klarer å snakke om disse vonde tingene, det er viktig. Og det er flott at helsesøster stiller opp og har samtaler med jenta di. De har godt av å ha sitt eget rom hvor ingen andre har adgang:-)

 

Du er god som gull og det er du som vil støtte henne hele livet. Din kjærlighet og støtte er mer verdt enn noe annet og dere har alltid hverandre - det er godt å vite for dere begge:-)

 

Håper dere får en fin tur sammen og at hun klarer å kose seg som en på hennes alder skal:-)

 

Så får dumme menn være dumme menn;-)

 

........og trøsten er jo at du er kvitt ham om ikke annet;-)

 

Flere DIGRE klemmer sendes avgårde:-)

[Plutseliten :)]

Desverre vil han nok aldri skjønne hva han har påført henne av sår...de eneste synlige arrene hun har,er etter to gangers så bunnløs fortvilelse at hun ikke hadde følte annen mulighet enn å få ut smerten ved å påføre seg den selv

 

Og det er som nå...hvor ting tilspisser seg,når han ikke svarer henne osv at jeg kjenner redselen for at hun ser det som eneste utvei. Selv om jeg vet at hun forteller og har blitt flinkere til å sette ord på følelsene.

 

Jeg er heldigvis trygg på meg selv og min rolle som mamma,men det er selvfølgelig ikke alltid lett å være nøytral når det blir så nært.Derfor har det vært godt å ha eksterne samtalepartnere....

 

Hun vet ikke noe om den infomailen jeg sendte han om operasjonen.....for om hun ikke hører noe fra han,så blir ikke skuffelsen så stor.Skulle han ringe,så får hun ta det som en bonus.

 

Gir han ikke lyd fra seg....så synes jeg det er ille,hun er barnet hans,og er "bare" 15 år...Og han spør ikke engang hva hun skal,er det mulig å bli så totalt fraværende pga en dame?

 

Takk for trøstende ord,du skjønner nok hvilken følelse jeg sitter med.

 

Klem

[dritgrei hei hei!]

Jeg blir fryktelig personlig engasjert av denne historien.... alt kommer tilbake, alle frustrasjoner, all sorg og all skuffelse... skuffelsen er værst.... stakkars jenta di!!!!

 

Det tar lang tid for å tafatt mann å våkne, 10 år, 15 år , 30 år... og ingen har tid til å vente på det - men det gode er at de kjenner på det, og skjønner det til gangs når det er så altfor, altfor sent.

 

Om jeg kan få trøste fineste, flinkeste datteren din med en ting, så er det noe i at sannheten varer lengst. For det er en sannhet at denne dama ikke er god, i et lite samfunn vet folk det. De snakker helt sikkert om hele situasjonen og har laget sin egen lille kortversjon av saken... Det vil si at de ryktene hun påståes å ha satt ut de vil svinne hen.......... De blir borte, og den sannheten som får leve, er sannheten om at hun nye dama er sprø. Men det tar tid, og tid er ikke den en tenåring har nok av.... uff for en drittsekk - i disse sakene så blir jeg så fortvila at jeg blir helt stum, i det ene øyeblikket har jeg lyst til å rope, men hva F.... hjelper det. Det er jo som å snakke til en blytung branndør - kald og hard, og helt uten hjerte og hjerne....

 

 

Jeg evar ikke så flink til å trøste i dag jeg plutseliten, for jeg kjenner at det koker i meg. hils jenta di fra damen med lavendeloljen og si at hun er fin!

 

god klem til dere fra meg!

[phantomet]

En stor klem sendes dere begge.

 

Jeg holder på det jeg sa da vi snakket sammen sist. Det er en forferdelig situasjon jenat er i. Mannen må jo være helt blåst i hodet, og dama hans er ikke verdt å nevne engang så smålig som hun er...

 

Heldigvis er jo du i situasjonen... Med det mener jeg at jenta er heldig som har deg. Du som er aller aller best til å se henne, ta vare på henne og gi henne det hun skal ha av kjærlighet og omsorg.

 

I det store regnestykket vil det nok vise seg at jenta di har tapt endel, men den som har tapt mest er pappaen. Han har jo tapt seg selv, sin rett på respekt, sin datter... Hva i all verden sitter en mann igjen med da?

 

Klem klem klem

[Travelmor]

Jeg har ikke ord for slik oppførsel. Blir veldig opprørt av datteren dins historie. Forstår bare ikke at en far kan gå så langt for å rettferdiggjøre at han ikke har kontakt/samvær med henne mer. Det er nesten som dere kunne politianmeldt ham for falske anklager. Særlig når han har satt ut rykter om henne der hvor de bor som er temmelig på kanten..

 

Jeg har selv en far som skulle hatt adresse på et varmt sted. Ingen kontakt. Mange skylder på kona. Det er litt enkelt synes jeg, og en aldri så liten hvilepute for den feige.

Det er og blir et overtramp mot barn som opplever dette. Ingenting kan forsvare det.

Min mor sa alltid til meg når jeg var liten og for å trøste, at slike fedre får igjen når de blir gamle og får god tid til å tenke gjennom livene sine. Det er fryktelig lenge å vente synes jeg:-) Skulle vært en gapestokk på handlesentrene lørdager for slike fedre... Eller en liste med offentliggjøring av navn på fedre som ikke ville ha samvær med barna sine.. Det er vel å gå over grensen for hva man kan gjøre i virkeligheten, men tanken er "deilig".

 

Min glede oppi det hele er den massive støtten jeg har fått fra familien rundt. Det tenker jeg også er viktig for datteren din oppi det hele, at hun beholder kontakt med familie på farens side og vennene på det stedet faren bor. Det hjelper jo dere til med nå da.

Får bare håpe at faren til din datter skjønner hva han holder på.

 

Synes at det er kjempeflott at dere tar en tur opp dit faren bor slik at hun kan få holde kontakt med vennene sine! Det betyr nok veldig mye for henne, så kan hun også få lov til å vise seg frem der og avkrefte ryktenen.

 

[Maud]

Det er ikke så mye klokt å si i en slik situasjon. Eksen din oppfører seg helt håpløst. Jeg er enig med deg i at det ikke er synd på ham fordi han eventuelt er manipulert og styrt. Uansett hvordan den nye dama hans er, er det ham som er far og som må ta ansvar for hvordan han ivaretar datteren. Eller ikke ivaretar henne...

 

Jeg tror du gjør lurt i å beskytte henne mot stadige nye avvisninger. Ikke fortelle henne at han vet at hun skal opereres osv. Jeg vet ikke om du skal gi f..., men jeg tror det er bedre både for deg å henne å innstille dere på at akkurat nå har han ikke noe å gi. Redusere håpet for å beskytte dere. Sende ham bilder, en og annen mail, julegave osv, men ikke forvente noe tilbake. Gi ham mulighet til å våkne, men ikke rope så mye for å vekke ham. Dere sliter bare ut egne stemmebånd og det kan hende at han ikke er klar for å ta ut sov-i-roene han har puttet langt inn i øregangen.

 

Andre ser hvem som oppfører seg dumt i situasjonen. Ingen legger ansvaret på en 15-åring. Det må du prøve å få datteren din til å forstå. Fortsett å ha kontakt med BUP og helsesøster, det trenger sikkert datteren din. Kjempefint med tur! Jeg tror jeg ville informert ham uten at hun vet det og se om han selv foreslår et møte. Hvis ikke, er det selvfølgelig vondt.

 

Dumme mann og stakkars jente! Stakkars mamma'n også. Stor klem.

[Karomamma]

Helledussen!!! Er det mulig?

Har ingen gode råd eller innspill, men vil bare sende deg og den fine jenta di mange gode klemmer!!!

 

Flott at dere tar en tur oppover slik at dun får hilse på vennene sine. Det sier mye om deg, synes jeg

[allerhelstNorge]

Stakkars stakkars deg og stakkars stakkars jenta di! Dumme, slemme og utrolig egoistiske ex og ny sambo. At det går an for såkalt voksne mennesker å oppføre seg sånn. Det er vannskelig å forstå... Men det skal vi kanskje ikke forsøke heller.... Vet ingen gode råd annet enn: ta godt vare på hverandre, prat og vær nær. Så kan vi jo håpe at "fars-innstinktet" en dag blir voksen og våkner opp.....

MANGE GODE OG STORE KLEMMER TIL DERE!!!!!

[Plutseliten :)]

Kjære dere kloke,fornuftige og herlige jenter!

Tusen takk for at dere er her,at dere kommer med råd,trøst og varme.

 

Trøsten min er,at en dag går det opp for han hva han har gjort.Og da er det for sent.Men sånn det ser ut nå,kan han ikke overhode innse at det han gjør er feil.

"En av livets utfordringer" "hun begynner å bli stor nå" "hun er bitter og sur for at jeg har startet et nytt liv""hun vet at jeg er glad i henne" er noe av det han forklarer det med.

Men den trøsten er for lenge til for datteren vår,og den tørker ikke bort tårene hennes....Hun sa i går kveld da dette igjen var tema..."jeg skulle ønske man kunne se noen år fremover,om hva som har skjedd"

 

Dette med at han skal få våkne sakte...uten at vi roper...det tror jeg er lurt.For jeg har innsett det,at sender jeg han informasjon som gjelder vårt felles barn...så stenger han seg bare mere inne.Og kaller det for plaging og at jeg gjør det for å gi han dårlig samvittighet.

Jeg kaller det felles foreldreansvar,og mener jeg gjør min plikt ved å sende info ang hennes helse og skolegang.

Det er minimalt som sendes,for han bryr seg tilsynelatende ikke.Men når det gjelder operasjon,mener jeg han burde informeres.Så feil man kan ta

 

Har sendt en mail nå...hvor jeg informerer at vi kommer til bygda en helg før jul.1.For at datteren skal møte vennene som hun savner,og for å vise frem lillebroren sin.2 for å hente tingene sine hun har hos dem. 3 for å oppklare de påståtte beskyldningene mot datteren vår,og treffe vennene og foreldrene ang dette.

 

Datteren får ikke vite at det er sendt,så er det opp til han om han tar initiativet til å møte henne. Ikke for å være pessimist for det kler meg ikke,men jeg har mine tvil.

Ja jeg er her for datteren min, og følger hennes opp- og nedturer,men det koster innimellom.Jeg er lei av å bruke så mye energi på noe så unødvendig støy.Men det er nå engang sånn at vi har et barn ,og det er jeg jo han evig takknemelig for

 

Heldigvis har jeg samboeren min,en stor og nær familie og vennekrets.

 

Men ingen klarer å ta bort vondten,men det hjelper å blåse ut,og bli blåst på

 

Tusen takk igjen,mange gode varme klemmer sender jeg dere

[Gjest]

Hei. Jeg har veldig lyst til å gi deg en klem!

 

Ikke for at jeg klarer å sette meg inn i hvordan du har det, men jeg har stått på sidelinjen å sett min mann bli behandlet på samme måte. Hans far stakk tidlig av med en annen kvinne og hun har på en eller annen måte klart å ødelegge forholdet mellom far og sønn. Nå er dette over 30 år siden, men dama holder på fortsatt. Og jeg ser den smerten det har voldet min kjære. Men jeg ser også hva det har gjort med min svigermor og jeg unner INGEN å gå gjennom dette.

 

Det gjør meg vondt å se at noen mennesker kan være så kalde og hjerteråe. Og at noen menn kan ha så lite "baller" og ikke stå for det de har gjort (eller laget) -

 

Trøsteklem til deg og til jenta di!

 

[Reveenka]

Kjenner jeg blir helt maktesløs av å lese dette - at det finnes så hjerteløse fedre!!!

 

Tror Maud har et godt poeng når hun råder deg / dere til å ikke forvente noe fra denne mannen.

Sett ham på lista over ikke-personer, slutt å ringe, sende meldinger og mailer. Kutt ham ut, og ikke forvent noe. Kanskje vil det ikke gå opp for fyren hva som skjer en gang, men det vil muligens bli enklere for dere å unngå skuffelser på skuffelser?

 

Man blir veldig sliten av å bruke krefter på å være sint, skuffet og bitter - og kanskje til og med hate fyren for det han gjør mot barnet sitt. Hvis han blir gjort til en persona non grata i stedet, blir han som etterhvert ikke betyr noe for dere, og som dermed heller ikke kan skuffe dere mer.

Vet ikke om dette kan fungere en gang, jeg - men vil hvertfall sende dere en diger trøsteklem!