Er dere "forelsket" i barna deres?

[Anonym bruker]

Jeg elsker min lille snuppe på snart tre mnd over alt på jord. Veldig knyttet til henne, og vanskelig for å gå fra henne. Men før fødselen hørte jeg mye snakk om at man ble "forelsket" i barnet sitt, og det er mulig jeg hadde noen forestillinger om hvordan denne følelsen skulle arte seg. Trodde jeg skulle få litt sånn adrenalinrusj av å se på henne, være sammen med henne. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det uten å bli misforstått. Forestilte meg kanskje en slags ekstatisk følelse. Men egentlig føler jeg en type ro, og så føler jeg meg ganske sliten. Ikke spesielt ekstatisk med andre ord. Hvordan har dere andre det på dette området? Som nevnt over her synes jeg det er vanskelig å gå fra henne for å gjøre noe på egenhånd - samtidig, når jeg først klarer det, kan jeg godt gjøre mine egne ting et par timer uten å¨tenke så mye på henne. Normalt?

[Anonym bruker]

jeg er "forelsket" i sønnen min. Hn er 8 mnd, vært borte fra han i 5 min. Når jeg legger han om kvelden sitter jeg å gleder meg til morningen - en ny dag sammen med han. Jeg er hekta !!

 

Var sånn med førstemann også, men der kjente jeg han med EN gang, han her føler jeg at jeg er i en bli kjent fase... hehe, jeg gransker han mere nøye, å sukk, helt skjønn.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Heisann! Jeg føler, som du sier, en ro når jeg er sammen med lillegutt. Jeg føler veldig sterkt på meg at jeg ikke er klar for å la andre enn meg selv og pappaen passe på lillegutt alene;) Føler at vi kjenner ham best og vet hva han trenger. Vil heller ikke være borte fra ham når han skal legges; har alltid vært hjemme innen leggetid, selv når jeg har jobbet litt overtid (jobber annenhver uke mens pappaen er hjemme...)... Gleder meg veldig til å komme hjem og prate med lillegutt og se smilet hans igjen etter en lang arbdag, men noen ekstatisk forelskelse kan jeg vel ikke si at det er... Føler en sterk tilknytning; et veldig sterkt bånd, men veldig annerledes enn noen forelskelse... Er litt vanskelig å forklare i grunnen. Når jeg er på jobb kan det godt gå en time eller to uten at jeg til stadighet tenker på lillegutt, så jeg tror ikke det er noe unormalt, at man kan koble litt ut innimellom når man gjør sine egne ting:)

[LisaColli]

ja det er vel helt normalt:) er jo ikke akkurat forelsket i snuppa jeg heller, men jeg smelter hver gang hun gjør noe søtt da:) disse følelsene blir sikkert sterkere når babyen utvikler seg mer og man ser en liten person. på en måte.. hehe.. feks, snuppa har så mange rare ansikt og nå har hun begynt å peke på meg å le en falsk latter. det er så søtt:) er kjempeglad i henne og liker henne best, men forelsket er kanskje feil ord å bruke, for min del

[LisaColli]

ja og når jeg har vært borte fra henne en hel dag imens jeg har vært på jobb, da er det godt å komme hjem til godjenta:) hun storgliser og er helt gira for å gi mamma litt kos:) savner henne mye da, og gruer meg fælt til hun skal begynne i barnehage.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

[Gjest]

Ja, det er jeg absolutt! Denne gangen har jeg følt den overveldende følelsen fra starten av. Jeg nyter hvert sekund jeg er med ham og føler meg faktisk forelsket.

Men jeg må innrømme at det tok sin tid med førstemann, selv om jeg var glad i henne fra første stund så måtte jeg liksom venne meg litt til tanken på at hun var min. Og da kom følelsene sterkere frem etterhvert.

[Anonym bruker]

dytter litt jeg, interessant å høre andres erfaring.

[Mamman til M&E]

Jeg har så mange følelser for gutten min at det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne :-) Det å bli mamma er det største jeg har opplevd og det skremmer meg nesten hvor sterke følelsene mine for han er. Det har også gjort meg utrolig sårbar, samtidig som jeg opplever en indre ro som flere her beskriver. Jeg visste det kom til å bli stort men hadde ikke kunne forestille meg at det kom til å bli så stort :-)

Som ei over her sier: jeg gleder meg til hver dag sammen med han og savner han vanvittig de gangene jeg har vært borte fra han noen timer.

[lemontree]

Jepps, sånn har jeg det også, ikke rusa, men forøyd og glad og tenker masse på dem. Høres normalt ut!

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jeg er stormforelska:) hehe!

 

Jeg kan sitte og beundre henne i timesvis, og bruker gjerne tiden etter at hun har sovnet til å se på bilder av henne og tenke på alt det fine vi har gjort den dagen, eventuelt ringer jeg mamma og prater om hvor fantastisk hun er.

 

Jeg har blitt helt tullete, håper det roer seg litt etterhvert for jeg klarer nesten ikke føre en normal samtale fordi jeg er så på tuppa etter bopen min..

 

Jeg har bare vært borte fra henne tre ganger da, hvorav to av disse var en kort time på legebesøk og den siste var en tur ut med ei venninne som jeg pratet med min kjære etter kort tid og fant ut at hun nektet å spise og bare gråt ( da er det jo vanskelig å koble av pg tenke på noe annet...)

[Minnimor ü]

Tror følelsen du har for ditt barn vanskelig kan sammenlignes med andre følelser, bl.a forelskelse slik man er forelsket i en kjæreste.

 

Gode følelser begge deler, men likevel forskjellig.

[Anonym bruker]

Jeg er kjempeglad i henne, men foeler enda ikke helt at hun er "min". Haapet at jeg skulle foeler vanvittig sterke foelelser med en gang men de har visst kommet etterhvert. Ville ikke beskrive det som en forelskelse, men jeg kan sitte og se paa henne/bilder av henne veeeldig lenge. Samtidig synes jeg det er helt fantastisk aa faa en time eller to for meg selv. De foelelsene noen andre her beskriver synes jeg dessverre ikke passer helt for meg ennaa. Haaper ikke det betyr noe dumt :-(

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg, anonym 0915.

Tror det er helt normalt, i hvert fall er det det i følge bøkene jeg har lest om graviditet og morskap. Kan til dels skyldes at alt er nytt og rart, man er kanskje usikker, kanskje sliten og overveldet, barnet var kanskje ikke planlagt, etc. Tror ikke det er så uvanlig for førstegangsmødre at det ikke helt går opp for en at ungen er din med det samme. Kommer nok etterhvert.

[En Prins + Prinsesse]

jaaaaaaaaaa, jeg er såååå forelsket i sønnen min!!!! her heelt hekta!!!!