Gå til innhold

Julegaver egne versus stebarn??????


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er vanlig???sambo betaler bidrag til sine barn, jeg mottar bidrag for mine - er det rettferdig å bruke like mye på julegave til mine som bor fast hos oss, som til hans som kun er her annenhver helg?

Synes det er en vanskelig problemstilling det der, dette er første jula vår sammen.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes det er naturlig å bruke omtrent like mye. Dine barn får vel også gaver fra sin far?

 

Helene

Skrevet

Jeg ville syns det vært unaturlig om hans biologiske barn fikk mindre enn dine, bare fordi de ikke bor fast hos dere.

 

Hvis situasjone hadde vært snudd, ville du gitt mer til han sine barn som bodde hos dere enn til dine egne?

Skrevet

Jeg synes at dere skal gi barna likt, eller event. det de ønsker seg. Det er vel ikke alltid nødvendig å telle kronene for å få det mest mulig rettferdig, med mindre man gir penger da.

Man tjener veldig på å være raus i tankegangen når det gjelder gaver til egne barn vs. stebarn, barnebarn vs. stebarnebarn. Jeg har tro på at det skal være rettferdig innad i huset. Altså de barna som tilhører huset enten gjennom bosted eller samvær bør få noelunde likt gjennom årene.

Jeg ville aldri gitt stebarna mine noe mindre enn mine egne barn. Ville ikke hatt det ettermælet for å si det slik. Barn legger merke til slikt.

 

Jeg har lest her inne at enkelte gir halvparten til familiens særkullsbarn eller stebarn. Argumentet er at de også får gaver hos sin andre familie. Tror egentlig det bare er stebarn/særkulls som opplever denne millimeterrettferdigheten. Tror ikke at vi gir nevøer og nieser mindre i gaver dersom noen av dem har mer familie på den andre siden av slekta enn hva de andre har.

 

 

Skrevet

Jeg er helt, helt, helt uenig med deg, Travelmor.

 

Jeg synes det ville vært mest rettferdig hvis man ble einge med mannen sin om hvor mye skal våre barn få av oss som foreldre til jul? Hvis svaret feks er 1000 kr, så blir det 1000 kr på "våre barn", og 500 kr på "mine og dine barn". Mine og dine barn får også gave av den andre forelderen. Jeg synes ikke du kan sammenlikne det med fettere og kusiner som har så-så-mye eller så-så-mye annen familie. Har du tantebarn, så gir du gave til de tantebarna uavhengig av hvor mange andre tanter barnet har. Her er det snakk om søsken, de identifiserer seg mer med sine andre søsken, enn med fetterene.

 

Hvis vi skulle gi 1000 kr både til våre barn og mine+dine barn, så kommer man jo i den situasjonen at våre barn får 1000 kr til jul, mens mine og dine barn får 2000 kr til jul (hvis de får nøyaktig det samme av sin andre forelder). Og er DET nødvendigvis så veldig rettferdig? At fordi du er skilsmissebarn, så skal du få 2000 kr av foreldrene dine til jul, men fordi du er så (i dette tilfellet) uheldig å ha samboende foreldre, så får du bare 1000 kr av foreldrene dine til jul.

 

Det jeg synes mange glemmer, er at når man er skilt, så representerer man faktisk bare den ene delen av foreldrene. Far + stemor = én forelder, Mor + stefar = den andre forelderen.

Skrevet

felles barn får langt mye dyrere gave enn stebarna!! de er jo skjelden/aldri her alikevel. felles barna er jo endel av vår familie...

hvorfor skal stebarna da ha krav på en haug med gaver, jævlig nok at vi må ut med flere tusen i mnd pga de.

samme med arv liksom, unga ser ikke faren omtrent i løpet av et liv,men når han stryker med -ja da skal de ha pengene og arven de har krav på!

 

Skrevet

Signerer på yellow over jeg.

Min mor har for øvrig planlagt julegaven til jenta til sambo i lengre tid, og den er garantert dyrere enn min!

 

Skrevet

Oioioi.. Du har litt guts når du legger inn et sånt innlegg her :)

Skrevet

Krever ikke så veldig mye guts, når det er anonymt.. ;)

 

Helene

Skrevet

Slik jeg forstår HI sitt innlegg, så har de ikke felles barn. Så akkurat som samboers barn har en annen familie (på mors side) som gir gaver, så har hennes barn en annen familie (på fars side) som de får gave fra. Så i dette tilfellet får alle barna gaver fra 2 hold. Så det jevnes nok uansett ut, tenker jeg.

 

Helene

Skrevet

Alle barna til HI er jo særkullsbarn, da er det vel helt naturlig at man gir like stor gave til alle sammen? Tror ikke barna vil klare å se det rettferdige i at noen bor fast og andre ikke, snarere tvert i mot. Barn klarer ofte å tolke bruk av penger som et tegn på kjærlighet.

 

Litt vanskeligere når det er særkulls og felles og de feirer jul sammen, og har ulike behov i forhold til utstyr og annet fordi noen også får fra mor. Den tid den sorg for meg, men jeg har tro på at det vil være mulig å snakke med stebarna om det hvis fellesbarn trenger mer påfyll fordi stebarna også får dekket noe gjennom mor. Til nå har vi samarbeidet med mor til stebarna på gaver slik at vi enten spleiser på store ting, eller bestemmer oss for en slags sum begge familier holder seg innenfor. Ikke nødvendig så klart, men har funka ganske bra her, har sluppet følelsen av at barna får mer eller mindre fra den ene forelderen. Men jeg ser likevel ikke helt for meg hvordan jeg og min mann som foreldre i vårt hus skal kunne dele ut dobbelt så mange gaver fra oss til noen av barna på julaften, mens andre får halvparten... Nåja, det vil bli såpass stor aldersforskjell på særkulls- og fellesbarn her at det forhåpentligvis løser seg selv :)

Skrevet

Harregud kvinne! Gi dem like mye!

 

Du kan ikke ta det opp en gang!

Skrevet

Tuller du?

 

Faen i barnas feil at dem har dårlige fedre for svarte!

 

Skal dem liksom føle seg enda mindre betydningsfulle !

Ydmyke dem enda mer med å drite i å gi dem likt av penger osv

 

Jeg liker ikke holdningen din!

Skrevet

Det er vel ikke slik at alle skilsmissebarn har dårlige fedre!

Skrevet

Helt enig med Tasselabb når det gjelder felles barn/ stebarn. De fleste har tross alt ikke råd til å gi alle barna alt de ønsker seg til jul. Og at stebarn skal få dobbelt så mye som fellesbarn er jo totalt urettferdig. Dessutten ville jeg jo tro at biomødre gjerne vil ha muligheten til å gi noe av det som er på ønskelista til ungen. Blir litt kipt for mor hvis far og stemor kjøper alle de gavene som står på ønskelista.

 

Sambo prøvde seg på at han skulle kjøpe til sine barn mens jeg skulle kjøpe til felles barn. Det er uaktuelt her ihvertfall. Og det er absolutt ikke noe synd på stebarnet her i huset, hun får gave fra foreldrene mine, meg, mine 4 besteforeldre og søsteren min. Vårt felles barn får ingen gaver fra biomor sin familie.

Skrevet

Når planeten går til helvete pga overforbruk, blir det temmelig søkt å holde på å snakke om stakkars barn som ikke får nok til jul, samme hvem de får det fra.

Nå har vi to barn som er små, og det er en ting jeg har lært fra familiejul, slik skal IKKE mine barn ha det! Det er total overflod av gaver og presanger, ting og enda mer ting. Sier ikke at vi ikke skal feire jul, men ting må jo litt i perspektiv, et litt annet perspektiv enn at per fikk mer enn meg til jul. Barna kan fint læres til å ha fokus på så lenge summen blir den samme er ting bra.

Vel så lenge de er store nok til å ha begrep om hva ting koster og forskjeller i pris greier de nok den også. Før det spiller det jo ikke så stor rolle, da går det jo mest på antall presanger og hvem som holder på å åpne lengst. Det bør være mulig å bruke jula litt til å gi ting som barna trenger også, ikke bare rene tilleggs presanger. Begynner å bli mer og mer for at merkeklær og sånt fint kan bli gitt som julegave som noe litt ekstra til mer vanlige klær.

Liten digresjon dette, men blir litt oppgitt av å høre på vil ha, skal ha, urettferdig diskusjonen, når faktisk ingen lider noen nød! Heller tvert i mot.

Skrevet

Godt du tar saken alvorlig da, men jeg mener heller at det er det man gjør i hverdagen som er viktigst. Jeg er oppvokst med at jeg aldri fikk noe jeg pekte på i butikken. Godteri var lørdagskveld kun og gaver og leker var kun jul og bursdag. Men når det først var julaften var det julaften. Og når det var bursdag var det bursdag. Da fikk vi mye fint :) Det var en så magisk og fantastisk dag, nettopp fordi vi ikke fikk ting i øst og vest ellers. Det skal jeg gjøre for mine barn..

 

Tror vi heller burde begynne med oss voksne og hverdagen. Tenke kollektivt og på hva vi putter i handleposene ellers... Tror ikke svaret er å ta fra barna jula med masse gaver og ønsker..

-Live-

Skrevet

Tasselabb (og dere andre anonyme med samme praksis)

 

For det første skjønner jeg ikke at mennene deres godtar å være med på å gi noen av barna sine dobbelt så mye i julegave som de andre!

En skriver at mannen hennes foreslo at han kunne kjøpe til særkullsbarna sine og hun til felles barna, Kanskje har har notert seg skeivheten? Barna gjør det i alle fall.

 

Jeg har særkullsbarn og felles barn med min mann. Jeg tror faktisk ikke han hadde vært min mann dersom han ikke ville at mine barn skulle få like mye som våre.

 

Dette med julegaver handler om relasjoner, hvem barna har et forhold til. Skilsmissebarn har flere relasjoner og får en større familie.

De barna som jeg har sammen med min mann får mindre gaver til jul og bursdager. Men det utløser ikke noe misunnelse hos dem. De registrerer det knapt. De kjenner jo ikke eksen min og kona, tante Karen eller oldemor i Bø! De har ingen relasjoner til dem og forventer heller ingen gaver der fra. Mens barn forventer like mye i gaver fra sine foreldre! Merk dere det! De har en relasjon både til sin far og mor, stemor og stefar. De ser seg ikke nødvendigvis som en halvpart her og der...vanskelig tankegang i grunnen.

Skulle vi blitt så ektreme at vi så på økonomien i dette og justert gavene til mine barn ned til halvparten av våre barn, ville vi også gitt relasjonen mellom oss og barna mine en mindre verdi enn relasjonen mellom oss og våre barn.

 

Så pass på og tenk dere godt om på hva dere holder på med! Dette legger barna garantert merke til og det får dem nok til å føle seg mindre verdt enn sine søsken.

Dersom dere har så veldig stort behov for å utjevne den økonomiske forskjellen, så putt heller den "rettferdige" halvparten i utstyr, klær og leker utenom jul og bursdager. Så blir det ikke så synlig for særkullsbarna til mannen deres. Det er faktisk ment som ett veldig godt råd!

 

Skrevet

Jeg ønsker helt sikkert ikke at ungene mine skal sitte på julaften med kalkulator og vekt for å finne ut hvem som fikk mest, for så å trekke konklusjonen om hvem som derfor er mest elsket.

Vi kan heller gi litt av hva en trenger og hva en ønsker seg, slik at alle får litt og alle blir glade, ikke la oss voksne sitte å nøre oppunder at om dere ikke gir meg mer, så betyr det at ingen vil ha meg.

Har aldri før sett sånn til de grader at ting skal være likt helt på dråpen, og heller aldri sett så materealistiske unger som stebarna mine, så opptatt av ting og kroner og øre. Ikke rart at de har etumettelig behov for ting om foreldrene gir inntrykk av at hvor mye de får, er et tegn på hvor mye de er verdt. Om dette er de vanlige holdninger som florerer blandt de voksne i samfunnet vårt, så er det ikke rart at vi kommer inn i en ustoppelig forbruksspiral, både til jul og hverdags.

Som sagt jeg ser på dem, og velger å være veldig oppmerksom på å ikke komme inn i samme duren. For jeg tror ikke en får liykkelige barn, og jeg tror heller ikke en selv blir så veldig lykkelig av dette.

Ønsker ikke å ta bort jula, men ønsker å være oppmerksom på hva den skal innholde.

  • 2 uker senere...
Skrevet

Barn er veldig opptatt av rettferdighet. Man trenger ikke akkurat kalkulator for å skjønne at det blir stor forskjell på gaver for 4000(stebarn) og 2000(fellesbarn) fra foreldrene. Pluss at i vårt tilfelle får stebarnet like mye gaver fra min familie(4besteforeldre pluss tanter, onkler, mor og far) og selvfølgelig farens familie. stebarnet får jo i tillegg gaver fra morens familie. Så her hadde det gitt mange tusen i forskjell og tro meg man trenger ikke kalkulator for å se den forskjellen..

 

Jeg mener ikke at man skal gi på krona likt og at man gjerne gir klær og ting man trenger. Det pleier vi alltid. Tror ikke barnet mitt hadde tenkt at stebarnet var mer elsket, men tror hun heller hadde reagert på at det var urettferdig. Når forskjellen blir så ekstremt stor.

 

Helt enig med at man kan tenke litt på hva jula skal inneholde. Stebarnet mitt er vant til å få det hun sutrer for i hverdagen. For henne er ikke det å få så spesielt og hennes forbruk er ekstremt høyt. Ville påstå at 90% av de tingene hun får blir ikke brukt. Mens mitt barn får aldri det hun peker på(derfor prøver hun aldri å sutre seg til noe i butikken heller). For henne er jula helt spesiell. Da får hun masse og det hun får betyr mer for henne, det bruker hun mye( Vi kjøper også ting vi vet hun vil bruke.)

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg er helt helt helt ENIG med Travelmor i denne debatten her!

 

Det finnes større problemer som bør løses (i verden og sikkert innen husets fire vegger også) enn å drive med flisespikkeri når det gjelder gaver. Det er rett og slett ikke verdt det.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...