Angående vekt.. Igjen:(

[Anonym bruker]

I dag var jeg til lege, og jeg ble veid.. Har ikke gått på vekten siden uke 14 og veide da 63,8 kilo. Startvekten var 62. Nå er jeg snart i uke 22, og vekten har gått opp til 65 kilo.. Jeg vet dette ikke er mye vektoppgang, men jeg har slitt med spirevansker tidligere, og nå ble jeg plutselig livredd for hvordan vektkurven vil gå.. Det er jo så individuelt- noen legger knapt på seg, noen går ned, og noen legger på seg masse de siste ukene..

Og dette er så farlige tanker! Merker allerede nå at jeg legger opp måltidene mine litt manisk med tanke på hva jeg kan spise og ikke spise, antall kalorier, og hvor mye jeg må trene hver dag.. og det jeg heller burde fokusere på er at jeg har en frisk og nydelig liten baby inne i magen!

Blir rett og slett forbannet på meg selv fordi jeg tenker sånn..

Føler nesten litt press for at i dag skal man gå gravid med en "ball" på magen, og skal ikke vises på resten av kroppen, og så skal man bli tynnere enn før man ble gravid etter to mnd med amming...

flere som har det sånn?

[Anonym bruker]

Du har jo ikke gått opp mye. Men jeg syns du skal snakke med jordmor eller lege fort, for tidligere spiseforstyrrede kan ofte få tilbakefall under en graviditet.

[sydilla]

enig med hun forrige. Snakk med lege din om disse tankene og de tidligere problemene. Jeg sleit med forrige gang, og merker at jeg må jobbe med meg sjøl nå også... Hadde nemlig gått opp 10 i uke 23 - men prøver å si til meg sjøl at utgangspunktet var lavt. Men siden legen min er obs på dette har jeg en kanal :-) og det hjelper faktisk!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Kjenner meg veldig godt igjen.. Idealet mitt er Hollywood og ikke det "vanlige" Blir provosert av at folk sier at kroppen min kommer til å endre seg, at jeg ikke vil få tilbake figuren min etc.. Jeg er veldig bestemt på å ha en ball på magen og beholde fast rumpe, trente armer etc.. Jeg er i uke 24 nå.. Har lagt på meg 7 kilo, men har fremdeles helt normal vekt forhold til høyden min. En stund la jeg på meg 1 kg i uken.. Dette uten å spise mer enn vanlig! Nå trener jeg hver dag og passer veldig på hva jeg putter i munnen.. Føler meg slem og overfladisk som har slike tanker, men tror ikke jeg kan ha det godt med meg selv om jeg blir overvektig,, Vanskelig å prate åpent om dette med folk jeg kjenner for hører jo selv at det ikke høres helt sunt ut!

Stor trøste klem

[Gjest]

Hei!

Synes det er merkelig at du ikke får noen oppfølging på dette i svangerskapet. Hvis legen dine r klar over dette, så ville jeg nesten tro at han ikke hadde veid deg i det hele tatt...

Snakk med legen din, for slik skal det ikke være...

[Gjest]

Glemte å si lykke til )

[Axus' girlfriend]

Hei!

 

Hoff, dette var ikke noe særlig. Men du er tross alt oppmerksom på problemet, ikke dårlig bare det. Ta kontakt med legen din du og forklar problemet, slike ting er det viktig å få oppfølgen med, slik at du er i topp form når barnet ditt kommer:) De sies jo at barnet vil ta den energien den trenger fra deg under svangerskapet uansett, så den tror jeg vil ha det godt uansett, men det er like viktig at du har det godt!!

 

Jeg skjønner deg godt. Jeg tenker slik selv mange ganger, men har ikke gjort noe med det. Man merker presset fra de rundt deg!Kanskje spesielt for oss som er ung (vet ikke hvor gammel du er). Vennene mine og folk jeg går på skole sammen som er rundt 20år er veldig fokusert på det at jeg kommer til å legge på meg/ikke legge på meg, og hvor mye jeg kommer til å "slite" etter fødselen. Prøver å koste det av meg og ikke bry meg, men jeg føler at jeg har ett press liggende på meg. Sier til meg selv at disse menneskene er uvitene om hva en graviditet er, og at man faktisk også kanskje får andre prioriteringer etter en fødsel enn å streve etter den perfekte kroppen. Så nå koser jeg meg mens jeg kan, så får jeg heller tenke på vekten den tiden etter svangerskapet.

 

 

[sydilla]

sånn by the way... Det der med at man aldri får tilbake den gamle figuren sin er ikke nødvendigvis sant. Kropper forandrer seg jo med aldren, men jeg har vært mye slankere etter nr. 2 enn jeg var store deler av 20 åra (etter at spiseforstyrrelsene ga seg). Faktisk har det vært sånn at jeg har vært undervektig etter nr 2. fordi jeg ikke la på meg nok i det svangerskapet. Det er derfor legen driver å veier meg selv om hun kjenner til spisevegringa mi fra tidligere, jeg må nemlig opp de kiloene jeg mangla i tillegg for at det ikke skal bli helt gale denne gangen...

 

Problemet for oss "spisevegrere" er at vi ikke klarer å la være å bry oss om omgivelser og vekt - det er vanskelig å bli helt frisk...