Mange tanker (litt langt)

[Anonym bruker]

Har slitt med redsel for fødsel i mange år (var blant de "heldige" som så fødselsvideo på barneskolen). Allikevel har jeg vært forbausende rolig med hensyn til dette under svangerskapet og klart å legge dette til side. Men det popper jo opp inne i mellom og jeg regner med at det vil komme mer frem når fødsel nærmer seg. Jordmor ønsket at jeg skulle ta kontakt med Morgenrøden på Fredrikstad sykehus for å snakke om dette. De er spesialisert på fødselsangst. Skal dit i ettermiddag.

 

Nå har ting skjedd siden jeg fikk time der. Det er funnet en kraftig bilyd på hjertet mitt og det er snakk om en delt hjerteklaff. Hjertespesialisten vil se meg igjen før han konkluderer "om det skal gjøres noe". Hva han legger i det vet jeg ikke. Fastlegen min har de siste to gangene snakket om at keisersnitt kanskje vil være nødvendig.

 

Jeg har tidligere ikke ønsket ks til tross for redsel for å føde. Synes ikke det er mer fristende at noen skal skjære i meg mens jeg er våken rett bak forhenget. Nå begynner jeg imidlertid å bli veldig i tvil rundt hva jeg ønsker. Tenker at det er viktig at jeg vet dette i forhold til hjertespesialisten. Vil tro hans anbefaling veier tungt. Jeg er redd for at jeg skal få beskjed om at det sannsynligvis vil gå greit å føde normalt, men at ingen kan garantere noe. Det aller siste jeg vil er å få et akutt ks fordi de finner ut underveis at hjertet mitt ikke tåler belastningen. Da vil jeg heller ha et planlagt et.

 

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal snakke med jordmor på Morgenrøden om i dag siden alt er så uavklart. Vet ikke selv hva jeg ønsker, ks eller normal fødsel. Med tanke på alt som er skjedd og usikkerheten kommer til å være der for min del med tanke på normal fødsel og hjertet.

 

Noen tanker rundt dette hadde vært fint.

 

 

[Gjest]

Heisann!

 

Vil bare si at jeg føler med deg! Hvordan fant de bilyden på hjertet?? Du må da ha fått litt mer informasjon enn det??

 

[Anonym bruker]

De lyttet tilfeldigvis hos legen og da hørte de det. Men siden de ikke har konkludert i forhold til hva det har å si enda så sitter jeg her som et stort spørsmålstegn og med mange tanker rundt det hele. Virker som en evighet til neste time hos spesialist. 2 uker til.

[Gjest]

åå.. så de lyttet bare?Uff.. du er vel kjempe nervøs.. Typisk at de finner noe og så må man vente og vente i uvisshet!

 

Ville hvertfall si at jeg føler med deg!Og håper alt går bra:)

[Anonym bruker]

Spesialisten sjekket med både EKG og ultralyd og han ville ikke konkludere uten å se meg igjen...

 

Er så i tvil om hva jeg ønsker videre nå. Planlagt keisersnitt for å være trygg på at belastningen ikke blir for stor, eller vanlig fødsel.

[Supertea]

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at jeg har et annet "helseproblem". Dette gjør også at det er sterk tvil om hvorvidt jeg bør føde naturlig, eller ta keisersnitt. Tenker som du at det ikke er noe mer fristende å bli skåret i, og har grublet veldig mye på dette. Har kommet frem til at dersom legen anbefaler det, vil jeg gå for planlagt keisersnitt. Det er tross alt mye tryggere enn hastekeisersnitt. Og tenk hvis "sykdommen" min skader meg under fødselsen, slik at jeg ikke kan ta vare på barnet mitt! Da tror jeg keisersnitt er det beste av flere onder. Det er nå i allefall min tankegang.

[Anonym bruker]

Tror jeg heller samme vei som deg. Både mannen min og mamma er redde for at det skal skje noe med meg under fødsel og at de ikke vil risikere det. Tenker selvfølgelig på det jeg også. Mamma har gitt uttrykk for at hun synes det hadde vært betryggende med keisersnitt og at dersom det blir vanlig fødsel kommer hun til å være veldig nervøs før det er over.

 

Det jeg er mest redd for er at legene kommer til en "mellomkonklusjon" hvor de ikke sier bastant at her bør det være keisersnitt. Slik at jeg blir sittende igjen med tvilen etterpå.

[Anonym bruker]

Hei. Legen lyttet på meg i mitt første svangerskap også å fant bilyd på hjertet. Men dette var vanlig under graviditet mente legen å skulle lytte på meg igjen etter endt svangerskap. Ikke hatt noe problemer med dette siden. Så dette trenger for din del heller ikke vær noe alvorlig. Skjønner du tenker på dette, men jeg syns ikke du skal tenke det verste. Hvis du ikke har kjent noe ubehag eller har vært veldig plaget med dårlig form før svangerskapet syns jeg ikke du skal tenke det verste. Lykke lykke til. Det går nok bra skal du se