hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 #1 Skrevet 31. oktober 2007 er bare så trist i dag, vet ikke hvorfor. har så mange tanker i hodet. fødselen nærmer seg, og jeg gruer meg litt nå. er så vant til at vi har bare vår datter på 6 år. og nå skal vi plutselig bli en til i familen. er så redd for hvordan det blir. det blir nok flott, men får vel bare slike tanker nå like før. har også en mamma som er kreftsyk, og jeg savner så den friske mammaen min. som kan hjelpe meg før fødselen, og gå i butkker og handle. noen dager er hun fin i formen og kan bli med ut i butikker en liten stund. men savner så slik det var før.hun er bare 62 år, og en så pen dame. hun går på cellgift, og derfor er formen hennes så opp og ned. vet ikke om hun blir frisk ennå,for tidlig å si. så derfor triller tårene her i dag, tenker så mye på alt dette.
Allean, Fia og lillebror Skrevet 31. oktober 2007 #2 Skrevet 31. oktober 2007 Stoor trøsteklem til deg!
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 31. oktober 2007 tusen takk.koselig.
Tussa og Sofie Skrevet 31. oktober 2007 #4 Skrevet 31. oktober 2007 Uff, stakkars deg, ja det kan bli litt mye innimellom. Og klart det blir ekstra tungt når mammaen din er syk i tillegg!! Det blir helt sikkert kjempekoselig med en til i familien og 6-åringen kommer sikkert til å bli kjempestolt og flink med den lille! Sende en klem jeg....
Adriansmor med tulla Skrevet 31. oktober 2007 #5 Skrevet 31. oktober 2007 Sender deg en trøsteklem jeg åsså=) håper alt ordner seg....jeg skjønner hva du går igjennom har åsså termin i desember... høygravid og md lungebet. Har dårlig samvittighet ovenfor 7 åringen min for mamman hans er mye sliten og syk.... Og min familie er langt unna hele 80 mil og min mor plages med en hjerteklaff
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #6 Skrevet 31. oktober 2007 tusen takk alle sammen for trøstende ord, det hjelper. har bare vært så mye siden juni mnd.har ikke kunnet glede meg over graviditeten før nå. og nå er den plutselig snart over. det har gått så fort.vi gleder oss veldig nå til å se den lille.
*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :) Skrevet 31. oktober 2007 #7 Skrevet 31. oktober 2007 *Trøsteklem* Mamma er også kreftsyk, men har vært "heldig" med at hun har en mild form. Cellegift har fått kverket veldig mye på kort tid, så vi er glade for det - samtidig som tankene virrer i hodet om fremtiden.. Håper mammaen din blir frisk igjen, det er ingen som kan erstatte mammaene våre og vi trenger dem så lenge som mulig. Håper mammaen din blir frisk igjen, så dere kan gå på shopping, syns det er koselig å gå i butikker med mamma jeg og Klart det blir flott med et lite nurk, tenk så stolt storesøster blir! Og hun er jo i en fin alder, så hun kan hjelpe mammaen sin litt med den lille Må si at jeg tenker det samme selv, er litt "skremmende" å tenke på at vi snart er 4, jenta vår er så utrolig snill og grei, så vi lurer fælt på hvordan lillebror blir.. De sier jo at nr 2 blir motsatt av nr 1, hehe Ønsker deg iallefall masse lykke til, med både moren din og familieforøkelsen
*lillegulle des 07* Skrevet 31. oktober 2007 #8 Skrevet 31. oktober 2007 stoor trøste klem fra meg også!!
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #9 Skrevet 31. oktober 2007 tusen takk tweety. håper din mamma også blir helt frisk. mamma sin cellegift hjalp ikke første gangen, så nå håper vi den andre hjelper.vår datter er bare så nydelig og flink. hun blir nok en kjempeflink storesøster, og gleder seg masse.lykke til videre du også med familie og baby.
pandabjørn Skrevet 31. oktober 2007 #10 Skrevet 31. oktober 2007 Heisann Hege ikke lett å være gravid og ha en mamma som har kreft....man er mere sårbar når man er gravid også, lett å ty til tårer uten å ha en grunn også du får prøve å tenke positivt at det kommer til å gå bra med mamman din jeg har også begynt å grue meg til linnea kommer om 21 dager da jeg skal ha ks.....du har jo ikke så lenge igjen selv ser jeg.. ser at du er høygravid i morra ønsker deg lykke til både med mamman din og når jenta di kommer stor klem
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #11 Skrevet 31. oktober 2007 tusen takk s@nder og linnea. takk for trøstende ord. du har bare 21 dager igjen ja. må være rart å vite at akkurat den datoen skal du få din datter...lykke til med ks. ja i morgen er det 40 dager igjen.gruer meg ja. lykke til videre du også. klem fra hege
pandabjørn Skrevet 31. oktober 2007 #12 Skrevet 31. oktober 2007 Den dagen Linnea kommer så har jeg også navndag, tenk å få en datter akkurat på den dagen som jeg har navndag kunne jo ha vært en av de andre 364 dagene i året så det synes jeg er litt spesielt )
$ilje Skrevet 31. oktober 2007 #13 Skrevet 31. oktober 2007 Huff,høres ikke greit ut,føler med deg. Stor klem fra meg.
moir4. Skrevet 31. oktober 2007 #14 Skrevet 31. oktober 2007 "Trøsteklem" til deg..Har akkurat vært igjennomm det samme med faren min..Har vært en slitsom og tøff prosess for oss alle..Men heldigvis så ser der ut som alt går bra med han...De har erklært han frisk nå:-))) Så det finnes mange positive historier også-heldigvis..Lykke til og hold motet oppe.. Klem
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #15 Skrevet 31. oktober 2007 tusen takk alle sammen for trøstende ord. til moir3: så flott at din far har blitt frisk! håper det samme med min mor.
Gjest Skrevet 31. oktober 2007 #16 Skrevet 31. oktober 2007 Jeg skjønner hvor du kommer fra.. Mitt svangerskap har heller ikke artet seg sånn som vi håpet - dvs. svangerskapet har gått fint, men det har vært mye sykdom og triste ting i familien, som har overskygget det gledelige som skjer. Min pappa har også kreft, det er andre gangen og vi var innstilt på å vinne den kampen enda en gang. Dessverre har det ikke gått helt vår vei, og det ballet på seg med spredning, og diverse andre komplikasjoner. Jeg har hatt dager hvor jeg har vært langt, langt nede, og hvor ting har virket håpløst - men etter sånne dager, så kommer det heldigvis bedre dager, hvor ting synes lysere igjen. Plutselig kan jeg føle en enorm glede over den lille i magen og det som skjer der - plutselig kan jeg bli engstelig og trist, og få dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg til tider ikke klarer å sette stor nok pris på det verdifulle jeg har i magen. Noen ganger har jeg vært lei meg og sint, fordi jeg føler at tingene som skjer rundt meg har tatt fra meg så mye av den gode opplevelsen det skal være å gå gravid, andre ganger føler jeg meg egoistisk fordi jeg ikke klarer å balansere følelsene mine nok mellom de to ytterpunktene; det å bære frem et nytt liv, samtidig som jeg ser pappas liv svinne hen. Det blir med andre ord mange tanker og følelser, og det er ikke rart at de er ute av balanse. Med alle hormonene på toppen av det hele, så må de bli et virvar av følelser - og det er LOV å ha det sånn; alle følelsene du bærer på er virkelige, og det er naturlig at noen dager føles bedritne Det eneste som funker er å få utløp for følelsene; uansett hvor lenge man undertrykker dem - de kommer til overflaten før eller siden. Og heldigvis kan man ikke gråte i evigheter; så etter at man har lettet på trykket ser man ofte litt lysere på ting! Håper virkelig mamma´n din blir bra igjen..! God klem til deg..
hege31 desember baby.har født. Skrevet 31. oktober 2007 Forfatter #17 Skrevet 31. oktober 2007 hei pelinMedjanuarknøtt: tusen takk for alt du forteller. godt å vite at det ikke er bare jeg som har det slik.jeg synes det er veldig godt å få gråtet ut litt, for da blir det så mye bedre etterpå. det er så fælt å se en av sine nærmeste svinne hen. jeg håper din pappa blir frisk.vi får krysse fingrene og håpe på det beste begge to.man må jo bare se posetivt på ting selv om det ikke alltid er lett. lykke til videre med deg og din familie.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå