Organdonasjon - har dere tatt stilling til det?

[Har byttet nick !]

Det er en sak som kanskje ikke er så koselig å tenke på, snakke om og ta stilling til. Men det er en avgjørelse som kan redde opptil flere liv. Flere 100 nordmenn står i kø for ett nytt organ, dessverre dør mange i køen i mangel på organer.

Har dere tatt stilling til det?

[Gjest ->>-]

Ja.

[cherry coke]

Jeg har kortet med meg overalt og gitt beskjed til familien min at om det skjer noe med meg, skal organene mine doneres bort... Ganske lett å ta stilling til det, egentlig.

[balsam]

jeg bærer donorkort, og alle i familien min vet at det er det jeg ønsker....=)

håper at hvis det skulle skje noe med et av mine barn, at jeg klarer å donere noe da også, men det vet man vell kenskje ikke før man sitter der....

 

 

[Gjest]

Ja det har jeg virkelig, hos meg er det bare og ta det som eventulet skulle være brukende. Vil annbefale alle og gi beskjed til familie om at de ønsker og donere (om man ønsker det da) Sann at pårørende er klare over at det er et ønske.

[Mom2Two]

Ja, det er faktisk mange mange år siden jeg tok stilling til det. Faktisk før det var snakk om det her hjemme. Bodde nemlig i England, og der var det vanlig med donorkort.

 

Jeg har skrevet på donorkort som jeg har i lommeboka, men viktigst av alt: Jeg har informert mine nærmeste om mitt ønske (foreldre/mann). Det er nemlig de som tar den endelige avgjørelsen, og hvis ikke de vet om at du har dette ønsket, hjelper det lite.

[Mmmmmammman]

Jepp. Hele familien min er informert om at jeg vil doneres bort om det blir aktuelt. Har sagt at jeg kommer til å gjøre det samme med dem også -uten protester heldigvis:) Er veldig opptatt av å få sagt slike ting i familien, så blir det ikke spørsmål liksom. Burde være en selvsagt ting egentlig at alle er donorer. Så kan heller de som IKKE ønsker det ha et kort i lommeboka..

 

Kontroversielt forslag kanskje, men ganske sikkert livreddende..

[fleXibel]

For ikke så lenge siden var det flere tråder om akkurat det emnet her...

Jeg kan svare det samme som sist..

 

Har ikke tenkt så mye på det egentlig...

[Har byttet nick !]

Det er i utgangspunktet en privatsak om man vil bli donor eller ikke. Men om du vil vite litt mer om det (og ta stilling til det, enten den ene eller andre veien) så kan jeg anbefale deg denne linken: http://organdonasjon.no/

=)

[auro]

Ja, vi donerer bort det som kan brukes

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Jepp, jeg har gitt beskjed til familien om at mine organer skal doneres bort...Hva skal jeg m de når jeg er død? Og et annet menneske får kanskje livet i gave...d er stort..

[fleXibel]

Ok, takk..

 

[sandraaa87]

Jeg har tatt stilling til det å vil IKKE donere bort noe, ja det kan virke som jeg er helt dum i hode.. jeg takler rett og slett ikke tanken på det, ikke nå ihvertfall, kanskje om et par år så har jeg skifta mening, hvem vet.

Jeg har snakka med nærmeste familien om det, å gikk de beskjed om hvordan jeg føler for saken. Har også helt totalt angst for at noen skal skjere oppi hode mitt å sånt får å finne ut hva jeg døde av. Men der har jeg sagt at det er opp til min familie om hva de vil gjør, regner jo med at de vil vite hva jeg dør av om jeg dør helt plutselig.

 

Men all ære til de som er donor! Skulle ønske jeg også hadde klart å vært det..

 

[Har byttet nick !]

Det er er en ærlig sak å si nei. Det viktigste (syns jeg) er at det er gjennomtenkt.

[Mom2Two]

Men da regner jeg med at du heller ikke ønsker å ta imot organer fra andre om du trenger en transplantasjon for å overleve?

[sandraaa87]

Nei vet du det vet jeg faktisk ikke om jeg kommer til å gjør. Er det en ting jeg har vanskligheter å takle er det sånne ting. Har mine grunner.

 

Men kommer jeg oppi en sitvasjon der jeg kan redde en i familien ved å gi bort organer så hadde jeg ikke tvilt er jeg helt sikker på.

Men som sagt jeg har ikke noen plasser det nedskrevet at de ikke har rett til å bruke mine organer etter jeg er død, å om min familie ønsker å gi de bort så er det opp til de.

 

Det er en stor avgjørelse, å ikke alle klarer å bli det eller vil bli det.

[Marolla]

Jeg selv ønsker å være donor, men kommer ikke til å donere bort noe i min datter, med mindre hun sier selv at hun ønsker å være donor. Familien min vet at jeg ønsker å være donor.

[Gjest]

Jeg har gitt mannen min klar beskjed om at her skal det ikke doneres ei tå en gang.

 

Av den enkle grunn at jeg ikke har opplevd å bli behandlet med verdighet i live i mitt møte med helsevesenet (fødeavdelinger). Og da grøsser jeg med tanke på hvordan de ville behandlet liket mitt. Nei. Putt meg pent og pyntelig i jorda. Og dans for meg etterpå. For jeg er ei glad dame.

 

Og skulle jeg trenge et organ selv, så sier jeg ja takk med god samvittighet. Det er ikke et byttemarked dette hvor man må ha noe å bytte med for å få rett til et organ.

 

Og jeg VET at uvedkommende leker seg med lik i kjelleren på medisinsk fakultet. Og hva er den medisinske begrunnelsen for det? Man donerer sitt legeme til beste for legekunsten og vitenskap (mye mer vidtrekkende enn vanlig organdonasjon). Og hva skjer? FY SKAM DERE!

[LadyLuck &]

Jeg vil gjerne kunne "redde" noen den dagen jeg går bort, men "de nærmeste" har gitt beskjed at de ikke orer tanken på at de skal kutte i meg etter jeg er død, og om/når tiden kommer er det vel de som har siste ordet.

[Guttemamma til tusen :)]

har kortet i lommeboka:o)