Mamma hjertet mitt blør..........

[Gjest]

Mannen min var på foreldre samtale på skolen idag, jeg måtte være hjemme hos Marius som har vært syk siste dagene.

Mannen min kom hjem ganske fortvila, han hadde fått vite på skolen at gutten vår på 9 år har blitt fryktelig mobba i år. Men nå går det bedre visst nok. Verste mobberen er nærmeste naboen vår :0(

Dette er en liten skole så 4 og 5klasse går sammen. Læreren hadde slått knall hardt nedpå det da hun oppdaga det. Hun sa at gutten vår blir mobba fordi han er så fryktelig snill. Han har omsorg for mindre og yngre elever og klager aldri på noen..Derfor har han blitt en yndet hakke kylling.

NÅ forstår vi oppførselen hans hjemme i høst, oppfarende og gråt ofte, men nekta å si noe særlig.Han har nekta på at han ikke har hatt det bra på skolen..Kjenner meg så DUM, hvorfor HAR vi ikke sett bedre etter...

Nå går det visst bra, men de er veldig obs nå lærerne..

I fjor tok vi opp at han ble mobba og mange foreldre bare trakk på skuldrene og sa at deres unger mobba iallefall ikke, måtte være vår sønn som løy.De foreldra som hadde verste mobberne..Hva gjør en da??

 

Akkurat nå har jeg mest lyst å pakke gutten inn i bomull og skjerme han for hele verden...

 

Måtte bare få ut litt stim i kveld...Har mest lyst å gråte, ingen vil vel høre at barnet sitt blir plaga på skolen..Å det blir min gutt :0(

 

[Plutseliten :)]

Så vondt det må være å vite at barnet sitt,som man ønsker å beskytte for alt vondt og vanskelig, ikke har det bra.

 

Synes det er rart at skolen ikke har informert dere tidligere,men ventet til konferansetimen med å fortelle det.Bra de er obs nå ihvertfall.

 

Skremmende med foreldre som lukker øyne og ører for sånt....hvilke forbilder er de da?

 

Ønsker dere lykke til,håper gutten din får det bedre,og at han etterhvert tør å si fra...både til dere og til lærere.

 

Klem

[dritgrei hei hei!]

hei kjære idefix, mitt hjerte blør også for gutten din! Fysj og føy, og hvor blir det av de voksne?? Jeg tenker det alltid! senest i går stilte jeg akkurat det spørsmålet på dritgreigutten sin skole, for han har det ikke så greit han heller, og svaret jeg fikk var "vi kan jo ikke stå med hodet oppi hver eneste lek". Og kjenner jeg lærerstanden rett så er det lettest å takle mobbing på den måten... ta på skylapper og håpe det går over.... fryktelig rart at de har latt det pågå så lenge uten at dere har fått beskjed.

 

Jeg er veldig glad for at det har kommet opp til overflaten for deres del, nå starter jobben. Jeg har ikke så god kjenskap til mobbing, for ungene mine er så små, men det lille jeg opplever i vår hverdag nå, er nok til at jeg vet at det er en stor jobb å gjøre... fysj og føy ååååååååååå så fryktelig lei meg jeg blir av dette!

 

Dere er flinke som tar det på alvor og som vil rydde opp!!!! heia heia heia heia, flinke flinke mamman og pappan!!!

 

god klem fra

[Urtete]

Neiåneiåneiåneiånei! Stakkars lille gutten!

Men du, husk at det er vanskelig (nesten umulig) for oss mammaer og pappaer å vite hva som skjer på skolen. Hvordan kan vi vite hvordan barna har det om dagene hvis hverken barnet selv eller læreren sier noe???

 

Men uansett så er det bra at det nå er tatt tak i fra lærerne sin side. Jeg krysser fingrene for at de klarer å gjøre noe med det! Og jeg håper at de følger med i lang tid framover. For dette er tross alt et læreransvar. Jeg synes vi skal kunne FORVENTE at alle lærere er oppmerksomme på hvordan skolebarna har det om dagene. Det er en del av jobben deres.

 

Og som du sier: Hva gjør man med foreldre til mobbere som trekker på skuldrene og benekter at dette gjelder deres unger? Gurimalla, man får mest lyst til å riste dem og rope at de må få opp øynene! Sånne mennesker får en til virkelig å føle at en stanger hue i veggen...

 

Jeg har ingen gode råd til deg, men jeg sender deg en stoooor trøsteklem!! Håper inderlig at dere har lærere som er i stand til å ta tak!

Hold oss oppdatert - og få samtidig ut gørra her, det hjelper litt det!

 

Lykke til framover!

[Maud]

Jeg skjønner at du har lyst til å gråte, sånt er så vondt at tårene sitter langt fremme hos oss foreldre. Dessverre er det vanskelig å pakke ham inn i bomull og skjerme ham for verden. Han kan jo heller ikke bli der inne i bomullsslottet sitt hele livet ;-)

 

Jeg er enig med de andre i at skolen må informere med det samme når sånt oppdages. De kan ikke vente til en konferansetime, det gjør jo noe med deres tillit til dem også. Her har dere gått rundt og lurt på om det er noe galt og så har skolen unnlatt å gi dere viktig informasjon. Grrr. Fint at de i hvert fall har "tatt" det nå og at de følger med. Av og til har jeg inntrykk av at antimobbeprogrammer på skoler er mest ord på et ark og i beste fall god forebygging, men at skolene er handlingslammet når mobbingen virkelig skjer.

 

At foreldre reagerer med å beskytte sine egne barn, er vel på en måte forståelig. I hvert fall som en første reaksjon. Alle tror vel at ens egne barn er greie og at en selv har gjort en grei jobb med oppdragelsen. Når så man får vite det helt motsatte, så reagerer en med å si og tenke at det kan ikke være sant. Jeg tror dere må si ifra på nytt, prøve å få de andre foreldrene til å forstå hvordan deres gutt opplever det. Legg vekt på deres gutts opplevelse og reaksjoner og ikke på bebreidelser av det andre barnet. Ikke lett jeg vet det - det man aller helst vil er vel å vri hodet rundt på mobberen og på foreldrene som ikke tar det på alvor.

 

Gi skolen beskjed om at dere vil holdes løpende oppdaterte, helst hver uke. Krev at de gjør noe mer hvis det blir vanskelig igjen. Fra min tid i PP-tjenesten har jeg vært med på noen møter der både foreldre og barn innkalles til møter. Alvorlige møter med rektor, lærer og PPT til stede og der det blir laget konkrete planer og avtaler. Elevmekling kan også være nyttig, men kanskje ikke ved den verste mobbingen. I meklingen blir felles løsninger ofte det som står i fokus og jeg er skeptisk til at den som mobbes skal ansvarliggjøres for det som skjer.

 

Kjære deg, håper dere ikke får flere sånne vonde beskjeder. Klem

[her@]

Huff, får så vondt av gutten. Skjønner godt at du har lyst til å pakke ham inn i bomull...

 

Har ikke så mye mer å tilføye enn det de ovenfor har skrevet. Håper bare for gutten sin del at det er over nå!

[Gjest]

Tusen takk for gode og varme ord alle sammen :0) Åhh dere er gode å ha !!! Har snakka med gutten idag å han sier at han har det fint på skolen nå, men gjett om vi skal passe på ja.

drittgrei ikke noe greit å høre at gutten din også sliter, håper virkelig det ordner seg for han. Vi opplevde den holdninga i fjor, i år har han nye lærere. ikke gi dere.

 

klemmer til alle sammen, godt å få skrike ut å hyle litt her :0)

[Attpåklatten :-)™]

Uff så klart hjertet blør når man opplever dette.....

 

Godt det skjer noe og det aller viktigste - at gutten sier at han har det fint nå:-)

 

Sender varme klemmer til dere begge:-)

[Gjest]

Gråter med deg!

 

Får vondt i magen bare ved tanken. Har sett det før og det er så utrolig tøfft å stå på sidelinjen og se på! Man får lyst til å bytte plass med barna for å skåne de mest mulig, men det er jo ikke slik det fungerer..

 

Men trøsten er at du er en god mamma som står opp for sønnen din og at lærerne har tatt tak i det!

 

Klemmer til lille Marius!

[Milli Vanilli]

Uff, så trist og leit!!

Så bra at læreren tar det alvorlig, men ganske frustrerende at foreldrene ser ut til å være likholden.. Du skal bare være kjempestolt for at gutten din viser omsorg for andre, en kjempegod egenskap!!

 

Idet lange løp er det gutten din som vinner på det, og de andre er taperne, selv om er tøft når det står på!!

Ønsker dere lykke til, og håper det ordner seg

 

En stor klem til deg

[Karomamma]

Stakkars idefixgutten, det er leit å lese når de små ikke har det så godt som de burde på skolen!

Heier på deg for at du står på og følger opp, idefix!!!