Biting i barnehagen :-(

[mamman til MogM]

Avdelinga som lillesnuppa mi går i har et barn som biter. Nå har jenta mi blitt bitt 2 dager på rad og jeg er mildt sagt forbanna.

 

Første gangen var fredag i forrige uke, hvorpå jeg oppdager dette når jeg steller henne om kvelden. Ikke fått noe beskjed om dette ved henting og jeg går og er mildt sagt forbanna gjennom hele helga. Det minste man forventer er at man får beskjed når slike ting skjer...

 

Så blir hun bitt igjen mandags formiddag. Etter å ha spurt om morgenen ang. bittet fredag og fått beskjed om at de ikke vet noe om dette. Må vente til alle vakter har kommet. Jeg gir beskjed om at jeg forventer en telefon i løpet av dagen med forklaring på hva som har skjedd og hvorfor jeg ikke fikk beskjed. Har ingen fått med seg at hun ble bitt?

 

Jeg får denne telefonen, med beskjed om at hun nettopp har blitt bitt igjen. Hallo, hva skjer....? Blir mildt sagt satt ut og spør hvordan dette er mulig. Får til svar at dette er et problem de silter med, men foreldrene til denne ungen vil ikke at barnet deres skal "fotfølges" i barnehagen... Personalet er fortvilet og vet ikke helt hvordan de skal få slutt på dette. De kan jo ikke gjøre annet enn å passe på. Men når ikke engang det hjelper... De står jo rett ved siden av og barna blir bitt allikevel:-( Lynrask og utspekulert 2-åring......

 

Så jeg sa jeg forlangte at dette barnet skulle fotfølges og jeg driter en lang mars i hva foreldrene til barnet mener. Jeg mener at dette er foreldrenes problem, noe de burdte klare å hanskes med hjemme og ikke overlate til bhg å slite med...

 

Nå går jeg hver dag og venter at dette skal skje igjen og jeg studerer hver cm av ungen for å se om hun har bitemerker...

 

Noen som har slitt med samme problemet og vet hvordan man skal få slutt på denne bitingen?

 

Vil jo ikke at ungen min skal gå å ha det vondt når hun er borte fra mamman og pappan sin:-(

[ALIICE]

Dette er desverre noe som ofte skjer. Det er fryktelig fortvilende som forelder å oppleve, og like fortvilende for personalet.

Biting er det som er verst å hanskes med i bgh, for det skjer så innmari fort.

Det som er viktig er at barnet som biter får en umiddelbar reaksjon fra de voksne, slik at det skjønner at det har gjort noe galt.

Men en toåring vet som regel at han gjør noe galt når han biter, men det er jo så innmari effektiv å bite fra seg når noen kommer i veien for en=/

Synes det er bra at du stiller krav til personalet når det gjelder denne problemstillingen, men jeg er helt overbevist om at de gjør sitt beste!

 

 

Lykke til=)

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg får litt blandet føleslser når jeg leser innlegget ditt. Grunnen til det er at jeg forstår din fortvilelse, men at jeg synes du er litt hard mot foreldrene til barnet som biter. Dvs at de kan faktisk være like fortvilt som deg over at deres barn biter, men det trenger ikke å være noe galt med deres oppdragelse. Enkelte barn biter og sånn er det bare. Man må prøve å få barnet til å forstå at det er galt, men jeg tror ikke det rette er å fotfølge barnet, men å følge litt ekstra med det. Man bør prøve å snu bitingen til heller å kose med de andre barna. Og når barnet blir fortvilt, må de voksne være der og prøve å lære barnet å få utløp for sin frustrasjon på en annen måte enn å ta de andre barna.

Og en annen ting er at jeg synes ikke at gutten som biter er utspekulert, for han har det sikkert ikke godt med dette han heller.

[mamman til MogM]

Ja, jeg vet at det ikke er enkelt med barn som biter og jeg priser meg lykkelig for at det ikke er mitt barn som gjør dette.

 

Når det gjelder dette barnet er personalet på vakt hele tiden, sier de. Da jenta mi ble bitt andre gangen stod de faktisk like ved og sa "nei ikke bit, det er ikke lov, men allikevel rekker hun å gjøre det. Så å følge litt ekstra med holder ikke her.

 

Jeg syns du har en kjempefin teori om hvordan de skal gripe det an i bhg, men om det er like lett for personalet å gjennomføre er en annen ting. Det virker ikke som om de har noen gjennomtenkt plan, da de ikke forteller oss hvordan de griper situasjonen an. Skulle jo tro at de ville prøve å forklare hvordan de går fram, men alt de sier er at de følger jo godt med, men at det ikke er alltid de har muligheten til dette, f.eks. ved av og påkledning når de skal ut og inn og slike ting. Men herregud, de er da 4 voksne på avd. og en av dem må da kunne ha øynene på henne hele tiden. Skulle tro de kunne sette et personalet som tar seg spesielt av henne og følger opp hele tiden. For dette er virkelig et stort problem.

 

Så jeg skylder ikke bare på foreldrene i denne saken, de gjør sikkert sitt beste. Jeg synes faktisk ikke bhg gjør nok for å forhindre dette:-(

 

 

[Expat]

Vel, om biting hadde med tenner å gjøre så hadde jo alt vært enkelt. Som regel har det med at barnet som biter er frustrert og / eller ikke blir forstått. Så det er et utviklingssteg som må gjøres for barnet. I mellomtiden så må de andre beskyttes, og bitingen gies minst mulig oppmerksomhet ( i toårsalderen er all oppmerksomhet god oppmerksomhet!). Fortell ditt barn at dette barnet antakeligvis er lei seg og at når h*n blir sint skal din løpe vekk og la h*n være i fred.

[Gjest]

Hei!

Först vil jeg si at jeg skjönner at du blir fortvilet og irritert, du vil jo barnet ditt sitt beste :-) Men, når det er sagt synes jeg kanskje at du tar litt vel hard i.........! I vår barnehage har de det samme problemet, men med kloring. En av guttene klorer de andre barna og vår sönn har värt utsatt for dette flere ganger. Klart jeg synes synd på han, men jeg vet at personalet gjör så godt de kan for å få en slutt på dette. Her om dagen kom faktisk mamman til "kloreren" og unnskyldte sönnens oppförsel. Hun var så lei seg og jeg så hvor vondt hun hadde det og hvor pinlig hun syntes det var. Jeg har tenkt på dette i ettertid og kommet til at jeg hadde hatt det skikkelig ille hvis jeg visste at sönnen vår klorte eller bet de andre barna og jeg tror jeg hadde satt pris på å bli mött med en viss overbärenhet av de andre foreldrene.

Husk, en 2 åring har vanskelig for å uttrykke seg verbalt og det er helt normalt at de da tar til fysiske midler for å få fram det de vil. Etterhvert som dette barnet modnes, vil også denne adferden forsvinne!

 

Klem fra

 

 

[Viva_oslo]

Helt utrolig - jeg har opplevd nesten det samme, men min reaksjon var HELT forskjellig fra din!

 

Veslejenta mi er blitt bitt av ei jevnaldrende jente i barnehagen flere ganger nå i to-treårsalderen. Første gangen jeg la merke til det, hadde hun et bitt på armen - så hele tanngarden avmerket! Jeg kan ikke huske om barnehagen fortalte meg det, eller om hun selv sa det, eller begge, men det kom fram at XXX hadde bitt henne. Min reaksjon var jaja, sånt skjer. Flere ganger senere kom vesla hjem og fortalte at XXX hadde bitt henne, og hun sa "XXX biter". Jeg tenkte at dette kanskje var en situasjon der XXX ville bli kjent som "hun som biter", og forklarte veslejenta at jada, det er stygt å bite.....men hva gjorde du mot XXX da? For jeg tok det jo ikke for gitt at bittet var uprovosert.

 

Noen måneder senere kom en av personalet meg i møte og fortalte at datteren min var blitt bitt igjen, og de var veldig lei seg, hadde tatt "biteren" til side så klart... Hun hadde et voldsomt blåmerke på brystet, en stor hoven rødblå ring etter venninnas tenner! Selv hadde hun glemt hele greia, tror jeg, men vi snakket litt om det. Den kvelden tenkte jeg veldig mye på dette - men jeg reagerte altså helt annerledes enn hovedinnlegger. Det jeg begynte å tenke på, var om kanskje jenta mi oppførte seg på en eller annen irriterende eller asosial måte, slik at hun var dårlig likt av kameratene. Bekymret meg veldig over dette, og måtte ringe barnehagen neste dag! Da ble jeg heldigvis beroliget med at XXX bet alle....så det var ikke personlig mot min datter.

 

Etter dette har jeg ikke brydd meg mer med det. Om vesla sier at XXX biter og ikke får være med henne og bestevenninna å leke, prøver jeg å si at dere må være snille med hverandre, alle må være med osv....

 

Foreldrene til XXX vet at hun biter, og de ønsker jo selvsagt ikke at hun skal gjøre dette. Jeg forventer ikke at barnehagepersonalet skal klare å passe på at ungene ikke klarer å bite, klype og dytte hverandre - de har jo ikke øynene på dem hvert minutt! Men de skal gripe inn når de ser det, og det har jeg tiltro til at de gjør. Tror absolutt ikke at min lille snuppe er noe englebarn heller, men heldigvis har hun ikke vært voldelig. Det jeg derimot selv overhørte i hennes bursdag nylig, var at hun sa til XXX: "Du får ikke være med på leken!" Da tok jeg min datter fatt.....

 

Tror ikke dette er noe å lage drama av, unger kan være slemme, og de gjøre det på ulike måter. Vi voksne rundt dem må forsøke å rettlede begge parter - den som biter eller slår eller stenger noen ute må lære å være grei og ha medfølelse og omtanke, mens den som blir bitt, slått eller utestengt må lære seg hvordan man takler dette og tar makt i situasjonen....eller hva man skal si.

 

Vel - det var min erfaring og mine tanker! Helt merkelig hvor forskjellig det går an å tenke, gitt...

[*Ulrikke*]

Det er sånt som skjer, dessverre. Jeg sier ikke at det er bra eller at man bare skal akseptere det, men man kan ikke sette himmel og jord i bevegelse heller. Men JA, beskjed skulle du hatt! Men når det er sagt - hvis ingen så akkurat at hun ble bitt, og bare hørte at hun gråt (det kan skje selvom man står 10 cm unna, men bare ser feil vei akkurat da), så er det ikke sikkert at de sjekket under klærne for å se hva som hadde skjedd!

 

Det nytter heller ikke å si at foreldrene må hanskes med problemet hjemme. Mange unger biter KUN i barnehagen - og hvordan skal foreldrene klare å gjøre noe med det da??

 

Kompisen til snuppa mi ble bitt 19 ganger på noen måneder. Hun ble selvfølgelig frustrert, men man klandrer jo ikke foreldrene! Hun følte barnehagen ikke tok det på alvor, og DA blir det noe annet. Ingen foreldre vil jo at barnet skal bite!

 

Jeg er både mor til ei på straks 2 OG pedagogisk leder på en småbarnsavdeling, så jeg forstår begge sider. Jeg synes allikevel du har overreagert bittelitt.

[Anonym bruker]

Hei

 

Du skriver at dette er foreldrenes problem og at de burde klare å hanskes med dette og ikke overlate det til barnehagen.

Vel, som mor til et barn som biter, kan jeg love deg at vi gjør alt i vår makt for å få en stopp på dette. Vi bruker alle pedagogiske virkemidler som er å oppdrive.

Men, han biter enda. Det er tydelig at det er visse situasjoner som trigger dette. Språket er dårlig, og i samspill med andre barn hvor det gjerne "krangles" om leker, er dette hans måte å gjøre seg forstått på.

Helt pyton. Heldigvis er dette problemet på retur nå.

Vi er obs hele tiden, barnehagen er obs hele tiden, og det er veldig sjeldent han har klart å bite noen, for de stopper han.

I samarbeid med barnehagen er det nå flere tiltak vi skal prøve for å få en total stopp på dette.

Så jeg har nesten lyst å be deg om å tenke deg litt om før du kommer med sånne utsagn. Jeg har forferdelig dårlig samvittighet på vegne av min sønn, og er utrolig lei meg for de gangene han har bitt et barn.

Men tro meg, vi gjør alt vi kan!!!!

[Anonym bruker]

Viva-Oslo: jeg syns du har en kjemp bra holdning, og jeg liker virkelig måten du tenker på.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ønsker å få beskjed av personalet om at barnet ditt har blitt bitt, men jeg synes du reagerer veldig volsomt.

Jeg har sett begge sider da det ene barnet mitt bet mye i barnehagen. det andre barnet mitt ble bitt mye av et annet barn. Jeg har lest det lillle som finnes av faglitteratur om biting og snakket både med PPT og spesialist i barne og ungdoms psykologi ( jeg er pedagog) kan ikke si at det er en enkel løsning. Men det de "faglærte" sier er at man skal gi så lite oppmerksomhet som mulig rundt bitingen for det barnet ( små barn, ikke store der kan man prøve andre metoder) men gi barnet som blir bitt mye oppmerkosmhet. De mer negativt dette blir for barnet som biter, de mer frustrert blir barnet og kan derfor ty til å bite igjen. det blir bare en runddans.

Barnet mitt sluttet etter sommerferien da han var 2,5 år gammel. Vet ikke hvorfor han var vel blitt større.

Det er helt forferdelig å ha et barn som biter. Heldigvis er det mange oppegående foreldre som forstår at dette er noe ikke vi som foreldre ønsker at barnet skal gjøre. Dersverre er det noen foreldre som takler dette svært dårlig og regaerer med stor frustrasjon som igjen overføres til sitt eget barn. Dette gjør noe med samspillet barna mellom også. Jeg har vært med på at foreldre ikke snakker til meg lenger og trekker barnet sitt bort fra mitt "bitende" barn. Enda foreldrene er informert om at foreldre og barnehagepersonell jobber intensivt med utfordringen. Det kunne ikke falle meg inn å reagere på denne måten da barnet mitt ble bitt. Selfølgelig var det leit at gutten min ble bitt flere ganger i uken av en annen gutt, men jeg vet at han fikk god trøst og oppfølging i barnehagen.

Dette ble langt, men det vekker mange følelser for meg.

Bare noen ord til slutt: Hva med at vi alle prøver å forstå ikke dømme.

 

[Anonym bruker]

ups sorry, mye skrivefeil.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke akseptert biting av mitt barn i barnehagen. Overfor ungen ville jeg enkelt gjort dette:

 

Spurt hva skjedde da bitingen skjedde. Hva gjorde du da? Og så ville jeg sagt at biting (og evt det mitt barn gjorde av voldelige ting) ikke er lov. At man skal være snill. Og så ville jeg stoppet der.

 

Overfor barnehagen derimot. De som skal være voksne og beskytte ungene mot vold, de ville jeg satt til veggs så de skjønte alvoret. Og jeg hadde krevd det ene og det andre dersom jeg mente det var nødvendig eller barnehagen ikke tok ansvar. Og jeg ville gitt fullstendig blanke i hva de mente om mine krav og forventninger:

 

FOR UNGER SKAL OGSÅ BESKYTTES MOT VOLD. DE HAR SAMME RETT SOM OSS VOKSNE TIL Å SLIPPE VOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN SIN.

 

At unger naturlig prøver seg fram og at det skjer en del i lek, javel. Men det er vårt ansvar som voksne å sørge for at dette ikke utvikler seg slik at man skaper overgripere og offer. Voksne skal være klare "fyrtårn" mht til rett og galt. Og verge de små mot overgrep. Er det greit med vold så lenge voldsutøveren ikke er 15?

[Anonym bruker]

Ingen her inne har vel sagt at det er greit med vold i bhg?? Det er vel ingen som heller har sagt at biting er greit?

 

 

[brooklyn]

Når barn er 2 år gamle og biter hverandre i frustrasjon fordi de kanskje ikke klarer å uttrykke seg skikkelig, vil jeg IKKE kalle det for vold.

 

jeg har en sønn som ble bitt gjentatte ganger av en litt eldre jente i fjor, da han var 1.5 og hun 2.5. Hun var da litt sånn imellom alle de andre ungene i alder, og siktet seg da ut gutten vår, siden han var den nye minste gutten. Det skjedde flere ganger at de ansatte sa til oss når vi hentet at han hadde blitt bitt, men at de ikke hadde sett at det skjedde, det var en av de eldre ungene som kom løpende og sa det. de hadde lekt, hun hadde bitt han, han hadde ropt ut og lekt videre. Vi så 8 små tannemerker på ryggen hans.

 

Han går i en liten familiebarnehage med 8 barn og 2 ansatte (i snitt). De gangene vi oppdaget det selv ved leggetid fikk jeg hakeslepp og tok det opp i bhg dagen derpå, og de satte frimerke på jenten som bet gutten vår.

 

Ped leder ringte også ppt og snakket med dem om hvordan "løse " opp i en slik situasjon, og vi fikk kopi av det skrivet foreldrene til biteren fikk.

 

Nå har det gått et år, jenten er fremdeles noe aggressiv med gutten vår, men han biter nå igjen avogtil og det er jammen ikke bare bare det heller, som forelder.

 

De bhg-ansatte gjør så godt de kan, men det er jammen ikke lett å skulle se alle barna til enhver tid. avogtil kan dessverre slike ting skje.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dessverre er dette noe som skjer ofte. Og normalt klarer barnehagen og foreldrene sammen å ta tak i problemet slik at det blir kortvarig. Hadde det samme problemet i barnehagen til sønnen min. Han kom stadig hjem med bitemerker og det ble vi selvsagt kjempefrustrerte over. Men så skjedde store endringer i barnehagen og plutselig var det min sønn som bet andre. Sannsynligvis for å få oppmerksomhet slik han hadde vært vant til, men som han ikke lenger fikk fordi det var mange mindre barn som trengte det mer. Heldigvis var det kortvarig. Og nå er det en ny biter i barnehagen....

Så vær ikke for rask med å dømme andre foreldre (forutsatt at de tar det seriøst), for det kan hende at det en dag er ditt barn som biter - og det er absolutt ingen god følelse!

[Anonym bruker]

Herregud. Sorry språkbruket, men hvis du virkelig skal overreagere å tenke slik som du gjør bør du jo ikke ha barn i barnehage i det hele tatt. Da bør jo du selv verne om dine barn hjemme da, å sørge for å pakke dem godt inn i bomull, slik at de aldri opplever at noen er "vonde"mot noen.

Jeg vil aldri kalle det vold når et barn er 1-3 år å biter. Ærlig talt. Du gjorde sikkert mye rart i samme alder selv.

Biting,dytting,kloring osv, er ikke greit. Men alle barn er forksjellige, å bruker mange måter å uttrykke seg på. De som jobber i en barnehage har ansvaret for barna når de er der, å hvis ikke de klarer å følge med barna hele tiden,så er jo ikke det noe rart egentlig. Du får høre om du kan betale litt ekstra for at de skal sette en ekstra vakt på ditt barn da,for å sørge for at ikke barnet ditt bruker "vold" i barnehagen, å at ingen andre barn gjør det.

Det er IKKE greit å gjøre slikt,men ganske enkelt uungåelig i en barnehage. Slikt kan skje, å ingen mennesker er feilfri, ikke engang du.

Foreldre blir fortvilt, å personell kan ha mange VANSKELIGE barn. Som simpelthen reagerer med å bite å slikt når det blir frustrert,sint osv. Det kan være mange grunner for dette, å det er vanskelig å løse. Men hvis man har barn i barnehage må man faktisk være forberedt på at slike ting kan skje, å ikke halshugge hverken personalet eller foreldre.

Det er ofte i lek og i barnealder man lærer hvordan oppførsel som er akseptert og ikke i det sosiale liv.

Noen lærer det,noen ikke. Men gud vet at ped.folk å foreldre jammen prøver så godt de kan.

Tviler sterkt på at alle voldsmenn i dag, har bitt andre unger da de gikk i barnehagen.

Et barn som biter som barn skal ikke dømmes til å senere bli voldsmann. Ærligtalt, nå bør man begynne å tenke seg om før man skriver noe..... vær så snill. Får fnatt snart.

[Gjest thricane]

jeg har hatt en unge som biter selv, prøvde det meste av råd og tips (som ikke hjalp), det gikk over når alle tennene var ute. tror ikke en 2 åring er utspekulert når det kommer til dette, det er en spontan reaksjon, det skjer fort, og det er en del av det man opplever når man er i barnehage (spesielt småbarnsavd). forstår ikke helt hva foreldrene har nektet de som jobber der, man må jo holde øye med de så godt det lar seg gjøre uansett. og at de i barnehagen bruker det som grunn høres rart ut.

 

angående at det er foreldrenes problem, og noe de bør hanskes med hjemme, biting er jo ikke noe du legger opp til selv, eller nødvendigvis er så lett å få slutt på. et lite tips, ikke krev at folk rundt deg skal være supermennesker.

 

[Anonym bruker]

Enig med de fleste over her. Å kalle biting i bhg for vold...det er for ekstrem. Om du opplever biting og slåing på arbeidsplassen din, så kan du gjerne kalle det for vold. For vi voksne mennesker har lært at biting, slåing, dytting etc. er vold. Men hva vet vel en 2-åring??

 

Hi overdrive litt nå. Å kreve at personalet skal følge med sitt egent barn hver eneste minutt er litt for hysterisk. Det er faktisk flere andre barn der som trenger tilsyn, og ikke bare det ene spesielle barnet.

[Anonym bruker]

Biting er vold. Gjør en voksen det, er det straffbart. Gjør et lite barn det, gjør det fortsatt vondt, men barnet er ikke strafferettslig tilregnelig. Barn skal ikke ha det vondt. De skal beskyttes mot vold, uansett hvem voldsutøveren/overgriperen er. Jeg skjønner ikke logikken i å si at menneskebitt ikke er vold bare fordi det er en liten person som gjør det.

 

Det er vårt ansvar som voksne å lære barn at de ikke skal bite og slå. Og selvsagt er det umulig å oppnå at ingen barn blir bitt og slått av andre barn. MEN: Dersom man vet at det er et problem at et bestemt barn biter eller slår, ja så forventer jeg at både foreldre, barnehage og evt andre faginstanser kobles inn og aktivt gjør noe med problemet.

 

Jeg vil heller kalle det ekstremt å ikke gjøre det.

 

Og når blir bitt/slag/spark vold da? Når ungen er 15?

[Anonym bruker]

Man skal rettlede og lære barn at de ikke skal gjøre slikt.

Er fortsatt uenig i det du sier om vold. Syntes ikke det er rette måten å uttale seg på når det er snakk om småe barn.

Man kan ikke pakke ungene sine inn i bomull hele livet, å særlig ikke hvis de skal gå i en barnehage.

Er helt sikker på at de gjør så godt de kan, både foreldre og barnehage, for å sikre seg at barn ikke slår å biter osv.

Men det er ikke alltid like enkelt å følge med de, å det har jeg full forståelse for.

Syntes man kan koble inn div. innstanser når ungen er blitt så stor at det faktisk BURDE skjønne at det er galt å bite osv, eller hvis det er noe som åpenbart er galt med barnet. Men er ikke rett å sette et lite barn på 2-3 år i et søkelys, fordi man vet at det barnet pleier å bite.

Det kan faktisk gjøre problemet langt værre fordi all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet.

Man må som barnehagepersonell ha øynene åpne, å gi barnet som blir bitt oppmerksomhet isteden for barnet som utøver biting.

Mener ikke at ungene ikke skal ha beskyttelse.

Men hva med når et barn klatrer å slår seg hjemme hos deg f.eks?

Du mener ikke å si at du passer så godt på HELE tiden, at det absolutt aldri har vært mulig å falle å slå seg o.l?

Eller å brenne seg?

Å beskytte barna sine er noe vi ALLE vil til enhver tid. Men klarer vi det da?

Alle barn kan få vondt når de faller å slår seg f.eks, men drar de ikke lærdom av det da?

Min eldste var sinnsyk på å klatre HELE tiden, jeg var drit sliten av det, å også å gå rundt å vokte over at han ikke skulle gjøre det.

Han hadde mange sår her og der når han kom fra barnehagen. Han var i rundt 1,5 års alderen EKSTREMT aktiv. Så ikke egne begrensninger å slo seg i eningen. Det gjorde meg frustrert, men det var en periode åså gikk det over.

Å vet du at jeg klandret ingen av de som jobbet der for at de ikke klarte å stå parat å ta han hver gang han slo seg, for jeg så selv hvor ufattelig aktiv han var hjemme, og krevende, så jeg skjønte dem veldig godt.

Men etter alle knall og fall, og etterhvert som han ble større så sluttet han med det. Han skjønte at det å klatre øverst på klatrestativet kanskje var litt drastisk for en så liten kar som han, siden han ikke turte gå ned selv;) Luring.

Såeh, den ungen/ungene som biter,slår osv, blir enten til slutt å skjønne det, om de får den rettledningen de burde ha, og det tror jeg de gjør, men hvis de begynner å bli 4-5-6 år så burde innstanser kobles inn. Eventuelt for å utrede barnet/barna for at det kan være noe som feiler det..

 

Mor til to.

[Anonym bruker]

Sjekk denne:

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2093525.ece

 

[Anonym bruker]

Ser at flere her kaller det for "vold" når en 1-2-åring biter. Veeeel..... Nå er ikke gutten min noen biter, men seinest idag tidlig klapset han til meg i ansiktet, noe jeg/vi selvfølgelig gjør alt for at han skal lære at man IKKE må gjøre! Men hadde jeg klapset til han i ansiktet, hadde det vært vold og helt ulovlig! Jeg ser da ikke på sønnen min som en voldsutøver, selvom han både kan slå og dytte, men som et lite barn, som ikke helt har lært enkelte sosiale koder ennå! Og det jobber jeg selvfølgelig med, men noen barn er stille og "snille", andre er mere utagerende og krever kanskje en liten ekstra innsats, for å lære seg å omgås andre på en hyggelig måte.