2 år er gått......nå endelig er han med....

[g@ia er tilbake...]

Heisann

Da er jeg tilbake. For to år siden måtte jeg ta en abort. Min mann mente det var til det beste for meg (og familien), dette fordi jeg ble gravid igjen etter barn nr. 2 og var egentlig utslitt fordi nr 2 var mye syk, grein mye om nettene og min mann jobbet i nordsjøen.(Dette holt på til han var ca 2,5 år,nå er han 4 og alt er bra) Jeg var selvfølgelig helt knust - jeg ønsket å beholde dette barnet. Men forstå samtidig hva han mente...men det var helt sinnsykt tungt likevell..I to år nå har jeg "jobbet" med mannen min for et barn til. Det har vært utrolig slitsomt og for en tankeprosess med lange diskusjoner inne i hodet mitt for å overtale han..:-)I august kom han hjem fra jobb og sa at nå var han positiv til et barn til. Han mente familien betyr alt for han - vil ikke miste oss for alt i verden, og siden dette betyr så mye for meg, skal vi da prøve å se. Jeg er strålende glad. Jeg bestemte meg for å vente til november - lang historie - Han kommer hjem på fredag og da er det bare å kjøre på..

Jeg er bare så utrolig spent på om jeg blir gravid fort eller om det tar lang tid - klarer nesten ikke tenke på annet, samtidig skjønner jeg jo det at jeg ikke må stresse det..Så vi får se

 

Jeg har alltid ønsket meg tre barn og håper virkelig det skjer!!!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver, selv tok jeg en abort i 2000 altså i august for 7 år siden, men det kom av at jeg hadde nyrebekkenbetennelse og at p-piller gikk rett ut. og i tillegg hadde vi da en liten en på 4 som var høyt og lavt, men jeg håpet og trodde at vi skulle beholde den, men nei, han ønsket ikke det (det har vært netter hvor jeg har grått og grått mange netter år etter år ) så nå går jeg her og venter og håper selv på en attpåklatt. Så får vi se. Vi hadde bestilt time til sterilisering, men når den kom så ønsket han ikke å bruke timen allikevel.Den var for noen mnd.siden..