Hva synes dere .......??

[Anonym bruker]

Hva synes dere om barnefarene som gir faen i ungen sin...`? Uforståelig hvordan folk kan gi faen i noen sånn det er jo deres kjøtt å blod.. :s

 

helt på tryne spør du meg...!

[bærtæ]

På et generelt grunnlag er det vell ikke så mye jeg gidder mene om dem egentlig. De er jo i bunn og grunn noen patetiske mennesker som må ha et fattig følelsesliv. Er enig i at det er uforståelig, og de fleste kvinner og menn er nok enig med oss i det! Menn(og kvinner) som gir fan i andre enn seg selv finner en desverre, men heldigivs velger jeg å tro det er fåtallet. En kan mene mangt om lovverket ang barnefordeling, men jeg vil nok tro at de fleste kvinner og menn er enig i at pliktene bør stå i samsvar med rettighetene.

[Gjest]

jeg kan forstå det på ett vis hos noen av dem..

en mann som kjører i på tjukka, de er ikke sammen og han vil helst at hun tar abort, selv om han er helt imot det og sier han absolutt ikke vil ha barn beholder hun barnet, han er helt klar på at han ikke vil ha barn og likevel forventer hun etterpå at han skal ha noe å gjøre med en unge som er 100% uønska fra hans side og som han ikke har noe forhold til på noe måte.. DA kan jeg forstå det, han vil bare føle at dette er noe som er blitt påtvingt han.. hva hadde vi følt om noen hadde tvingt på oss ett barn vi absolutt ikke ønska oss?

men slike som var sammen med jenta eller samboer, gift osv og stikker plutselig og deretter ikke vil ha noe å gjøre med barnet/barna.. dem kan jeg ikke forstå!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Bra du hadde skrevet her ^Tiger^Puppen, for du skreiv nettopp det jeg tenkte. Og det er jo noe som gjelder kun for menn, så det er jo en situasjon jeg ikke vet hvordan er, og ikke greier å sette meg i. At det er deres eget kjøtt og blod har ikke så mye å si...finnes jo sæddonorer som helt frivillig donerer sitt arvemateriale, og på en annen side så blir jo de som har adoptert et barn like glade i det som om det hadde vært deres biologiske barn.

 

Når de har vært sammen, og det ofte i mange år, og plutselig ikke vil ha barnet lenger, det skjønner ikke...det gjelder jo både menn og kvinner, men jeg kan heller ikke sette meg inni denne situasjonen.

 

Men jeg tror at noe må ligge bak når det sistnevnte skjer...om ikke hos alle, så hos noen, og da tenker jeg at det er trist at det har blitt sånn. Hvis de f.eks. hadde fått hjelp så hadde ting vært anderledes, og de hadde brydd seg. Kanskje noen blokkerer smerten ved samlivsbruddet ved å kvitte seg med alle følelser...også kjærligheten til barna!:-/

 

De som driter i barna sine for å være plage hovedomsorgsforelderen kan jeg ikke beskrive hvor jævlige de er...da har nok barna det best uten dem i livet, tenker jeg!

[Gjest]

anonym jeg sa ikke at jeg unnskylder det, jeg sa jeg kunne FORSTÅ det!!!

enn om du hadde blitt påtvingt ett barn du absolutt ikke ville ha? prevansjon er ikke bare mannens ansvar, det er også DITT ansvar!

[så var vi 4]

Jeg skjønner det ikke, virker helt skrudd ut for meg å bare "drite i" barnet sitt.

[Snuppa!]

Jeg forstår det ikke jeg heller at noen kan gi blanke i barnet sitt. Men hvis en mann har one night stand og dama blir gravid og han ikke har noe forhold til dama og møter aldri barnet så blir det jo på en måte det samme som de som gir bort sæden sin. Hvis man skal se sånn på det.

[Gjest]

vel og slik er det ofte at ingen tenkte på å bruke prev i hetens berusede øyeblikk (bare fiktivt altså), og plutselig er det blitt barn ut av det, eller kondomen sprakk osv.. det finnes mange historier dær ute og alt er ikke bare sort og hvitt.

jeg unnskylder det ikke og sier ikke det er greit, men jeg kan FORSTÅ, selv om man burde tenkt på det før det skjer.. man er bare mennesker og uhell kan skje, sånn er det..

[Gjest]

ja barnet blir taperen, men det er ett valg kvinnen tar når hun beholder og er klar over at faren ikke ønsker barnet.. skjønner du hva jeg mener?hun går bevisst mot farens vilje og beholder ett barn han ikke er enig om å beholde, om det da går ut over barnet så er det fordi man har tatt det valget, og det er noe man bare må tåle noen ganger fordi menn får desverre ikke samme forholdet til ett barn som oss, for de har det ikke i magen og opplever den kjærligheten og nærheten, når dem attpåtil ikke ønsker å prøve å oppnå den kontakten fordi dem ikke ønsker barnet så kan jeg forstå at dem ikke vil se barnet eller forholde seg til det, men jeg unnskylder det ikke eller sier det er greit altså!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns det er bedre av en far å si "sorry, men jeg vil ikke bli pappa så beholder du så får du ta ansvaret 100% alene"

en å komme og gå som han vil, lagge trøbbel og spetakkel, såre barnet gang på gang på gang. slik som noen fedre gjør.

 

 

[Anonym bruker]

Men de fedrene som ikke har vært samme med moren, og som ikke ønsker barnet. De vil ikke ha kontakt, de bare betaler. Ungen har da aldri fått kjennskap til faren sin.

 

Så hva er forskjellen på dette, og på de som bruker sæddonor? De ungene vil aldri få muligheten til å bli kjent med pappan sin de heller..Burde det ikke vært lov og donere da eller?

 

Jeg heller unnskylder at barnefar stikke fra barna sine, som kjenner han osv.

 

Men jeg har en samboer som har et barn fra før. Dette er med ei dame som er 10 år eldre enn han. Han hadde sitti hele den kvelden og fortalt at han var ikke klar for å bli pappa. Han var full, og de endte i senga. 3 mnd. seinere så får han vite at han skal bli pappa. Han haddekun vært med henne den ene gangen, og er heller ikke av typen som puler rundt.

 

Han fikk ikke være med på og bestemme noen ting. Men han hadde sagt klart i fra før de endte i senga, at han ville ikke bli pappa. Alle vet jo hva som kan skje, men noen ganger så bare skjer ting. Å han tenkte ikke på prevensjon.

 

Han får vite av andre i byn at jenta er født. Det sårer jo også. Han fikk ikke ta del i noen ting, han skal bare betale.. Han føler seg veldig urettferdig behandlet. Så han vil ikk ha noen kontakt med noen av dem.

 

Å jeg skjønner hvorfor han tenker sånn. Men jeg har også sagt at barnet er jo helt uskyldig. Å det vet han, men han klarer det bare ikke, ikke enda. Jeg håper han vil ta kontakt, men jeg vil ikke tvinge han. Jenta har jo nå fått en halvbror, å jeg håper veldig de kan bli kjent, å at jenta hans kan få vite hvordan fantasisk pappa han er, når han får lov til og delta.

 

Jeg vet at hun dama bare var ute etter en ting den kvelden, for hun har 4 barn med 4 forskjellige fedre! I mine øyne så er det hun som er egoistisk her!

 

Dette ble langt. Men ville bare fortelle at det finnes flere sider av en sak. I disse sakene så er det kvinnen som tar det avgjørende valget. Men har en mann sagt at han ikke vil ta noe ansvar, så er det kvinnen som velger og sette barnet til verden uansett, å da må hun ta mestepartn/alt ansvar alene..

[Anonym bruker]

Han var vel mer eller mindre edru når dem snakka sammen. Så ble han vel litt full da, og glemte det. Han er et menneske!

 

Men er det bare guttas ansvar?

 

Hvorfor vil ei dame ha baby med en mann som ikke vil bli far da?? Han er i 20 åra, hun i 30 åra.. Skulle tro hun hadde litt mer i topplokket..

[Anonym bruker]

Men hva med de som bruker sæd donor da?? De barna får da heller ikke en far. Lider de barna like mye?

 

Jeg syns ikke faren skal gi faen i et barn som allerede er født. Men moren kan tenke igjennom noe av det barnefar sier. Men jeg syns det ofte virker som om moren driter i faren sine følelser. Jeg mener heller ikke at dem skal ta abort. Men komme frem til en løsning sammen. Vil ikke faren delta, så er det jo ingen som kan tvinge han. Det vil evt. ikke gjøre samværet med barnet så veldig bra uansett..

 

Men jeg tror ikke et barn som aldri har fått lov og kjenne faren sin, vil ta det sååå tungt, som et barn som har levd sammen med mamma og pappa vil gjøre. For dette barnet vet hva h*n har mistet..

 

Det er nok ikke noe særlig og bli kastet ut i et ansvar du absolutt ikke ville ha.. Det er noe vi aldri kan sette oss inn i, for vi tar det avgjørende valget..

 

[bærtæ]

Må si jeg også reagerte litt på den historien over her!

En mann som ikke ønsker kontakt med sitt eget barn er i mine øyne ikke en person jeg ville klart forelske meg i. Jeg anser det nok heller for å være det minst sjarmerende "trekket" en person kan ha.

Når det er sagt ligger det såklart historier bak de valg som tas, men personlig syns jeg at det handler om prioritering og evnen til å kunne tenke på andre. Samtidig er jeg veldig enig i at det er bedre at far trekker seg helt bort enn å skuffe barnet gang på gang med brutte avtaler.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet det.Å jeg har også sagt det til han mange ganger. De to voksne er de ansvarlige, barnet er helt uskyldig oppi dette her. Jeg har sagt at jeg syns det er synd at han ikke vil ha kontakt.

 

Men kunne hun ikke med en gang hun var blitt gravid sagt i fra på en ordentlig måte? Da hadde kanskje ting vært anerledes..Eller kunne hun ikke sagt i fra at datteren var født? Han har jo ikke fått vært med på noen ting.. Å da skjønner jeg, men en slik innstilling fra moren, at han tar avstand.. Synd at det skal være sånn, det syns jeg også..

 

Men selv om vi er jenter, så må vi jo kunne prøve og sette oss litt i mannen situasjon. Slik det høres ut her så er det bare mannen som skal tenkte på beskyttelse. At damene kan ture frem som dem vil fordi de vil ha barn. Er det rett?? Er ikke det og lure han? Er det rette måten og sette et barn til verden på? Bare være ønsker av den ene parten? Et barn skal man samarbeide om, før det blir til og etter det der født.

[:::) Frøken Velferdsrett]

et barn som ikke har møtt moren eller faren sin vil ta dette tungt. all erfaring og forskning viser dette. barnet vil sansynligvis se på den forelderen som ikke er til stede som en slaks helgen og drømme seg til han/hun. denne forelderen vil sansynligvis bli eventyrlig og perfekt i barnets hodet.

 

det fins ingen gunn god nok til ikke å ha kontakt med egene barn (med mindre man er tungt ustabil, tungt rusmisbruker osv). en mann kan ikke regne med at en dame tar abort om hun blir gravid. det er hennes kopp. å legge ansvaret over på moren ved å si at hun skal høre på far er lavmål og dårlig. om mor velger å beholde barnet er hun 100% klar over at det er hennes ansvar. det er trist men sånn er det, kan umurlig tenke meg at noen tar det valget med lett hjerte. en mor kan ikke kreve at en far tar ansvar. men samfunnet burde kreve det. vi burde sette krav til norske menn, de fleste av dem er faktisk oppegående mennesker. de kan sloss for å se sine barn om dem ønsker. ingen ting i lovverket støtter oppunder at far ikke skal ha samvær.

å gi faen er ikke greit, men alikvel bedre en og komme og gå, gang på gang.

 

hvorfor er det plutselig greit at menn er sturlige og stakkarslige med en gang det kommer til og ta ansvar for egene barn? bygge verden kan de, å det kan vi gi dem kredittfor, men med en gang er far sier "mor er vanskelig så jeg har funnet ut at det er best å lavær og se barna mine" så sier vi stakkars mann. når ble de så ynkelige, stakkarslige og svake mennesker som ikke kunne stå opp for seg selv og sine egene barn?

[bærtæ]

Kan være enig i at ting ikke ble gjort rett fra hennes side ang å la være å informere. Samtidig hadde han jo som du sier gitt klart utrykk for at han ikke ville ha barn, så det kan jo være en forståelig grunn for valget hennes. At han ikke vil ha kontakt med barnet pga at han ble utestengt fra disse tingene, synes jeg derimot er en dårlig unnskyldning. Som forelder har man et ansvar for å sørge for at barnet får en god oppvekst, og jeg kan ikke skjønne at noen vil straffe barnet for at mor oppfører seg tåpent. Skulle egentlig tro at det første til det motsatte, at en kanskje ble "redd" og ville ha kontakt for dermed å finne ut av om barnet hadde det bra. Er nok litt dumt av meg å trekke konklusjoner kun utfra det du har fortalt her men på meg virker det nesten som om faren her var på jakt etter unnskyldninger og brukte den som først datt i nesen på han!

[Anonym bruker]

Ja,det er litt dumt at du trekker konklusjoner ut i fra det jeg har fortalt. Men jeg skjønner deg jo, for jeg har jo ikke lagt ut alt her heller, å jeg må bare regne med det når jeg legger det ut her.

 

Jeg har snakka med han om det mange ganger. Han sier han vil ha kontakt, etterhvert.. Sier da til han at det vil bli vanskeligere jo lenger han venter. Hun jenta er 2,5 år nå. Noen ganger har jeg lyst å ta kontakt selv, men jeg kan jo ikke gjøre det.. Er egentlig en ganske kjip situasjon.. Ikke akkurat det jeg drømte om når jeg traff han.. Men man kan ikke styre følelsene sine..

 

Ja, det er kanskje unnskyldninger.. Men jeg skjønner at han føler det han gjør mot moren. Ja, han burde ta kontakt med barnet selv. Men som du skrev over her, så er det kanskje andre ting som spiller inn når man tar det valget man tar.

 

Jeg håper inderlig han tar kontakt. Noen ganger har jeg lyst til å gå fra han, men føler ikke det er grunn nok. På den måten så vil jeg ta fra sønnen min pappan som han kjenner så godt..

 

Å ja, jeg vet at hun jente ikke kjenner faren sin, men det er jo som sagt en annen historie..

[bærtæ]

Et barn vil skjønne at det ikke har en far så lenge det finnes menn på jorda for å si det veldig enkelt! Er da ikke bare barn som har levd med begge foreldrene som vet hva det ikke har. Om barnet vil ta det såååå tungt er svært vanskelig å si da hver situasjon og hvert barn er forskjellig.

 

[bærtæ]

Nei følelser er vanskelig styre men jeg vil bare råde deg til å fortsette å "mase" på han. Jeg har en god kompis som ikke viste om sin egen datter før hun var på alder med din samboers datter. Nå 2 år etter har de et meget godt forhold og han har hele tiden krevd sine rettigheter samtidig som han har stilt opp så mye har får lov til. Han har henne masse på samvær og planen hans er 50/50. Han var også skeptisk i begynnelsen til å ta kontakt men den daværende kjæstesten hans nesten presset han til å bli kjent med henne. Idag er det slutt og han er singel, men han sier ofte at han er henne evig takknemlig. Ingen som har kontakt med sitt eget barn angrer på det valget vil jeg tør påstå!!

Lykke til med overtalelsen;)

[Anonym bruker]

Jeg har en kamerat som har måttet lære på den harde måten.

 

I hvert forhold han har hatt - one night stands etc - har han alltid - i følge ham selv – sagt klart i fra at han ikke er klar for farsrollen og forsikret seg om at personen han datet brukte prevensjon.

Med denne holdningen har det sålangt godt bra i alle seksuelle forhold - unntatt tre, der han etterpå har klaget over at han ble lurt, at "hun sa hun brukte prevensjon", at hun skiftet mening etter at hun fant ut hun var gravid".

Han gir ikke faen i barna sine, men har endt opp i en situasjon der han aldri har bodd sammen med noen av de tre barna. Han har alltid vært en helgepappa og aldri opplevd det å ha barn med en han elsker og som han deler livet med.

Denne egoistiske, lettvinte holdningen fra hans side har ført til at han har tre barn med tre forskjellige mødre, en situasjon som gjør privatlivet hans ganske komplisert.

 

Alt dette bare fordi han har overlatt prevensjonsansvaret til andre, og trodd på lovnader som at om hun blir gravid så "tar hun abort". Noe som for mange er lett å love men vanskeligere å holde når realiteten går opp for dem.

[Anonym bruker]

Takk for det=)

 

Ingen lett situasjon.. Det kan jeg i hvertfall si. Men jeg kommer til og fortsette å mase på han. Han blir mykere og mykere for hver gang, og han skjønte mer hva han går glipp av da hans sønn ble født.

 

Så jeg håper og tror at vi snart kan finne på noe alle 4=) Syns også sønnen vår har rett til og kjenne søsteren sin..!

 

Men takk for at du tok deg tid til og lese.. Jeg heller støtter ikke de fedrene som stikker fra sine barn. Men situasjonen er ikke alltid svart/hvit..

[Gjest]

jeg kjenner en som har to barn utenfor forhold.. ene barnet har han samvær med, men det andre vil han ikke ha noe å gjøre med fordi hun lurte han angående prev og ble gravid med vilje bak ryggen hans..

han er jo glad i barnet han har samvær med og jeg har ofte reagert på at han ikke har kontakt med det andre, men på en måte kan jeg forstå det..