huff, er så fortvilet

[pigalop]

jeg er gravid, fant det ut idag. problemet er at jeg er usikker om jeg vil bære det fram. har ei ifra før på 4 år, og samboer og begge de ønsker seg søster og barn. men jeg er ikke sikker på at jeg vil det. trives godt sånn som hverdagen er nå. går videreutdanning, er ferdig til våren. har fått flere gode vennen i det siste som jeg treffer ofte og reiser på turer sammen. jeg har alltid sagt at neste skulle være planlagt og at jeg ikke skulle bo der jeg bor nå. trives ikke så godt, sliter med naboene som bor i samme hus. har ingen slektninger i nærheten så har ingen avlastning. har aldri hatt barnevakt til dattera mi her vi bor nå, så jeg og sambo har aldri vært ute sammen på kveldstid. det verste med det hele er at jeg er usikker på om at sambo er den rette for meg. er til tider betatt av andre. har time til lege imorgen

[♥2 små gull♥]

Du skriver at samboeren din ønsker barnet. Har du tenkt å dra til legen og ev. ta abort uten å si noe til han da eller? Så egoistisk kan du ikke være.

 

Ta en prat med han og fortell alle bakdelen du ser ved situasjonen, så kan dere jo prøve å finne ut hva dere kan gjøre for å bedre den. Dere kan vel flytte hvis det er det som er noe av grunnen til at du ikke vil ha barnet? Og hvis du er ferdig med utdannelse til våren så rekker du jo det før barnet blir født?

[pigalop]

han vet ikke om det ennå. dessuten er ikke han villig til å flytte. etter planen rekker jeg å bli færdig med utdannelsen, men det er jo om formen er god da. at jeg består oppgaven

[♥2 små gull♥]

Hvis det er han som ønsker barnet mest så får du si at det er kriterien for om du gjennomfører svangerskapet, at dere flytter.

 

Du kan ikke ta abort uten at han vet noe, det kommer til å henge over deg resten av livet, og det kommer hvertfall til å sette en negativ demper på et forhold som allerede ikke er det beste.

[hysterika]

Her må du bare bestemme deg. Hvis du var mi venninne, så ville jeg ganske enkelt sagt:

Skjerp deg! Slutt å drømme om andre, her er det snakk om å ta et valg. Vi kan alle bli forelska i andre selv om vi er i et forhold, men da er det om å gjøre å være bestemt, vi har tatt et valg, vi har fått barn med den vi har valgt, og da må vi stå i det valget, og vi må bestemme oss for at vi ikke skal bli forelska i andre. Sånn er det.

Når det gjelder babyen, så synes jeg ikke du har NOEN gode grunner til å ta abort. Du rekker fint å bli ferdig med utdannelsen din, barnet ditt og mannen din ønsker seg en til, dette går bra. Si til mannen din at du ikke vil bo der dere bor, det er ikke slik at bare den ene skal trives. Sett ned foten, vær bestemt.

Og, GRATULERER!! Du er gravid!

[Lilly 79]

Huff og huff...

 

Nå skal jeg fortelle deg noe som IKKE er ment for å skremme eller være slem.

 

Da datteren min var 2 år, tok jeg abort. Jeg var rett og slett ikke klar for en til. Var ikke så begeistret for barnefaren heller

 

Nå i dag 7 år senere, angrer jeg så voldsomt.

At jeg ikke bare tok meg sammen!!! Pga, den aborten, vil mest sannsynlig ikke datteren min oppleve å få søsken.

Jeg har blitt steril etter en infeksjon som mest sannsynlig oppsto etter utskrapningen, og har kjempet i 4 år for å bli mamma igjen.

 

Jeg har hatt 9 prøverørsforsøk, 2 spontanaborter, og en BUNNLØS sorg i morshjertet mitt.

 

Du er heldig, kjære deg.

Du har nå et lite frø imagen som kan bli en liten søster eller bror.

[Gjest]

Jeg er tilhenger av fri abort, men her virker det som om du er veldig usikker. Tror du kan komme til å angre hvis du tar abort nå, mens du neppe vil angre på banet du evt får..