29 dager til

[mamma tiL 1stor+2små]

så er gullgutten 1 år og jeg håper av hele mitt hjerte at jeg den dagen kan si at han skal få en liten bror eller søster.

 

Jeg har så lyst til å holde en nyfødt baby i armene om ni månder,jeg er helt babysyk altså. Vil så gjerne.tror jeg blir lei meg hvis jeg får mensen,men som min kjære sier,så er det første forsøke og det er ikke noe å ta på vei for.

 

Det er jo bare det at det er blitt utsatt så mange ganger på grunn av den dumme blodprosenten min og blodlageret,så nå er jeg helt oppslukt av å bli gravid.

 

Folk sier til meg at jeg må ta det med ro,for jo mer jeg stresser med det jo lengre tid tar det,lett for dem å si,ikke de som så sårt ønsker seg en baby nå.

 

Nei,jeg håper virkelig ikke at jeg får mensen i løpet av de første dagene.

[Anonym bruker]

Har du hørt om empati?

 

Vi er faktisk ganske mange voksne prøvere her inne som har holdt på i årevis for å få drømmen oppfylt, og så har du allerede en som ikke er året en gang og like vel "klager" over at du kommer til å bli skuffa om den ikke sitter på 1pp???!

 

Unskyld meg: Skjerp deg!

[Agne]

Huff, da, sånne resksjoner er da ikke nødvendige her inne vel? Å snakke om empati kan jeg gjerne gjøre,: det viktigste empati innebærer er jo nettopp å sette seg inn i andres følelser og være medfølende. Vi som har holdt på i mange pp har jo virkelig følt på kroppen det å bli lei oss når vi får mensen?`Da er det vel ikke så vanskelig å ha forståelse for at også en som "bare " er i 1. pp blir lei seg? Jeg synes vi må holde oss for gode til å svare slik når en eller annen av oss snakker om våre ønsker og vårt savn. Det er forferdelig å ikke bli tatt på alvor når man drister seg til å snakke om savn og sorg over å ikke bli gravid.

 

Jeg selv er nå inne i pp nr 30 og det er lenge det, jeg har alikevel full forståelse for at andre som "bare" har prøvd litt blir lei seg når de får mensen. I tillegg så synes jeg ikke det er særlig tøft å spre dårlig energi her inne og ikke stå fram med sitt eget nick. Men, det er selvfølgelig en naturlig forklaring på det? Neste gang du annonyme selv står fram med dine problemer så får du mye omsorg og støtte fra de andre her inne, for da tørr du bruke ditt eget nick?

[Anonym bruker]

Tja... Hun har jo ikke akkurat fått så mye respons på innlegget sitt, så jeg tror ikke jeg er den eneste som reagerer!

[annem-gravid:-))))]

Må bare si at jeg er enig med Agne sitt innlegg, slike negative anonyme innlegg trenger vi ikke her inne. Vi har alle lyst å bli gravid, enten vi har noen fra før eller ikke. Jeg har selv tre barn fra før men lysten på nr fire er ikke mindre av den grunn, og skuffelsen ikke mindre når mensen kommer for n't gang. Jeg er like babysyk nå som jeg var med førstemann.

Slike "jeg har det værre enn deg" utsagn, spesielt når de blir signert med anonym, skaper bare dårlig stemning og er ikke hyggelig.

Lykke til "mamma tiL en Liten og stor 1pp" og alle andre prøvere med og uten barn fra før.

[Gjest]

Lykke til mamma til en liten og stor!

Det er bra du skriver om hvordan akkurat du har det, og ikke bry deg om sleivete kommentarer.

Håper du blir gledelig overrasket!

 

Her inne må det være lov å skrive om hvordan en har det. Og anonyme bør la være å komme med slike dumme kommentarer. Det gir i hvert fall ikke folk lyst til å skrive her inne.

Denne siden er for ALLE som er over 35 år og prøver, ikke spesielt for slitere. Om en ikke tåler å lese om de som ikke har måttet prøve like lenge som en selv, så får en kanskje holde seg inne på "slitere".

 

 

[Beth]

Vi vaksne damer her inne unner ALLE å lykkast, sjøl om nokon er "frekke" nok til å snike i køen :-) Eigentleg er reaksjonen frå anonym heilt latterleg: Det er jo ikkje slik at dei (eller vi) som slit, blir noko meir gravide om andre ikkje lykkast på første forsøk. Ver optimist, du, og ikkje bry deg om anonyme feigingar. Men om det ikkje går på første forsøk, ikkje heng med nebbet for lenge. Det kjem nye sjansar neste månad.

 

Klem frå

[jenkas69]

Hei mamma til en liten og stor!

Håper du får ønsket oppfylt NÅ!

Så klart ønsker og håper man uansett hvor mange pp'er man har bak seg!

Håper ikke du tar deg nær av anonyms svar til deg. Det å fortelle om sine tanker og følelser i prøveprosessen har ikke noe med manglende empati å gjøre! Det er vel noe av det denne siden er for; dele tanker, følelser, håp... Og det er vel ikke slik at noen er mer kvalifisert til å få gjøre det enn andre...?

 

Lykke til!