Blir det feil å reise til syden uten hans barn???

[FrøkenKnallkul]

Sambo har to barn fra tidligere, sammen har vi en liten en på 3 mnd. Jeg ønsker å utnytte permisjonstiden min med å reise litt, og tenker på en sydentur til vinteren/våren. Jeg har spart penger til dette og ønsker å ha med samboer og vårt fellesbarn.

 

Sambo ønsker å vente til sommeren slik at hans to barn fra tidligere også kan bli med. Dette kunne jeg også tenke meg, men det har vi rett og slett ikke råd til! Sambo er i en vanskelig økonomisk situasjon pga forbrukslån (idiotlån som jeg kaller det for meg selv), og vi har derfor blitt enige om at han skal bruke sine feriepenger på å betale ned på noen av disse lånene. Dette er helt nødvendig for at vi skal få råd til å kjøpe oss hus, noe som vi har behov for med tre barn (krever jo ekstra plass de to som er her innimellom).

 

Jeg mener at vi må kunne leve som en familie også når hans to barn ikke er her, dvs reise litt osv. Men føler at sambo vil inkludere de to i alt vi skal gjøre, han har bl.a lovet eldstejenta at neste gang vi skal reise til syden skal de to få være med.... Føler på en måte at livet vårt hele tiden står "på vent" til de kommer.

 

Blir det helt feil at vi reiser uten de to??? Jeg har dessverre ikke økonomi til å betale for alle 4, ønsker jeg hadde det. Minsten er jo ikke noe problem, da han reiser gratis.

 

Hva tenker dere om denne situasjonen?

[Travelmor]

Jeg synes at dere tre skal reise. Kos dere og nyt den tiden som er nå: Den kommer ikke tilbake.

 

Men det som jeg synes er viktig, er at stebarna deres blir prioritert inn på den neste ferieturen dere tar til utlandet. Det kan dere også fortelle dem dersom de, eller noen andre kommer med spørsmål om hvorfor bare dere tre velger å reise alene.

[-Hengebuksvinet-]

og hadde nok aldri reist uten min egen særkullssønn. Prøv å snu litt på flisa, og tenk deg at partneren ønsket å reise uten ditt barn. Ville du reist på ferie som inkluderte barn, uten å ta han med? Dette blir kanskje litt snudd på holdet, men du vil nok føle at det er akkurat like feil å ikke inkludere et eget barn, om du har 1 eller 3 barn.

 

Selvfølgelig er det dumt at mannen din har forbrukslån, men du valgte denne mannen med uordnet økonomi og med barn. Synes det blir feil å straffe han for tidligere økonomisk dumhet, ved at hans barn ikke skal få være med på ferieturen.

 

Vi lever også et vanlig familieliv, selv om ikke alle barna er her til enhver tid. Men reiser ikke på noe så spesielt som en sydentur uten alle. Var på hotellpåske uten min særkullssønn i fjor, og da var det virkelig noe som manglet. Men med to hjem kan man ikke få med seg alt. Synes likvevel at en sydentur er noe man kan plassere på en tid der det passer alle.

[liljekonval]

Det hadde vært greit å vite hvor gamle disse barna er. Går de i barnehage eller på skolen?

 

I utgangspunktet synes jeg det er greit at dere drar uten de to andre, spesielt hvis aldersforskjellen er relativt stor. Mannen din og du fortjener litt "alenetid" med den nye babyen og den lille fortjener alenetid med dere. Som Travlemor sier kommer ikke denne tiden tilbake og den er helt spesiell.

 

Vi har også valgt å reise bort noen uker i permisjonstiden. Da gjorde vi det slik at vi dro alene med babyen den første tiden (4-5 uker) og så kom datteren til mannen min ned og var sammen med oss de siste par ukene av oppholdet. Dette har fungert utmerket og alle har vært fornøyde: vi fikk den alenetiden med babyen som var viktig for oss, og jenta fikk seg ferien og badingen som var viktig for henne.

 

Utfordringen hvis dere tar med barna hans i hele perioden er at familien "splittes" fordi det er stor aldresforskjell og ukompatible fritidsaktiviteter og at du dermed blir sittende igjen med følelsen av at denne dyrbare tiden du skulle hatt alene med mannen og babyen bare forsvant. De to eldste vil sannsyneligvis bade eller holde på med andre uteaktiviteter, mens den lille må sikkert ta det mere med ro og sove flere økter ila dagen. Da kan det fort bli slik at du blir sittende på hotellet med babyen mens pappa'n og de to eldste er i bassenget/på stranden.

 

Det er ikke lett dette her...og det er viktig at de to eldste skjønner hvorfor ting er som de er og ikke føler seg utelatt.

 

Lykke til!!

[*-*]

Jeg syns man helt fint kan reise på ferie uten alle barna iblant. Stearna mine har to hjem og dermed også dobbelt med ferier. Ikke at vi forventer at de skal være så takknemlige for det, men det kan bli litt mye med all denne reisingen også. Barn vil også skjønne at man ikke alltid kan være med på alt.

 

Når det gjelder den turen dere evt skal ta etter jul så ville jeg bare forklart barna at dette er en voksentur, det er en tur for dere to som et par. Ja, babyen er med, men det er ikke det samme, den spiser og sover bare stort sett. Hvis dere har jobb som er fleksibel kan dere også si at dere skal jobbe på turen, sitte og skrive el.

(Dere kan selvfølgelig forklare det med økonomi også, at det er for dyrt og reise med dem, men det tror jeg ikke jeg ville gjort. Barn kan lett tenke på penger som et uttrykk for kjærlighet, altså dere bruker ikke penger på dem, da er dere ikke så glad i dem.)

 

Det er også en mulighet for å rett og slett si at det er en tur dere skal på få å venne dere til å være foreldre sammen. Kanskje din mann og hans eks også var på en lignende tur når det eldste særkullsbarnet hans ble født? Si at sånne ting kan være viktig å gjøre når man akkurat har blitt foreldre sammen for første gang, man trenge å øve seg litt sammen for å bli gode foreldre, finne ut hvordan man skal gjøre ting. Det er vanlig at helt nye foreldre drar på sånne turer sammen.

 

Jeg ville uansett forsøkt å fokusere minst mulig på denne turen sammen med barna. Legg hele turen til et tidspunkt hvor de ikke skal være så mye hos dere uansett og pass på at dere og andre ikke prater noe særlig om den når de er tilstede. Ikke la dem få følelse at de går glipp av noe. Heller ikke vise masse bilder av herlige sandstrender og annet gøy til ungene når dere kom tilbake. Fortell kort og rasjonelt at dere skal være borte litt, og så snakk mer om de hyggelige tingene dere skal gjøre sammen til sommeren. Hvis det er veldig store barn som utmerket godt vet hva slags tur dere skal på, feks bade/sydentur, så er de også store nok til å skjønne at dette er en par-tur for voksne med ny baby og ikke en morsom familieferie.

 

Jeg er helt enig i det som skrives over, at hvis dere drar alle sammen så vil dere få en delt ferie hvor du sannsynligvis blir alene med babyen og mannen din aktiviserer de store. Du vil bare bli sint og bitter av det. Det kommer nok ferier for hele storfamilien senere, jeg syns dere skal unne dere denne turen.

 

Menn får slutte å ha så dårlig samvittighet! Jeg har det kjempefint sammen med mine stebarn og er veldig glad i dem, men den dagen jeg får barn skal jeg ha en liten ferie med bare babyen og mannen min. Det er første gang jeg blir mor og jeg vil trenge den roen med mann og baby. Det er ikke noe jeg kan få tilbake. Jeg tror en sånn tur vil gi overskudd og trygghet til å klare å være en god og sjenerøs stemor også.

 

Mine stebarn er med på masse fine ferieturer sammen med oss, og det vil de alltid fortsette å være. Men jeg vet at både min mann og stebarnas mor vil ha full forståelse for at det er fint for oss å ta en sånn tur alene. Stebarna blir med på neste tur. De har også fått masse ferier og hyggelige ting med oss før den nye babyen kom. Sånn er livet, alle kan heller ikke få med seg alt. Og verken jeg eller min mann er noe mindre glad i stebarna for det!!

[*-*]

Det er forresten overhodet ikke sammenlignbart at en mor ikke ville reist uten sine særkullsbarn, på samme måte som debattene om stebarn skal være i hjemmet den aller første tiden etter en fødsel ikke.

Dere mødre må forstå at vi stemødre ikke har fått barn før, dette er vår første gang. Og hele situasjonen med stebarn og ekskoner gjør sannsynligvis det meste mer stressende for oss enn det var for dere. Vi vier store deler av livet og energien vår til andres barn, og stort sett med glede og all den omsorg og energi vi kan frambringe, da må det kunne gå an å ha litt forståelse for at man kan ønske seg litt tid med sin kjære og en liten baby når man først har fått barn for første gang selv. Det handler ikke om å stenge noen ute, det handler om at vi også skal få lov til å fokusere på baby og mann en liten stund. Ingen er tjent med at nybakte mødre blir stressa og nervøse, og føler seg truet på tid med baby og mann.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange mødre ikke synes å unne stemødre dette? Jeg syns det alltid er så mye bebreidelse og skyld som deles ut hver gang nybakte eller kommende stemødre forsøker å si at de ønsker litt tid og ro med babyen og mannen alene den første tiden de kommer hjem fra sykehuset og kanskje også en liten ferietur en gang i permisjonstiden. Dette er da ikke noe farlig og sannsynligvis en god investering for alle? Er det så vanskelig å skjønne at det ikke er det samme som for en mor som allerede har hatt en eller flere babyer før?

 

Jeg er helt sikker på at de aller fleste barn skjønner dette hvis de blir forklart det på en rolig og fin måre av foreldrene sine. Og da mener jeg også at det er mødrenes ansvar å forsikre barna sine om at det overhodet ikke handler om at at pappa og stemor ikke er glad i dem hvis de drar alene på tur, voksne trenger sånne turer. Jeg tror mye av vonde følelser barn evt sitter med i forbindelse med sånne ting blir forsterket av mødre og andre som tydelig viser at de syns det er dårlig gjort av pappa og stemor å ikke ta med barna. Det er ikke dårlig gjort! og det handler ikke om at man ikke er glad i barna! Det er viktig at alle voksne rundt barna understreker dette, da vil barna få det så mye bedre selv også!

 

(forusetter selvfølgelig at barna er inkludert i familien til pappa og stemor ellers og at de ikke blir utelukket fra ferier som en regel)

 

Mye skriverier fra meg her, engasjerte dette, hehe

 

 

[Gjest]

Det som blir viktig for meg her er at pappa har lovet datteren at ved neste sydentur skal de få være med. Går han tilbake på det, får dere litt reperasjonsarbeid å gjøre. Regner også med at det er du som får skylden...

[~~DoraDora~~]

Klart dere kan dra til syden uten samværsbarna, når de ikke er hos dere. Sånn kommer til å skje i fremtiden også...

 

I årene fremover kommer de andre barna til å dra på ferieturer med moren og stefaren, og sammen med dere innimellom. Ingen forventer at de skal være med på absolutt alt.

 

Ingen som synes deres liv skal være på "vent" til stebarna kommer heller. Hva med barnet deres da.... når de andre søskenene får turer med sin andre familie også.... skal han likssom "vente" på de andre, og aldri få dra på turer tiden de ikke er hos dere.

 

En kan ikke holde på sånn. Slik er livet for skilsmissebarn som har to familier å forholde seg til. Når de er hos den ene familien, så stopper da ikke tiden hos den andre familien....

 

Og sånn er det jammen meg for fellesbarna våre også. De må også leve med at halvsøskenene deres får oppleve det ene og det andre når de ikke er hos oss.

 

Fellesbarna må lære seg å leve med at halvsøskenene kommer til dem, og forteller om alt det spennende de opplever med familien hos mor (enten det dreier seg om ferier eller andre opplevelser). Det samme må da kunne gå motsatt vei... eller skal man ikke lære skilsmissebarn at de er som andre barn...normale?????

[-Hengebuksvinet-]

men ser det likevel som en selvfølge at særkullsbarn blir inkluderte, både i forbindelse med ferier og fødsler.

 

Tror dette har litt med hvordan familie man ønsker å ha. Enten er man en familie, eller så lever man litt seperate liv. Og det vil jo også virke inn på forholdet mellom de voksne i familien. Er man rause, og innser at kjærligheten ikke blir mindre om man deler den på mange, tror jeg man vil få et mye bedre familieliv og samliv. Å prøve å skvise ut ev stebarn, kjølner et forhold betraktelig.

 

Lykke til. Og selv om du har fått deg en mann med rotete økonomi, er dette et valg du selv har tatt. Og ikke noe barna hans skal straffes for. Selvfølgelig skal dere ha et godt familieliv også når hans barn ikke er der, men spesielle og store ting som en sydenferie, bør etter min mening inkludere alle. Hadde vært noe annet om dere tok en weekendtur til nabobyen eller på hytta.

 

 

 

 

[*-*]

hehe, jeg er kjempeglad i stebarna mine, og de føler seg definitivt inkludert i vår familie. de er en stor del av mitt liv og jeg er en stor del av deres. de gir meg mye som jeg ikke ville vært foruten. vi er faktisk er ordentlig familie vi fire, min mann, de to barna og jeg. ungene er glade, trygge og lykkelige barn. vi har vært på kjempefine ferier med dem, i norge som i utlandet og vi har vært på kjempefine ferier uten dem - det kommer vi til å fortsette med når vi får fellesbarn også der det føles naturlig. og det tror jeg det kommer til å gjøre iallfall når eventuelt nye barn er babyer eller hvis stebarna er på ferie med mor feks. vi kommer sikkert til å dra på slalomtur med stebarna alene også hvis noen kan passe nye babyer som ikke står på ski på mange år.

 

jeg mener at man må slutte å tolke på alle relative naturlige valg og avgjørelser i nyfamilier/stefamilier som diskriminering eller utskvising av stebarn. voksne i nyfamilien gjør det sammen som voksne i andre familier, de tar veloverveide og gjennomtenkete valg til beste for familien som helhet - og det inkluderer også stebarna! tror mange fra vanlige kjernefamilier ville blitt ganske overrasket hvis de visste hvor mye tid, energi og omtanke voksne i nyfamilier bruker for å passe på at alle skal ha det så godt de kan til enhver tid - og det gjelder selvfølgelig også stebarna. og stebarna får det sannsynligvis bedre i familier hvor de voksne også tar hensyn til seg selv og hverandre iblant slik at de har overskudd til alle de andre utfordringene livet byr på.

[:::) Frøken Velferdsrett]

i utgangspunktet så ser jeg INGEN ting galt med at dere reiser alene. når sønnen min skal på ferie med far (når en det blir) så har jeg tenkt til å finne på noe selv. ellers blir jeg gal av og vente på småen. det vet jeg.

 

 

det jeg ikke syns er greit er at far har lovet datra at hun skal få være med. da syns jeg far skal stå for det han har lovet. selv om det betyr at resten av familien får stå på vent litt. så får du heller snakke med far om at han ikke skal love ting som angår dere uten og ha snakket med deg først.

[Gjest]

NEI NEI og atter NEI!!!!

Du skal reise med verdens beste samvittighet! Dere skal ikke legge opp livet deres i forhold til hans x og hans barn!! Aldri! Jeg blir så provosert av å lese om disse egoistiske mannfolkene som skal ha ett bein i hver leir!

La mor som har omsorgen for barna i det daglige betale!!

Vi reiser avgårde nå, og selvsagt uten hans barn. Den gangen han ikke har vunnet i lotto, men foreslår å bruke en betydelig sum av vår felles økonomi utover det han betaler i bidrag, for å ta med seg ungene, blir jeg hjemme!! da får han reise alene med de. Vi kan ta småturer til dyreparken i Kristiansand og ha en overnatting eller to, men noe mer er jeg ikke interessert i å bruke på de. det får jammen meg være grenser. Om mor til barna betaler tilbake bidraget den måneden, så kan vi godt bruke penger på de, ikke ellers!!

[Gjest]

Du blir provosert?????? Av egoister?????

 

Du er makaløs, DU er egoist! En stor en også, les dine ord, er du klar over hva du skriver. Kanskje ikke rart du ser barna hans så lite. Snakk om å ha tøffelhelt til en type.

 

 

 

[n_baby]

Mille og meg:

 

Bonusbarna dine her jammen vært heldige med stemammaen sin. Du høres helt ufyselig ut, at man kan få seg til å skrive det du skriver her, er helt utrolig.

[ostekaka]

Synnøve F

Barna blir jo "straffet" av faren som ikke greier å styre pengene sine slik at han kan ta den ned på det han lover.

Du kan jo ikke si at det er stemor som straffer dem ved ikke å betale for dem, når ingen av deres biologiske foreldre gidder styre pengene sine godt nok til å betale sydenturen for dem.

Hadde foreldrene følt dette var viktig å prioritere så hadde de vel gjort nettopp det?

[FrøkenKnallkul]

Takk for svar alle sammen - ser at det er litt delte meninger her, vanskelig tema!

 

Men nå blir det ikke noen sydentur på noen av oss. Vi har nettopp kjøpt oss hus, så ferien får vente iallefall ett år. Så får vi se hvem som blir med

[ostekaka]

dytter denne opp til synnøve

hvem er det egentlig som straffer? er det virkelig stemor?

[ostekaka]

det tar oss jo litt inn i diskusjonen om hvor langt stemors ansvar strekker seg

[Groosalugg]

Kødder du? Dette må være det styggeste innlegget jeg har lest her inne.. Har du vurdert å finne deg en mann som ikke har barn fra før?

[*Ulrikke*]

Ser at dere har bestemt dere av andre årsaker, men jeg ville bare si at da sambo hadde pappaperm her, så dro vi to uker til Hellas med snuppa (som da var 10 mnd) UTEN mine tre stebarn.

 

De reiser bort med mora innimellom, og han så ikke noe problem med det i det hele tatt (og han er veldig glad i alle barna sine, altså). Jeg var glad for at det ikke var noe problem, for å ta med alle ungene hadde jo blitt en god del dyrere!

 

Vi har lov til å være familie når de tre er hos mamma'n sin også - og det er jeg glad for!

[stemor 2+1]

Måtte bare svar på innlegget ditt selv om det er lenge siden. Det traff meg virkelig det du beskriver, kjente meg veldig igjen i disse følelsene og meningene.

Er stemor til en 13 åring, 15 åring og en jente på 2 år. Vi fikk barn for 9 måneder siden. Jeg fødte keisersnitt(sete) og fikk også endel problem med amming på fødeavdelingen. I alle fall sa jeg til min mann, noe jeg også hadde nevnt før fødselen, at jeg ønsket at vi kunne få være litt "bare vi 3" den første tiden ca 14 dager, de kunne gjerne komme på besøk og spise middag og hilse på baby og alt men jeg følte behov for en del ro, alt var så nytt for meg. VI bor også i en liten leilighet hvor vi kun har ett rom vi oppholder oss på; kjøkken og stue i ett. Da er det vanskelig med privatliv.

Det endte faktisk opp med at dette visst nok var ett problem og den dagen jeg kom hjem fra sykehuset var faktisk en onsdag og det ble samvær som vanlig. Ammingen gikk dårlig, jeg ble stresset og uttafor. Dette sitter faktisk i meg ennå, at jeg ikke kan få forståelse for ting uten å føle meg ond eller vanskelig. Min mann er en flott kar som elsker oss alle men er redd for bråk fra eks. "har ingen ting han skulle ha sagt" sier han dersom det er noe som dukker opp..

Dette er veldig vanskelig å snakke om, og jeg føler jeg må velge mine ord med omhu for ikke å bli misforstått.

hmm

[SusyQ]

Gratulerer med huskjøp! Da løste det seg til det beste for alle parter. Jeg mener du naturligvis kan dra på ferie med bare fellesbarn, men ikke når pappaen har lovet sine barn å være med. Løftebrudd gir bare en ekstra grunn til å føle seg ekskludert fra "nyfamilien", og det må far ta på sin kappe.

[tvilling mamma 77]

må bare si at jeg er vel en dårlig mor til mine egne barn, sist år valgte vi å reise til syden me hans barn for våres var bare 11 mnd.. våres barn var hos besteforeldrene, mens vi reiste med hans barn.. å de stor koste seg .. å tror det er vikrig at de føler seg i spissen de også, for det kan jo bli litt mye baby for dem... treger litt da vi kom hjem å så hvordan mine tvillinger reagerte på oss,men de glemmer fort mens de andre husker lenge den kjekke ferien vi hadde... d handler om å gi å ta....

viktig å være til stede uansett mener nå jeg....