Første dag sammen med far

[Anonym bruker]

I dag er sønnen min på 21 mnd. alene sammen med far, for aller første gang! Jeg synest d er helt forferdelig, har sittet her å grått siden kl. 8. Har heller ikke sovet i natt, for jeg var så nervøs!

Pappan har en ny dame, som han har vært sammen med, siden jeg var gravid. Å da de var hjemme hos oss første gang, følte jeg at hun ikke likte sønnen min. Hun sa verken hei eller hade til han, trekte til seg føttene dersom han nærmet seg henne, og bare satt der å så sur ut. Synest dette var veldi ekkelt! Spesielt siden barnefar skal begynne å ha litt samvær. Vil jo at sønnen min skal føle seg elsket å ønsket sammen med dem! Hvis ikke blir det svæt vanskli for meg å overlevere han der. Huff..dette blir den lengste dagen i livet mitt!! Stakkar lillegutt! Tenk om de ikke ta ordentlig vare på han!!

[3 blå]

Kjære deg, dette kommer til å gå helt fint. Han er jo pappaen og vil kun det beste for sønnen sin. Dette med hu nye dama, så kommer sikkert det til å gå seg til også. Hun er kanskje usikker og litt redd, vet ikke hvordan hun skal takle det. Men så lenge hun får lov til å bli kjent med gutten så vil nok det også gå fint

Forstår at du er litt bekymret i dag, men dette må du faktisk lære deg til å takle. Det kommer til å gå bedre etter hvert. Lær deg å bli egoist, gjør alle de tingene du ikke kan gjøre når du har gutten hjemme hos deg. Gå på besøk, kino, kafe, drikk vin, sov lenge og NYT friheten :) Det er lov å si at det er godt når gutten er hos faren sin...det er ikke stygt å si det. Gutten min har vært hos faren sin annenhver helg siden han var 10mnd, og jeg synes de helgene er herlige Men det er desto bedre å få han hjem etter ei helg hos pappa :)

[-jenta 83-]

Tusen takk for oppmuntrende ord Det går litt bedre nå, men klarer fortsatt ikke å slappe helt av, med tanke på hvor han er og med hvem..men du har nok rett i at d går seg til. Jeg trenger tross alt fri jeg også, skal jeg klare å ta meg best muli av sønnen min. Tror det blir langt opp og fram til jeg klarer å sende han bort en hel helg..blir trist bare av å tenke på d. Men det er jo til alle sitt beste seffølgeli. Har du og barnefar allti hatt et godt samarbeid?

[Gjest]

jeg hadde prøvd å blitt litt kjent med hun dama hans jeg, da hadde du visst hvor du hadde henne å men som hun over sier det går nok bra, han vil jo det beste for sønnen sin:) skjønner godt du synes det er trist å må sende han fra deg annenhver helg, gruer meg selv helt fryktelig til det og spesielt til å må sende han til pappan annenhver jul:(

 

selv har jeg lagt meg i selen for å bli kjent med "damene" til barnefar for selv om jeg ikke akkurat er overlykkelig over at lucas en eller annen gang får en stemor så synes jeg i det minste det er greit å få kjenne dem og ha en grei tone med dem, da vet jeg i allefall hva slags dame hun er og føler meg kanskje litt tryggere i forhold til henne.... sier dem fordi han bytter damer ofte:O

[3 blå]

Vi har egentlig ikke et godt samarbeid, snakker nesten ikke sammen. Vi har kontrakt på samvær og vet når gutten skal leveres. Utenom det er det minimalt med kontakt. Jeg aner ikke hva han gjør når han er hos faren, hvem han er med, når han legger seg, hva han spiser osv... Men jeg må bare stole på at han gjør det beste for sønnen sin. Jeg vet han har fått seg ny kjæreste, men aner ikke hvem det er, han vil ikke svare på hverken meldinger eller telefon. Så igrunnen er det et vanvittig dårlig samarbeid... Jeg føler jeg gir og gir, og får ingenting tilbake.

 

Men vi har bodd sammen i 2 år, så jeg kjenner han jo, og vet han er glad i sønnen sin og vil det beste for han. Derfor klarer jeg å nyte frihelgene med gode venner og et glass vin uten å bli helt spinnvill.

Hvordan gikk det i dag da?